Undersøkelsen heter «Nord-Norge som studentregion: - En undersøkelse blant studenter i Nord-Norge og avgangselever i Sør-Norge».
Studentenes inntrykk av den nordligste landsdelen er av den stereotypiske sorten:
De aller fleste mener at mestparten av innbyggerne i Nord-Norge er bønder og fiskere, at de unge ligger litt på etterskudd i å følge moten, og at det er en utpreget Harry-kultur.
Etter å ha studert i landsdelen får studentene avlivet det meste av myter, viser undersøkelsen. Avgangstudentene mener derimot at folk er mer seksuelt aktive i nord.
-
(Pdf)
– Kaldt og langt unna
Prosjektleder Lasse Knutsen ved Universitetet i Tromsø mener svarene må brukes i omdømmebygging for landsdelen.
– Nord-Norge avskrives fordi det er langt unna og kaldt, elevene ikke har familie eller venner her og tror at de ikke vil trives. 58 prosent har aldri vært i Nord-Norge heller. Det er viktig at vi tar denne informasjonen innover oss når vi skal rekruttere ungdom til landsdelen, forteller prosjektleder Lasse Knutsen ved Universitetet i Tromsø til
Studentene som likevel kommer nordover, blir positivt overrasket. 57 prosent av studentene forteller at studieoppholdet oversteg alle forventninger, viser undersøkelsen.
- LES:
- LES:
Gir oss utfordringer
Samtidig sier over halvparten av alle sørnorske avgangselever at de ikke kan tenke seg å flytte til Nord-Norge for å ta utdanning. Kun åtte prosent mener det absolutt er aktuelt å dra nordover for studiepoengenes skyld.
Knutsen mener undersøkelsen gir svar på hva som er utfordrende for utdanningsinstitusjoner i nord.
– Vi har ikke konsentrert oss nok om sørnorsk ungdom før, men det må vi gjøre hvis vi skal få til en vekst i landsdelen. Dette er en revolusjonerende undersøkelse som gjør at vi ikke lenger famler i blinde når det gjelder rekruttering til Nord-Norge. Dette er ikke bare viktig for utdanningsinstitusjoner, men også for næringslivet, sier Knutsen til
- LES:
- LES:
– Skyldes uvitenhet
Kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden i Gelmuyden.Kiise mener undersøkelsen viser uvitenhet.
– Norge er et stort land og dette viser både mangel på kjennskap og kunnskap, slår han fast overfor NRK.no
Geelmuyden jobbet som lærer for Friundervisningen i Tromsø på begynnelsen av 80-tallet. Han var også utstasjonert på en radarstasjon i Karlsøy kommune og fenrik ved Grøtsund fort.
Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene studentene gir.
– Jeg hadde det fantastisk og er blitt veldig glad i Nord-Norge og folkene som bor der. Mitt inntrykk er at folk i nord vet mer om forholdene sørpå enn omvendt.
– Har folket i nord sjøl skylda for mytene?
– Man må kunne lage Rorbua og spille Oluf uten at det blir stereotypier av det. Folk i sør må også kunne bruke hodet. Mytene kan skyldes at man i oppbyggingen av landsdelen etter krigen har fått et inntrykk av at dette er en subsidiert landsdel, men det er i ferd med å endre seg. Nord-Norge kommer til å bli en vekstregion, med petroleum og sjømat, og som har verdier vi vil bli mer og mer avhengige av. Derfor tror jeg det kan være lurt at folk i sør gjør seg bedre kjent med landsdelen, avslutter Geelmuyden.
- NETT-TV: