Du har sikkert opplevde det du også; Ting som er borte lenge, dukker plutselig opp igjen. Men at det dukker opp over hundre år senere, hører til sjeldenhetene.
Les også:
Da Per Oskar Strand skulle rydde ut av våningshuset hvor svigermoren hadde bodd, bestemte han seg for å sjekke ut øksene som hadde vært liggende på peishylla i lengre tid.
På nettsiden Askeladden fant han ut at det i 1912 ble meldt om funn av jernøkser på gården han bodde på, men disse hadde blitt borte.
– Så jeg tok et bilde av de, og sendte det til fylkesarkeologen, og han kunne bekrefte at det var de som var blitt funnet helt tilbake i 1912. Jeg syns det var moro å bidra til litt historie og ikke minst ifra Bø, sier Strand.
Det Per Oskar Strand var Per Oskar Strand som fant og leverte inn øksene.
Foto: PrivatHøy verdi
Det var fylkesarkeolog Sindre Arnkværn som mottok bildene.
– Det er jo veldig moro å få inn slike kulturhistoriske gjenstander. De kan jo si mye om samfunnet på den tiden, og har høykulturhistorisk verdi. Det er spesielt morsomt å motta ting som man så tydelige ser hva er brukt til, sier Arnkværn.
Brukt i jordbruk
Fylkesarkeolog Sindre Arnkværn var svært fornøyd med å få inn økseskaftene.
Foto: Lars Hansen / NRKHan har kommet fram til at øksene det er snakk mest sannsynlig kommer fra yngre jernalder (550 – 1050 e.kr), eller mer spesifikt vikingtid (793 – 1050) og en mulig kile eller ev. omarbeidet middelalder øks, som ble brukt under arbeid på et jorde i Bø på gården Bergland.
– Øksene ble vanligvis brukt til hogging i forbindelse med rydding av land, slik at man kunne komme i gang med jordbruket, men det var også vanlig på den tiden at øksene ble brukt til våpen, sier Arnkværn.
Nå skal øksene inn til kulturhistorisk museum i Oslo, men hvor de har vært i perioden mellom 1912 og fram til de havna på peishylla forblir et mysterium.
