NRK Meny
Normal

– Man lever i et mareritt man aldri våkner fra

Familien som mistet en datter og søster etter skredet på Svalbard, har skrevet en rørende takk til alle som gjorde det de kunne for å redde lille Nikoline (2).

Svalbard ras 1

Mange mennesker tok øyeblikkelig tak for å grave frem de personene som ble sittende fast i skredet lørdag.

Foto: Tipser / NTB scanpix

«Man lever i et mareritt man aldri våkner fra, og det som har skjedd er ubegripelig. Fatter det ikke. Pernille og Nikoline kom bort fra oss etter skredet, og gravingen startet med en gang.»

Slik åpner pappa Kim Rune Røkenes og resten av familien den rørende hilsenen til alle som bidro da snøskredet gikk på Svalbard sist lørdag.

Familien har selv ønsket å publisere en hilsenen på nettsidene til lokalstyret i Longyearbyen i etterkant av hendelsen, og NRK har fått tillatelse til å gjengi hilsenen.

Ti hus ble flyttet flere titalls meter da snøskredet gikk fra fjellet Sukkertoppen. I etterkant ble flere andre hus evakuert med tanke på ytterligere skredfare.

42 år gamle Atle Kjartan Husby ble erklært omkommet kort tid etter skredet.

Søstrene Pernille (3) og Nikoline (2) ble også hardt skadet i skredet.

«Husker vagt at jeg så hundrevis av frivillige som ville hjelpe ved rasstedet, og de som sto på der oppe er noen fantastiske sterke hverdagshelter som vi aldri får takket nok. Mirakler skjedde, og etter to timer ble ungene våre funnet og fraktet til Lyr sykehus og videre til Tromsø. Svært nedkjølte kjempet de for sine liv, sammen med hverandre på samme rom,» fortsetter familien i teksten sin.

Søndag ble det bekreftet at lille Nikoline ikke overlevde skadene hun fikk.

«Pernille ble en stor glede i sjokket da det var klart at hun ville bli fin igjen, og Nikoline en uendelig, bunnløs sorg som ikke kan beskrives.»

Familien til de små jentene vil likevel understreke sin takknemlighet til alle som har bidratt etter skredet.

«Det var fantastisk innsats av alle som var til stede på sykehuset i Longyearbyen, de gjorde alt de kunne pluss enda litt til. Samme i Tromsø – gav aldri opp og håpet til det siste. Det var de beste av de beste som hjalp Pernille og Nikoline. Vi har fått masse hjelp og støtte fra venner og familie, Svalbardfamilie og sykehuspersonell – nå er det bare en helt jævlig vei videre, men Pernille er fokuset vårt.»