For oljeselskapet North Energy er det i dag en skikkelig blåmandag. Fredag ble det offentliggjort at det ikke ble gjort noe funn i lisensen i Barentshavet som hadde fått navnet Zapffe, oppkalt etter Peter Wessel Zapffe, forfatteren, filosofen og fjellklatreren som ble født i Tromsø i 1899.
Trenger inntekter
North Energy trenger inntekter og hadde store forventninger til Zapffe. Selskapet hadde på forhånd sagt at de trodde det her kunne finnes mye som 280 millioner fat olje eller gass i lisensen.
Dette er den andre tørre brønnen oljeselskapet er med på i Barentshavet i år. Tidligere i høst måtte North Energy konstatere at heller ikke Heilo, som har vært omtalt som «diamanten», slo til.
Aksjekursen raser
Konsekvensen er at aksjekursen til selskapet har rast på børsen. Verdien på den nordnorske oljemyggen ble redusert med 90 millioner kroner. Sånt svir, selv om dette bare er «papirpenger».
Spørsmålet kan bli om selskapet vil være på billigsalg på børsen, og at eiere sørfra overtar kontrollen. Det vil i så fall ikke være første gang for et nordnorsk selskap som satser i oljen, jf. historia til Norminol.
Tomt for front
Den andre «oljemyggen» i nord, er Front Exploration i Tromsø. Også dette lille selskapet rammes av de tørre brønnene på Zapffe og Helio.
Her hadde Front 20 prosent eierandel i begge de tørre brønnene. Ingen penger i kassa, bare utgifter for et selskap ble i høst er tilhørt 200 millioner kroner i kapital fra Sparebanken Nord-Norge og Troms Kraft. Et dansk selskap har også gått inn på eiersiden.
Nå håper selskapet på nye oppgaver, og skal delta i boringer til våren. Får ikke selskapet snart inntekter, spøker det for enten konkurs eller oppkjøp.
Skuffelser
Men slike skuffelser gir nedturer for håpefulle aksjonærer. Det er langt fram til inntekter for de to nordnorske selskapene, som imidlertid lever godt på svær gunstige statlige fradragsmuligheter i letefasen.
Og topplederne i de to selskapene er også blant landsdelens best betalte.
Røret som forsvant
På fredag var utenriksminister Jonas Gahr Støre i Bodø og presenterte den nye nordområdemeldinga til regjeringa.
På ettersommeren var han på en LO-konferanse i Bodø og på Petro-konferansen i Harstad og snakket mye om muligheten for et gassrør fra Barentshavet og sørover langs kysten. Nå understreket han at dette nødvendigvis ville ta noe tid.
Dette «Støre-røret» skulle knyttes opp til eksisterende norske rørledninger som forsyner Europa med gass. Av geopolitiske grunner var det viktig å få etablert en forbindelse fra Barentshavet og sørover. Ikke minst før russerne eventuelt starter gassutbygging i nord.
Støre støttet også ideen fra LO om at ti prosent av gassen fra Barentshavet burde brukes til industriell virksomhet i Nord-Norge.
Utelatt i meldinga
Ingenting av dette er komme med i den nye nordområdemelding. Her er det ikke lagt fram noen konkrete planer for hvordan gassen fra Barentshavet skal transporteres til markedene i framtida.
– Hvis det gjøres store nye funn i Barentshavet og markedsmessige forhold tilsier det, vil vi vurdere potensialet for lønnsom bruk av gass på land og hvordan ny infrastruktur kan utvikles, står det i meldinga.
Forslaget om «Støre-røret» vakt liten begeistring i Hammerfest som fryktet dette ville bety en konkurranse om Snøhvit-gass. I dag er det ikke påvist nok gass til både å bygge ut andre trinn av Melkøya, og samtidig sende gassen sørover i rør.
Splittelse i Finnmark
I Finnmark Arbeiderparti er det splittelse om denne saka. Det virker som om Hammerfest-miljøet har fått god hjelp av parlamentarisk leder Helge Pedersen i Ap på å få dempet formuleringene om gassrør.
Her vil man stå fritt og ikke si halleluja til Støre-praten. Heller ikke SV var glad for ideen om et rør. Også Olje- og energidepartementet skal ha mislikt bindende formuleringer. Og sånn har det blitt.
Betydelige funn
Men det skjer også mye spennende i Barentshavet.
Våren 2011 gjorde Statoil et betydelig oljefunn på Skrugard-prosjektet i Barentshavet.
– Funnet er et gjennombrudd i dette området i Barentshavet. Funnet vil kunne gi muligheter for en ny selvstendig utbygging. I august 2011 ble gassfeltet Norvarg funnet. Her er Total operatør. Disse funnene åpner nye muligheter for videre aktivitet i Barentshavet og for ytterligere styrking av petroleumsnæringen i nord, står det i nordområdemeldinga. Og utbygginga av Goliat-feltet går sin gang.
Skal bore mer
Og det skal bores mer. Riggen Aker Barents skal bore en avgrensningsbrønn i Skrugard-lisensen? som har fått navn Havis. Brønnen ligger 200 kilometer fra nærmeste punkt på land som er Ingøya i Finnmark..
Havis ligger åtte kilometer fra Skrugard. Ifølge Statoils anslag inneholder Skrugard 250 millioner fat oljeekvivalenter. Men området kan inneholde dobbelt så mye olje og gass dersom boringen på Havis gir suksess.
Det vet ingen. De siste dagers hendelse gir grunn til nøkternhet.
Men Barentshavet har gitt positive overraskelser det siste året. Skrugardfunnet har gitt ny letelyst.
Og vi aner ikke hva som kan finnes av ressurser lenger øst på norsk side i Barentshavet, etter at delelinja mot Russland ble klar. Det kan gi både opp- og nedturer.