– Hun kan få det like tøft som meg, eller tøffere

Hopp til innhold

Av 100 prosti i Norge i dag, er Nord-Troms det eneste som aldri har hatt en kvinnelig prest.

Fredag ble det kjent at Nord-Hålogaland bispedømmeråd har tilsatt Julie Schjøth som sogneprest i Nordreisa sogn i Nord-Troms prosti.

– Det er en veldig spenningsfylt tid, både for læstadianerne og ikke minst for Julie som skal inn i den stillingen, dersom hun blir tilsatt, sier Anne Skoglund.

Skoglund var selv noe av en pioner da hun som første kvinne ble ordinert i hjembyen Alta i 1992, og ble møtt med sterke motforestillinger.

Schjøth vil bruke litt tid før hun bestemmer seg, og det er kanskje ikke så rart.

Saken er nemlig svært betent.

Predikant i den Luthersk Læstadianske menigheten i Nord-Troms, Nils Einar Samuelsen, sier det ikke vil bli akseptert.

– Etter Guds ord kan ikke en kvinne være prest i vår menighet. Vi forholder oss til det vi har lært gjennom generasjoner, sier Samuelsen.

Kritiserte hennes fars tro

– Det var sterke krefter som forsøkte å forhindre min ordinasjon, sier Anne Skoglund. Felles for mange av dem som var imot var at de tilhørte den læstadianske menigheten.

Nordreisa og Nord-Troms har vært og er fortsatt et konservativt prosti, sier Anne Skoglund, som en forklaring på hvorfor hun fortsatt ikke har kvinnelige kolleger på andre siden av fylkesgrensen.

– Lyngen-læstadianerne står veldig sterkt. Bispedømmerådet har i alle år tatt sterkt hensyn til deres ståsted med tanke på kvinnelige prester, sier Skoglund.

Slik var det også da hun ble tilsatt i 1992 i Alta, der den læstadianske menigheten også fortsatt står sterkt.

– Jeg ble møtt av mange av de samme holdningene. Det var ikke enkelt, og det ble brukt mange sterke ord. Da fantes ikke Facebook, men det ble skrevet mye i lokalavisen, sier Skoglund.

Hun har fortsatt mange av utklippene hjemme.

– Mange kom til og med innom forretningen til mine foreldre for å spørre hvem jeg trodde jeg var som skulle bli prest, og det når min far var ateist. Det å oppleve at mine foreldre, og til og med mine foreldres ansatte, ble utsatt for spørsmål som de ikke hadde noe med var tøft, sier Skoglund.

De kom også inn på hennes kontor. De frarådet henne på det sterkeste å bli prest.

– Tøft å være pioner

Dersom stillingen i Nordreisa blir tilbudt en kvinne mener predikant i Nordreisa Nils Einar Samuelsen at tradisjonelle kirkegjengere vil utebli.

Det tror ikke den første kvinnelige presten i Alta.

– Nei, det tror jeg ikke. Dersom hun blir tilsatt vil det fortsatt være flere mannlige prester som også vil holde gudstjeneste, slik at læstadianerne også kan gå. Med en kvinnelig prest vil det også komme en annen menighet, som kanskje ikke har følt seg hjemme før, sier Skoglund.

Anne Skoglund er likevel ikke i tvil om at den første kvinnen som takker ja til å være prest i Nord-Troms er tjent med å vite hva hun går til, slik hun selv fikk erfare.

– Det kan bli like tøft, eller tøffere. Det handler om den kulturen hun skal møte. Det er tøft å være pioner og skulle bryte nytt land, og det er også tøft for dem som skal gå sammen med henne, sier hun.

For den første kvinnelige presten i Nord-Troms vil gode kolleger og ledere vil bli svært viktig, sier hun.

– Kolleger er viktig for at det skal gå bra. Den som er leder må også ta ansvar for å ta vare på henne om hun blir tilsatt. Motstanden vil rulle frem og tilbake, sier Anne Skoglund.