NRK Meny
Normal

Én bokstav kostet Mikke muligheten til å få egne barn for alltid

– Jeg tror det er veldig få som tenker over hvor spesielt det faktisk er å kunne holde ungen sin i armene, og kjenne igjen litt av seg selv. Mikke Hurri får aldri den muligheten.

Mikke Hurri med nytt og gammelt pass

Til venstre er Mikkes nye pass. Det stemmer overens med den personen han alltid har følt seg som. Til høyre er Marita. Hun har aldri Mikke identifisert seg med.

Foto: Marita Andersen / NRK

Man skulle ikke tro det. Ved første øyekast er det utenkelig. Men Mikke Hurri fra Andersdalen i Troms har ikke alltid sett ut som han gjør i dag.

Han het ikke Mikke før heller. Og han hadde en helt annen bokstav i passet sitt.

Det har vært en lang vei frem til den bokstaven han har i dag. En bokstav som forteller verden, systemet og- ikke minst- deg selv, hvem du er.

En bokstav med mye makt. For mye, mener Mikke Hurri (25).

Reisen fra F til M hadde en uerstattelig pris

Min blodsarv stopper med meg. Og det er noe som er blitt tatt fra meg, for at jeg skulle få riktig juridisk bokstav i passet. Det var selvfølgelig et valg jeg tok selv, men for å få riktig bokstav måtte jeg gjøre det.

Mikke Hurri (25)

– Jeg har gitt fra meg min genetiske arv, for å få en bokstav i passet til å stemme med hvem jeg er. Det er veldig sårt for meg. Et mye bedre alternativ hadde vært om man kunne bytte juridisk kjønn, uten å måtte kastreres, sier han til NRK.

Mann eller kvinne. Male eller female. Alternativ A) eller B). F eller M. Hvor passer du inn?

For Mikke Hurri har kjønnsspørsmål som dette vært et helvete. Han har alltid ment at han var en mann, men ble født som kvinne. Marita het han i mange år.

For han var en kjønnsoperasjon helt nødvendig. Uten den, hadde det gått veldig galt. Selvforakt kan være livsfarlig.

Mikke Hurri

Mikke Hurri vil ikke snakke på vegne av noen andre. Alle opplever dette veldig forskjellig. – Men juridisk kjønn er veldig sårbart. Det er en veldig vanskelig og frustrerende situasjon for mange.

Foto: Marita Andersen

14. februar 2013: En tung, men lykkelig dag

Den 14. februar 2013 gjennomførte Mikke Hurri den endelige kjønnsoperasjonen som forandret hans liv for alltid. Og bokstaven F ble erstattet med bokstaven M.

Men dette innebar blant annet å fjerne eggstokkene.

Dette er blant annet Amnesty veldig kritiske til. Amnesty mener Norge bryter grunnleggende menneskerettigheter i behandlingen av transpersoner.

– Ved at staten kan tilby meg muligheten til å bli mann, så kan de også ta fra meg muligheten til å bli far. Det er urettferdig, frekt og overhodet ikke greit. Det er utrolig mye å kreve av en person.

Mikke Hurri mener at han burde fått muligheten til å fryse ned eggene sine før operasjonen. Og menn som ønsker å bli kvinner burde få mulighet til å fryse ned sine sædceller.

– Har like stor rett til barn som andre

Da hadde det hvert fall vært en mulighet for å en gang kunne få egne, biologiske barn. Da hadde det vært ett alternativ.

– Det var det som var det vanskeligste for meg da jeg gikk inn på operasjonssalen. Jeg tror det er veldig få som tenker over hvor spesielt det faktisk er å kunne holde ungen sin i armene og se litt av seg selv, sier han.

Og han er sint for det han har mistet.

– Hvis du først skal ta fra meg muligheten til å få barn, så burde jeg få et alternativ. Sånne som meg har like stor rett til å få barn som andre som ikke har gjennomgått en sånn prosess.

Mikke Hurri og William

Mikke Hurri har alltid gledet seg til å få egne barn en gang. Det kan han aldri nå. Her er han sammen med sin yngste gudsønn William.

Foto: Privat

Nytt pass – ny identitet

Transpersoner og personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer i Norge har ingen mulighet til selv å endre juridisk kjønn. For å endre juridisk kjønn må de endre kjønnsstatus som inkluderer kirurgi og sterilisering.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Juridisk kjønn er det kjønnet man får tildelt ved fødselen og som registreres i Folkeregisteret.

For å endre juridisk kjønn må man få nytt fødselsnummer. Fødselsnummeret kan kun endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.

For få uker siden fikk endelig Mikke Hurri sitt nye pass, med bokstaven M istedenfor F.

Man kan jo spørre seg: hvorfor er det så viktig at det juridiske kjønnet samsvare med det kjønnet man identifiserer seg med?

«Unnskyld, billetten din er feil»

– Vi kan begynne med flyreiser. Det har vært mest kleint for min del. Der kommer det opp «mister» eller «miss» på billetten, alt ettersom hvilket personnummer du har. På min billett sto der Ms. Mikke Hurri.

«Unnskyld, jeg tror det er noe feil med billetten din».

– Og da må jeg begynne å forklare.

Det er snakk om en bokstav og noen tall. Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg skulle hvert fall ønske det var mye lettere enn det faktisk er.

Mikke Hurri (25)

«Jeg har kvinnelig personnummer, fordi jeg er på vei til å bli en mann.»

