Alle kjenner en transperson. Folk flest vet det bare ikke – fordi flertallet av transpersoner holder dette ekstremt godt skjult gjennom hele livet, fra de som barn får beskjed fra foresatte om at «den slags» ikke blir akseptert.
Transpersoner er paraplybetegnelsen for mennesker som i perioder eller på heltid lever i et annet kjønnsuttrykk enn det som de i utgangspunktet ble tildelt. Kjønnsmangfold har ingen tradisjon i Norge, og er for svært mange et ukjent begrep i vår heteronormative tokjønnede kultur. Dette har gjort at mennesker med skiftende kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har sett seg tvunget til å leve skjult.
1. januar 2014 ble det iverksatt en ny lov. Loven utvider diskrimineringsvernet for lesbiske, homofile og bifile og gir for første gang i historien diskrimineringsvern for transpersoner. Denne milepælen i norsk lovgivning åpner for akseptering og inkludering av kjønnsmangfold.
Krenkende og diskriminerende
I Norge i dag er det slik at når en biologisk kvinne opplever å ha mannlig kjønnsidentitet, eller en biologisk mann opplever å ha kvinnelig kjønnsidentitet og de synliggjør dette ved å stå frem i motsatt kjønnsuttrykk, så er det ikke mulig å få tildelt ID-papirer som samsvarer med opplevd kjønn og utseende. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dette svært ofte fører til pinlige episoder. Episoder som oppleves integritetskrenkende og diskriminerende ved innsjekk på flyplasser, hotell, i trafikkontroller, på biblioteket og så videre. Dette harmonerer dårlig med den nye loven som gir diskrimineringsvern og likestilling for transpersoner.
I Norge har vi en praksis som har overlevd fra 1970-tallet, hvor det kreves irreversibel sterilisering (i praksis kastrering) når en vil skifte juridisk kjønn. Denne praksisen har ikke basis i noen norsk lov. Likevel er det kun ved å gjennomgå full hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende operasjon at en får tildelt nytt personnummer og nytt juridisk kjønn. Da må en først ha blitt diagnostisert som transseksuell på Rikshospitalet. For transpersoner som ikke opplever seg som transseksuelle, men likevel lever i det motsatt biologiske kjønnsuttrykk, oppleves dette som sterkt diskriminerende.
LES OGSÅ: «Likestillingsministeren diskriminerer transpersoner» av Sara Mats Azmeh Rasmussen (22. oktober 2013)
Enkel løsning
Transseksuelle som ønsker full kirurgisk og hormonell kjønnskorrigering for å bli henholdsvis kvinne eller mann, skal selvsagt som tidligere ha tilgang til denne omfattende operasjonen.
Forandring av juridisk kjønn kan i praksis gjennomføres like enkelt som et navneskifte i dag. Dette vil ikke være til økonomisk belastning for samfunnet. For de dette angår vil det derimot gi vern av menneskerettigheter, personlig integritet, likestilling og en betydelig forbedret livssituasjon. Dermed har vi en vinn-vinn-situasjon både for den enkelte og for samfunnet.
Det er viktig å ha klart for seg at loven om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk faktisk også er en likestillingslov, og den er like sterk og omfattende som kjønnslikestillingsloven.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Norge sakker akterut
Vi opplever nå at land etter land (Sverige, England, Spania, Nederland, Argentina med flere) opphever kravet som sterilisering. Det eneste norske myndigheter har gjort er at Helsedirektoratet har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede og komme med forslag. Sikkert velmenende, men når det gjelder kravet om irreversibel sterilisering (kastrering), er det ikke behov for mer utredning.
En rapport fra EUs kontor for diskriminering viser at mange transpersoner utsettes for diskriminering og vold. I en undersøkelse sier 29 prosent at de har opplevd diskriminering knyttet til jobbsøking eller på arbeidsplassen det siste året. 35 prosent fortalte at de var blitt utsatt for vold, eller trusler om vold de siste fem år.
Det fortelles også om 84 drap på transpersoner i Europa siden januar 2008.
I den norske rapporten om transpersoners livsvilkår, Alskens Folk (2013), fremkommer det at for de få som har stått frem, har det vært en høy pris å betale. Det har medført avvisning fra familie, fratatte arbeidsoppgaver, oppsigelse fra jobben og sågar tap av foreldrerett. Livskvaliteten ble likevel vesentlig forbedret etter at det ble samsvar mellom kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og en opplevelse av å få anerkjennelse og respekt for den en er.
WPATH (World Professional Association for Transgender Health) sier tydelig at det å være transperson, transseksuell eller ikke kjønnsnormativ handler om mangfold. Det handler ikke om patologi.
Amnesty International slår fast at Norge bryter med grunnleggende menneskerettigheter på grunn av steriliserings-/kastrasjonskravet for mennesker som ønsker å skifte juridisk kjønn. Prosessen og kravene som gjelder i Norge er en form for nedverdigende behandling og i samsvar med Amnestys definisjon av tortur.
Europarådets menneskerettskommissær fastslår at ingen skal bli tvunget til å gjennomgå medisinske prosedyrer for å få anerkjennelse for sin kjønnsidentitet.
Handling foran ord
Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte i 2013 at «(a)lle transpersoner og personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer skal få et likeverdig tilbud til behandling. Transpersoner bør få anledning til å endre sitt juridiske kjønn uten krav til sterilisering».
Arbeiderpartiets homonettverk vil ha et Norge og en verden hvor det ikke forekommer usaklig forskjellsbehandling. Dette gjelder også i forhold til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Arbeiderpartiets homonettverk utfordrer derfor regjeringen og Stortinget til å innføre de tiltak som er nødvendig for å få slutt på dagens diskriminerende behandling av transpersoner som ønsker å skifte juridisk kjønn. Det er på tide at det umenneskelige kravet om kastrering for de som kun ønsker å forandre juridisk kjønn avskaffes.
