Hopp til innhold

Dette er typisk folk i Nord-Norge

Mytene om innbyggerne i Nord-Norge lever i beste velgående, ifølge en omdømmeundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad.

Kill Buljo

Scenen fra parodifilmen «Kill Buljo» er ikke nødvendigvis en parodi for studenter sørfra, i følge en ny undersøkelse.

Foto: killbuljo.com

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Undersøkelsen heter «Nord-Norge som studentregion: - En undersøkelse blant studenter i Nord-Norge og avgangselever i Sør-Norge».

Studentenes inntrykk av den nordligste landsdelen er av den stereotypiske sorten:

De aller fleste mener at mestparten av innbyggerne i Nord-Norge er bønder og fiskere, at de unge ligger litt på etterskudd i å følge moten, og at det er en utpreget Harry-kultur.

Etter å ha studert i landsdelen får studentene avlivet det meste av myter, viser undersøkelsen. Avgangstudentene mener derimot at folk er mer seksuelt aktive i nord.

– Kaldt og langt unna

Prosjektleder Lasse Knutsen ved Universitetet i Tromsø mener svarene må brukes i omdømmebygging for landsdelen.

– Nord-Norge avskrives fordi det er langt unna og kaldt, elevene ikke har familie eller venner her og tror at de ikke vil trives. 58 prosent har aldri vært i Nord-Norge heller. Det er viktig at vi tar denne informasjonen innover oss når vi skal rekruttere ungdom til landsdelen, forteller prosjektleder Lasse Knutsen ved Universitetet i Tromsø til uit.no

Studentene som likevel kommer nordover, blir positivt overrasket. 57 prosent av studentene forteller at studieoppholdet oversteg alle forventninger, viser undersøkelsen.

Gir oss utfordringer

Man må kunne lage Rorbua og spille Oluf uten at det blir stereotypier av det. Folk i sør må også kunne bruke hodet.

Hans Geelmuyden, kommunikasjonsekspert

Samtidig sier over halvparten av alle sørnorske avgangselever at de ikke kan tenke seg å flytte til Nord-Norge for å ta utdanning. Kun åtte prosent mener det absolutt er aktuelt å dra nordover for studiepoengenes skyld.

Knutsen mener undersøkelsen gir svar på hva som er utfordrende for utdanningsinstitusjoner i nord.

– Vi har ikke konsentrert oss nok om sørnorsk ungdom før, men det må vi gjøre hvis vi skal få til en vekst i landsdelen. Dette er en revolusjonerende undersøkelse som gjør at vi ikke lenger famler i blinde når det gjelder rekruttering til Nord-Norge. Dette er ikke bare viktig for utdanningsinstitusjoner, men også for næringslivet, sier Knutsen til uit.no

– Skyldes uvitenhet

Hans Geelmuyden

- Mitt inntrykk er at folk i nord vet mer om forholdene sørpå enn omvendt, sier kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden i Gelmuyden.Kiise mener undersøkelsen viser uvitenhet.

– Norge er et stort land og dette viser både mangel på kjennskap og kunnskap, slår han fast overfor NRK.no

Geelmuyden jobbet som lærer for Friundervisningen i Tromsø på begynnelsen av 80-tallet. Han var også utstasjonert på en radarstasjon i Karlsøy kommune og fenrik ved Grøtsund fort.

Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene studentene gir.

– Jeg hadde det fantastisk og er blitt veldig glad i Nord-Norge og folkene som bor der. Mitt inntrykk er at folk i nord vet mer om forholdene sørpå enn omvendt.

– Har folket i nord sjøl skylda for mytene?

– Man må kunne lage Rorbua og spille Oluf uten at det blir stereotypier av det. Folk i sør må også kunne bruke hodet. Mytene kan skyldes at man i oppbyggingen av landsdelen etter krigen har fått et inntrykk av at dette er en subsidiert landsdel, men det er i ferd med å endre seg. Nord-Norge kommer til å bli en vekstregion, med petroleum og sjømat, og som har verdier vi vil bli mer og mer avhengige av. Derfor tror jeg det kan være lurt at folk i sør gjør seg bedre kjent med landsdelen, avslutter Geelmuyden.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.