Elever med angst fyller spesialskolene

Mens det før var flest utagerende gutter som gikk på alternative skoler, fylles skolebenkene nå av elever med angst og depresjon. Store klasser og testfokus skaper nye skoletapere, mener fagfolk.

En lærers dagbok 1

Stadig flere jenter søker seg over fra nærskolen til en alternativ læringsarena. Før var gjennomsnittseleven en gutt med atferdsproblematikk. Nå har en økende andel av elevene angst og depresjon.

Foto: /Illustrasjon: Kine Yvonne Kjær

– For 20 år siden var det elever med atferdsvansker som søkte seg hit. De ønsket mer praktisk arbeid og mindre teori. Nå er det i større grad høyt skolefravær som oppgis som årsak til at de søker seg til oss, sier rektor ved den alternative skolen Læring gjennom arbeid (LGA) i Tromsø, Ellen Sverdrup.

LGA ble lenge sett på som en skole for «rampen», ungdommer som slet med konsentrasjonsvansker, og som hadde atferdsvansker på nærskolen. Men rektor Ellen Sverdrup har registrert at elevgruppen er i endring.

I løpet av de siste sju årene hun har vært rektor, har det vært en sterk økning i elever som sliter med å komme seg på skolen, altså hjemmesittere. Årsakene kan være mange. Angst, at de har blitt mobbet, atferdsproblemer. Fellesnevneren er at nærskolen ikke har kapasitet til å tilrettelegge for elevenes problemer.

Ellen Sverdrup

Rektor Ellen Sverdrup ved LGA sier at forventningene til niende- og tiendeklassingene ved den alternative skolen er like høye som til andre elever. Men her på skolen får de tettere oppfølging av lærere og i større grad undervisning gjennom praktiske øvelser enn ved nærskolene de gikk på før. På dette skoletrykkeriet lærer de seg blant annet matematikk, kundebehandling, rettskriving. På turer med skolesjarken legges også teoretisk undervisning inn. LGA-metoden gir uttelling på gjennomsnittskarakterene.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

– Det elevene forteller, er at de føler seg sett og vurdert hele tiden. De føler at de ikke mestrer og at de blir sammenlignet med dem som er mye bedre enn dem. Noen sier at det er vanskelig å sitte og jobbe lenge på en gang. Det er rett og slett for mye å forholde seg til hele tiden, sier Sverdrup.

– Ingen kunst å lage skoletapere

Det finnes ikke tall som bekrefter utviklingen, men erfaringer fra en rekke alternative skoler i landet som er medlemmer av SNU – Nasjonalt nettverk for bedre skolemiljø viser det samme: Stadig flere unge som søker seg bort fra nærskolen sin, sliter med angst, depresjon og psykiske problemer.

Da Alberthaugen skole i Bodø ble etablert som en spesialskole for 35 år siden, var gjennomsnittseleven en utagerende gutt. Nå er det en variert elevmasse som søker seg dit. Blant dem finnes mobbere, mobbeofre, utagerende elever. En økende andel er jenter.

Og, i stadig større grad, elever med angst og depresjoner. Skolevegrere, som både lærere og foreldre mislykkes med å få ut av hjemmet og inn i klasserommet.

– Det virker som om nærskolens fokus er sterkt rettet mot testing og fag, fag, fag. Lærerne skal skrive vurderinger om alt, og det er mindre plass til tid med enkeltelever. Det skaper utenforskap og skoletapere, sier rektor ved Alberthaugen skole, Øystein Bjørbæk.

Øystein Bjørbæk

Rektor Øystein Bjørbæk ved Alberthaugen skole, Bodø: – Diagnosene har kommet inn for fullt. Det er en stor økning i elever med angst og andre psykiske problemer. Vi ser også at flere som søker seg til oss, mangler tilhørighet til et miljø. Det er ingen holdbar analyse, men jeg har inntrykk av at ved enkelte skoler, i noen miljøer, utvikler det seg kulturer der jentene må sminke seg på en viss måte og kle seg likt som andre, ellers faller de utenfor. Sånt så vi aldri før, sier Bjørbæk.

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

Bjørbæk gir ikke normalskolen all skyld for at enkelte elever ikke takler klasserommet. Han vet at det er mange faktorer som spiller inn. Men sprekkfulle læreplaner og detaljerte kompetansemål gir lærere mindre frihet til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, mener han.

– Det er ingen kunst å lage skoletapere. Det gjør man ved å skape tydelige skiller mellom hva som betyr noe, og hva som ikke gjør det. De som faller utenfor, får trøbbel. Før i tida var det ikke press for å være best hele tiden. All testingen skaper vinnere – og tapere, sier Bjørbæk.