–Det er ikke noe gøy å måtte legge ut om så private ting til mennesker man overhodet ikke har verken kjennskap eller relasjoner til. Når du endelig føler at nå blir jeg oppfattet som mann, så blir man igjen behandlet annerledes, fordi det står at du er kvinne på papiret. Det er veldig ubehagelig, sier Mikke Hurri.

Han har ikke reist utenlands siden han var ti år på grunn av dette. Nå har han endelig fått nytt pass.

Mikke Hurri og sine to pass

– Det nye passet mitt syns jeg er ganske fint egentlig. For der står det som det skal. Der har jeg skjegg, og hvis jeg sier «Mikke Hurri» så føler jeg at det er meg.

Foto: Marita Andersen

Ønsket statlig anerkjennelse

– Men du slipper ikke unna for det. Sånne problemer dukker opp hver gang du må identifisere deg. Biltilsynet, skatteetaten, NAV, eller hvis du må ha nytt bankkort.

– Hadde du tatt kjønnsoperasjonen uansett om du fikk forandret juridisk kjønn eller ikke?

– Ja. Jeg hadde stor avsky for kroppen min.

Men kjønnet i passet var like viktig for han.

– Jeg vil bli behandlet som mann også juridisk. Jeg vil at staten skal anerkjenne og godta meg som mann. Det kan høres ubetydelig ut, men det er ikke det. Og folk har ofte lettere for å godta at man er mann, hvis du er det på papiret.

Mikke Hurri tror det er mange som helt fint kan leve som det kjønnet man vil, men beholde kjønnsorganet som det er.

Et eksempel på en som har det sånn er Luca Dalen Espseth.

Se P3 dokumentaren "Mann uten penis" her:

Luca er 25 år gammel, født kvinne, men lever nå som mann. I dokumentaren "Mann uten penis" får du et nært og nakent møte med transmannen Luca og hans tanker rundt blant annet kjønn og kjønnroller. Det er barndomskompisen Remi som filmer og stiller de vanskelige spørsmålene; Hvorfor skifte kjønn? Hva betyr kjønn i samfundet vårt? 
Les mer om dokumentaren og se ekstramateriale på http://p3.no/dokumentar/mann-uten-penis/
Portrettbildet av Luca er tatt av Åse Holte

– Juridisk kjønn burde ikke knyttes til en operasjon

Det er kun Rikshospitalet på Oslo universitetssykehus som kan gjennomføre godkjent kjønnskorrigerende behandling i Norge.

Ira Haraldsen

– Alle mennesker burde kunne leve som de ønsker, sier avdelingsleder for psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet Ira Haraldsen.

Foto: Trine Bråthen / NRK

Avdelingsleder for psykosomatisk avdeling, Ira Haraldsen, syns ikke det er hensiktsmessig at det er knyttet et personlig personnummer til et kirurgisk inngrep.

– Vi syns ikke det er relevant for diagnose eller behandlingstilbudet hos oss. Når mennesker ønsker å leve med et sosialt annet kjønn, så vil vi alltid støtte det som medmennesker. Men at det tradisjonelt finnes et kjønnsspesifikt personnummersystem i Norge, det angår ikke oss medisinsk, sier Haraldsen til NRK.

En vanskelig etisk problemstilling

En transperson som ønsker seg biologiske barn vil i noen andre europeiske land, kunne levere egg eller sæd før en kjønnsoperasjon. Det kan man for eksempel gjøre i Danmark. På grunn av Bioteknologiloven er ikke dette lov i Norge.

Man må være klar over at det kan sette i gang diskusjonen om surrogati.

Ira Haraldsen, Rikshospitalet

– For å få en eventuell forandring på det, så må Stortinget på banen. Vi informerer kun om de mulighetene pasientene våre har her i Norge, forteller Haraldsen.

Ira Haraldsen sier det er en kompleks etisk problemstilling å ville ha mulighet til biologiske barn etter en kjønnsoperasjon.

For har man donert egg eller sæd i forkant av en operasjon, vil man i noen tilfeller trenge en surrogatmor etterpå for å få egne barn. Det er heller ikke lov i Norge.

– La oss si at du har operert deg fra kvinne til mann. Du har levert egg i forkant av operasjonen, og du vil senere at det egget skal befruktes av en utvalgt manns sæd. Da må en kvinne bære frem dette barnet for deg og din partner, sier Haraldsen.

Mikke Hurri og William

Det var helt nødvendig for Mikke å få kjønnsoperasjonen gjort. Det største problemet for han er at man mister muligheten til biologiske barn. – Det er utrolig mye å kreve av en person for å forandre noe så enkelt som en bokstav. Her også sammen med gudsønnen William.

Foto: Privat

En surrogat er en kvinne som ønsker å føde barn for andre. Det mest vanlige er at de som skal være barnets foreldre donerer egg og sæd.

2014: For alltid barnløs – for alltid mann

Mikke Hurri har nå fått byttet kjønn, både juridisk og medisinsk. Marita er borte.

Men veien til den mannen han alltid har ønsket å være har vært veldig lang.

– Det har det virkelig. Men så verdt det, sier Hurri.

På tross av det, er det tungt for han at han aldri kan få egne barn. Det er hans store sorg i livet.

– Jeg er veldig glad i barn. Drømmen min var å få egne barn og egen familie. Å være på gården i Andersdalen hvor jeg vokste opp, og på en måte se meg selv da jeg var liten, sier han til NRK.

Men for å oppnå en ting, så må man gi slipp på noe annet.

– Jeg skulle ønske man slapp å gi opp så veldig mye, bare for å få en bokstav til å stemme med hvem jeg er.