I dag lanserte hun programmet for sitt siste år som teatersjef, ikke uten vemod, men med mye takknemlighet og en stor dose stolthet.
Til neste år byr teatret på både urpremierer, norgespremierer og ferske dramatiseringer av kjente verk. Teatersjefen lover både sterke fortellinger, humor og spektakulære familieforestillinger.
– Jeg er spesielt stolt over å ha nådd et av hovedmålene jeg satte meg da jeg startet, nemlig at mitt siste år skulle by på et repertoar med 75% nyskrevet materiale, sier Nina Wester.
Var på glid til å fortsette
I et intervju med NRK innrømmer Wester at hun var på glid til å ta et nytt åremål ved teatret. Men hun fant likevel ut at det var greit å gi seg mens leken var god.
– Jeg hadde lyst til å gjøre andre ting, jeg er egentlig utdannet regissør og har savnet det å utøve mitt eget kunstneriske virke. Man skal ikke være for lenge ute av det før man er uinteressant, sier hun.
Hennes høydepunkt i HT har vært Kranes konditori, som de spilte det første året hun var teatersjef. Hun gjorde selv en dramatisering av den, en ganske personlig dramatisering.
– Den forestillinga var viktig for meg, også for min egen del fordi jeg klarte å skrive på en annen måte enn jeg hadde gjort før, sier hun.
Hun var også fornøyd med at forestillingen trakk mye publikum.
Også oppsetningen av "Hvem er redd for Virginia Wolf" var hun fornøyd med.
– Den var bedre enn jeg har sett det noen andre steder i verden og det sier ganske mye om den høye kvaliteten skuespillerne på Hålogaland teater har, sier hun fornøyd.
Ikke redd for være politisk
Wester mener historien til Hålogaland teater har gjort det lettere for henne å være sjef her.
– Etter starten i 1972 har man ikke vært redd for å være politisk, sier hun.
Hun opplever også at publikummet i Nord-Norge ikke er kresen, men tvert imot veldig åpen for nye formgrep. Hun mener hun ikke hadde kunnet satt opp et slikt repertoar som HT har til neste år et annet sted.
– Jeg føler at jeg har vært ganske modig, og da har jeg gjort jobben min, sier hun.
Nå gleder Wester seg til ferie, og så skal hun regissere.
– Jeg har fått en del tilbud fra Sverige og Tyskland, så jeg skal reise litt og regissere, sier hun.
Hun røper også begynt å skrive på noe nytt materiale. Og så vet hun ikke om hun blir i Tromsø.
– Det føles helt umulig å forlate Tromsø, sier hun.