Skolelei i andre klasse

Bjørbæk får støtte fra spesialpedagog Hanne Steen. Hun er leder for SNU – Nasjonalt nettverk for bedre skolemiljø. Gjennom vervet representerer hun et femtitalls alternative skoler over hele landet.

Steen møter ofte elever som sliter psykisk fordi de føler at de ikke når opp til skolens forventninger.

– Om man spør andreklassinger om hva de synes om skolen, vil flere si at de er lei. Det er alarmerende, sier Steen.

Hun mener skolen altfor fort går fra lek til alvor.

– Skolen forventer at elever skal lage presentasjoner og framføre dem foran klassen. Utadvendte elever har en stor fordel i skolen i dag. Hyppige tester og karaktersetting på elevarbeider kan føre til stress og gi de innadvendte elevene et behov for å beskytte seg selv. Det kan resultere i skolefravær, sier Steen.

Den årlige ungdomsundersøkelsen Ungdata viser at det siden 2011 har vært en svak økning i elever som melder om psykiske lidelser. Samtidig er økningen i denne elevgruppen som søker seg til alternative skoler betydelig større nå enn før. Steen mener det er naturlig.

– Elever med angstproblematikk trenger større grad av forutsigbarhet, faglig tilpasning og trygge, tålmodige og kunnskapsrike pedagoger rundt seg. Og kanskje like viktig, tilpasset sosial aktivitet. Det er vanskeligere å få til ved store skoler, sier Steen.

Laster Highcharts-innhold

Tettere oppfølging gir trygghet

Capsen er trukket godt ned i panna på Karl Henrik og Trygve, som i dag er de eneste ungdommene i klasserommet til skolen Læring gjennom arbeid i Tromsø. De skulle vært flere, men de andre elevene har ulike årsaker for ikke å møte opp. Enkelte dager blir det rett og slett for tungt for noen.

Rommet er like stort som ved andre skoler, men mellom de åtte pultene er det god plass. Bakerst i rommet, i et hjørne, står det tre behagelige lenestoler der elevene kan plassere seg om de føler for det.

Solbriller på i timen? Ikke noe problem, så lenge eleven deltar i undervisningen. Lærer Erik Liland går gjennom lista over hvilke temaer de to tiendeklassingene kan vente seg når de skal opp til eksamen i naturfag. Guttene følger med.

Undervisning LGA

Lærer Erik Liland mener små elevgrupper gir en unik kontakt med elevene. Han underviser aldri mer enn åtte elever, og kan dermed tilpasse undervisningen godt til hver enkelt. Karl Henrik liker best muntlig fremføring, så han får ofte den muligheten til å vise at kunnskapen sitter. Elever som synes det er ubehagelig å ta ordet foran andre, får presentere sine elevarbeider på andre måter.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

De er ikke blant elevene som har slitt med angst, men har hatt andre årsaker til at de ønsket å gå på denne skolen. Når læreren er ferdig med forberedelsen til den kommende eksamenen, er det fortsatt en time igjen av skoledagen. Da går de ut i redskapsboden, henter frem skolesyklene og tar seg en tur i finværet.

For to år siden var situasjonen en helt annen for Karl Henrik. Han var aldri den flinkeste på skolen, men i barneskolen gikk han gikk i en liten klasse og holdt seg faglig flytende. Da han startet i en stor klasse på ungdomsskolen, falt han av. Teoretisk undervisning fungerte dårlig, og Karl Henrik gjemte seg bort bakerst i klasserommet. Faglig gikk det nedover. Til slutt nektet han å gå på skolen.

Moren var søkkfortvilet, ingenting hjalp. Læreren på nærskolen hadde heller ikke flere metoder å ty til. Som eneste lærer for 27 elever klarte hun ikke å gi Karl Henrik så tett oppfølging som han trengte, men hun hadde ett råd: Hun fortalte moren om den alternative skolen i Tromsø. Det ble vendepunktet.

Karl Henrik har gått opp minst én karakter i alle fag etter at han byttet skole. Men ikke minst: Han møter faktisk opp.

– Det er en mer praktisk skole, med mange flere aktiviteter enn på den andre skolen. Det er mye bedre enn å ha teori. Jeg er ikke så god til å sitte og skrive. Er mye bedre til å være muntlig aktiv i timene, sier Karl Henrik.

Motivasjonen til å gå på skole kom tilbake. Noe av det skyldes at de har det så gøy. De drar på kino, tar en matbit i byen. Av og til er de ute med skolesjarken for å fiske eller bare ta en tur på sjøen.

Karl Henrik og Trygve

Karl Henrik (til venstre) klatrer både høyt og raskt når det er rom for sånt. Elevrådslederen trives godt på skolen. Nå har flere av elevene nedtelling til årets sosiale høydepunkt: Klassetur til Gdansk for å feire at de nå er ferdige med grunnskolen.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Moren hans, Siri, sier at til tross for at det er mer praktisk undervisning, var det en tøff overgang fra nærskolen og til LGA.

