– Barnefestival med alt!

Hopp til innhold

Torsdag er det offisiell åpning av urfolksfestivalen Riddu Riddu i Manndalen i Nord-Troms.

Men onsdag gikk startskuddet for den tre dager lange festivalen som Riddu Riddu arrangerer for barna.

Les også: Slik blir Riddu Riddu 2013
Les også: Riddu Riddu med eget festivalarkiv

Fargerik pannekake

Og skal vi tro ei av dem som har vært med på barnefestivalen flere år på rad, kan man gjøre alt på festivalen.

– Vi gjør alt, og alt er artig, forteller Signe Martine Birkeland Johnsen, som bor i Manndalen.

Signe har laget ei fargerik «pannekake» av ull på den stasjonen hvor barna lærer toving.

Les også: Stjernetreff på Riddu Riddu

Se bildegalleri fra barnefestivalen på Riddu Riddu:

Får nye venner

Sammen med rundt 140 andre barn farter hun rundt på forskjellige poster dagen lang.

Ridetur, lassokasting, toving, kampsport, spikking, bålbygging og tradisjonelle barneleker er bare noe av det de kan boltre seg med.

– Jeg har blitt kjent med alle de, sier Signe og peker rundt på de andre barna.

Les også: Millionstøtte til Riddu

Unngår kaos

Henrik Olsen, tidligere produsent på Riddu Riddu, er nå leder for barnefestivalen for fjerde året på rad.

Han forteller at barnefestivalen er så populær at man må være tidlig ute hvis man vil sikre seg en plass.

– Det er barn her fra blant annet England, Grønland, Finland og Sverige. For å unngå kaos har vi satt en grense på rundt 140 deltakere. Det er ingen som har kommet skrikende med ønske om å reise hjem, ler han.

Les også: – Skal du bare på én festival, kom hit!

– Slapper litt av

Men litt kaos blir det likevel. Men det gjelder helst der ungene får utfolde seg med trestaver og to små, myke fotballer.

I spillet Gatsoballu som stammer fra Lyngen-området må hver spiller forhindre at motspillerne klarer å slå ballen ned i et hull i bakken. Samtidig må hver og en kjempe for å få ballen ned i et av motspillernes hull.

I en lavvo like ved Gatsoballu-banen bakes det «kladdekake». Det lukter bål og når lavvodøra går igjen stilner lyden av barnelatter, rop og frydefulle hyl fra aktivitetspostene.

– Her i lavvoen får ungene slappe litt av mellom slagene. Når de kommer hit vil de mest bare sitte i ro, og spise litt, forteller Sara Marielle Gaup Beaska, som passer på at kladdekakene ikke svir seg i det store jernfatet over bålet.

Les også: Minnekonset på Riddu Riddu

Hest er best

Seks-syv norske, samiske, finske og grønlandske unger sitter på reinskinn rundt bålet. Noen spiser kladdekake med sukker eller syltetøy, mens andre spikker.

Sara Marielle Gaup Beaskas datter Máret Áile Gaup Beaska har også vært på barnefestivalen flere ganger før, og hun er helt klar på hva som har vært artigst hittil i år.

– Det beste i dag var da jeg fikk ri på hest, sier hun.

Innimellom kladdekakesteikinga joiker Sara Marielle Gaup Beaska, slik at barna kan gjette hvilket dyr joiken handler om.

Les også: Sterk jubileumsfilm på Riddu Riddu

– Kiiia!

Ute av lavvoen igjen fanger barn som roper «kia!» og «hiijaa!» oppmerksomheten. De står på rekke og rad og springer etter tur fram for å sparke til en sparrepute.

Solveig Jensen står og ser på sønnen, Jahn Inge Jensen. Hun setter pris på at barnefestivalen kan gi barna andre impulser enn data og tv.

Les også: Tjue år med Riddu Riddu

«Riddu-unge»

– Stemningen er rolig og god. Ungene får oppleve andre kulturers språk og musikk. Ungene vil tilbake hvert år.

Jensen tror Riddu Riddu gjør lurt i å satse på barna

– Festivalen har blitt bedre de siste årene, og mer barnevennlig. Med barnefestivalen viser de barna at det er viktig å ta vare på tradisjoner og historie. «Riddu-unge» har faktisk blitt et begrep. De ungene som kommer tilbake år etter år kaller seg «Riddu-unge».

Japansk musikk

Hver dag avsluttes aktivitetene med en familieforestilling på Lillescenen. På festivalens første dag er det artister fra Ainufolket i Hokkaido i Japan som står på scenen.

– Artistene som skal spille konserter under Riddu Riddu spiller for barna på ettermiddagen, forteller barnefestivalleder Henrik Olsen.