Professor: – Forbudet mot doping bør fjernes

Forbudet mot doping i toppidretten bør fjernes. Det mener professor i idrettssosiologi Jan Ove Tangen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Johaug

DOPINGTATT: Forrige uke ble det kjent at langrennsløperen Therese Johaug hadde testet positivt på et forbudt stoff.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Tangen skriver dette i en kronikk som er publisert på forskning.no. tirsdag.

– Doping bør være tillatt såfremt utøvere medisineres og kontrolleres av et kompetent medisinsk støtteapparat, sier han til NRK.

Utspillet kommer som en brannfakkel etter ukens store dopingskandale hvor langrennsløper Therese Johaug testet positivt på et forbudt stoff.

Tangen mener bruken av ulovlige prestasjonsfremmende midler og metoder, blir sett på som et stort problem i nasjonal og internasjonale idrett.

– Samtidig snur toppidretten alle steiner for å løse det toppidretten ser som sitt hovedproblem: å prestere stadig bedre for å vinne. Doping blir da en av flere løsninger, mener professoren.

Men er det ikke en fallitterklæring å bare si at da må vi bare tillate doping, fordi vi ikke klarer å finne et system hvor juksemakerne tas?

– Da måtte vi som publikum, politikere og massemedia slutte å interessere oss for toppidrett. Om vi i tillegg skal ha strenge kontroller for å sikre at ingen er dopet, ville det kostet ekstreme summer. Det er ikke sikkert vi er villige til å betale det på selvangivelsen.

Les også:

– Toppidretten legger opp til doping

Jan Ove Tangen

Jan Ove Tangen er professor i idrettssosiologi ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Foto: Privat

Tangen mener krigen mot doping nesten er like intens som toppidrettsutøvernes kamp om medaljer og plasseringer.

– Utøvere må gjennom dopingtester både før, under og etter konkurranser. De må melde fra hvor de befinner seg til enhver tid. Utøvere utestenges for kortere eller lengre tid om de bryter dopingreglene eller meldeplikten. Både den organiserte idretten og samfunnet for øvrig fordømmer bruken av dopingmidler. I massemediene henges utøverne ut som juksemakere og dårlige forbilder for den yngre generasjon.

Professoren i idrettssosiologi spør hva som ville skjedd dersom problemet hadde blitt snudd på hodet.

Hva om det er doping som er løsning på problemet med å vinne og prestere stadig bedre? Ser vi det sånn oppstår et paradoks. At doping både er et problem og en løsning virker selvmotsigende og absurd. Begge deler kan ikke være sant.

– Doping bør være tillatt

Tangen sier han heller i retning av å løse paradokset slik Aleksander den store løste den gordiske knuten: Å kutte knuten i to ved hjelp av et sverd.

– I denne sammenheng betyr det å foreslå det mest radikale og resolutte: Doping bør være tillatt i nasjonal og internasjonal toppidrett. Det man sparer på antidopingarbeid og dopingkontroller kan i stedet brukes på helsekontroller av utøverne.

Han stiller spørsmålet: Hva da med argumentene om at doping er helseskadelig og urettferdig?

– Enkelte forskere hevder at doping ikke er mer helseskadelig eller urettferdig enn andre ting i idretten. Toppidrett er overhodet ikke sunt, til det er belastninger og skader for omfattende og alvorlige.

Tangen spør om doping er mer urettferdig enn noe annet.

Dessuten, er doping mer urettferdig enn at noen er begunstiget med bedre gener enn sine konkurrenter, og at noen land har mer ressurser og kunnskap til talentspeiding og prestasjonsutvikling enn andre ressurssvake land? Og er det etisk å forby doping når vi ellers hevder at mennesket har fri vilje?