– Han var dødssliten da han kom hjem fra skolen den første tida. Ved den andre skolen var det så mange elever i klassen at han kunne gjøre seg usynlig. På LGA har de færre elever per lærer. Nå har han ikke mulighet til å snike seg unna, sier Siri.

Mestringsfølelsen har kommet, og det samme har selvfølelsen man får av å prestere. Den største overraskelsen fortalte han til moren ved middagsbordet.

– Jeg holdt på å falle av stolen da han fortalte at han hadde meldt seg som elevrådsrepresentant! Han, som tidligere nektet å snakke i klasserommet, sier Siri.

Historier som det Karl Henrik forteller om, sprer seg raskt. Elever over hele landet søker seg til de alternative skolene. Men til tross for at de hjelper mange, så er det politisk enighet om at løsningene for elevene ikke ligger i å styrke de alternative læringsarenaene.

Innrømmer at skolen har feilet

– Tidlig innsats er utrolig viktig. Når vi hører om elever med angstproblematikk, kan en av årsakene være at vi ikke har lyktes med å hjelpe dem til mestring tidlig i skoleløpet. Derfor må vi sikre barnas grunnleggende ferdigheter tidlig i skoleløpet, sier stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, Kent Gudmundsen.

At stadig flere elever med skolevegring søker seg til alternative læringsarenaer, tror han skyldes at skolene ikke har lyktes med å gi tilpasset opplæring til den enkelte eleven.

Kent Gudmundsen

Stortingspolitiker Kent Gudmundsen (H) er medlem av utdanningskomiteen. Han mener grepene som regjeringen nå gjør, vil sørge for at flere elever opplever mestring og trivsel på skolen.

Foto: Elise Holdal / NRK

– Mange elever har gått på nederlag underveis i skolen. Det gir lav selvtillit, liten mestringsfølelse og lite læringsglede. Samtidig har elever med skolevegring ofte sammensatte problemer. Hvis man ikke har det greit verken hjemme eller sosialt, er det ikke så rart at man søker andre læringsarenaer, sier Gudmundsen.

Samtidig innrømmer han at den norske skolen ikke har lyktes med å ta seg tid til å sikre at elevene forstår det som blir undervist om.

– Spesielt på ungdomsskoletrinnet har vi hørt eksempler på at læreplanverket er så detaljert at man får følelsen av å springe gjennom skoleåret for å hake av alle kompetanse- og kunnskapsmålene som ligger i planene, sier Gudmundsen.

Regjeringen skal nå fornye læreplanene som skal tas i bruk fra skoleåret 2020/2021. Det gjør de i samarbeid med lærere, pedagoger og andre fagfolk. De vil sikre at elevene får gå i dybden i fagene og jobbe på tvers av fagområder. I tillegg har Stortinget nettopp vedtatt lovfestet rett til tidlig innsats for elever på første til fjerde trinn.

Men ikke alle er enige i tiltakene som er satt i gang.

– Mer undervisning for umodne elever?

– Jeg forstår at tidlig innsats kan høres bra ut, men skal man da lære dem mer og fortere enn det de ikke ser ut til å være modne til, spør Hanne Steen.

Hun frykter at standardiserte tester der elever vurderes til å stå i fare for å bli hengende etter vil kunne skape enda mer læringstrykk og stress. Hun påpeker at barn utvikler seg ulikt, og mener «jakten» på dem som potensielt blir hengende etter vil skape mye uro hos barn og foreldre.

Hanne Steen, SNU

Hanne Steen er spesialpedagog og leder for SNU – Nasjonalt nettverk for bedre skolemiljø. Hun mener normalskolene er for fokusert på læringsmål. – Lange økter for små barn er jeg redd for vil føre til det jeg kaller «skoleskapt problematikk». Dersom skolen legger lista for høyt og elevene opplever nederlag på nederlag, kan det gi barn en identitet som «jeg er en sånn som ikke får til», sier Steen.

Foto: privat

– Lesekurs og oppfølging individuelt eller i grupper kan være svært nyttig, men det vil likevel være klokt at pedagogene vurderer hvert enkelt barns utvikling framfor å bruke et standard testsystem på alle, mener Steen.

Hun mener skolen bør ha en åpen tilnærming til elevene.

– Færre læringsmål og mindre fokus på vurdering og selvevaluering vil kunne skape tryggere rammer og holde liv i barnas lærelyst. Med flere pedagoger i tillegg, vil vi klare å gi langt flere barn og unge et godt nok skoletilbud i nærskolene sine, mener Steen.