Simen og Daniel tar opp kampen mot nettmobbing gjennom sin Youtube-kanal og responsen har vært over all forventning.
– Jeg skjønner det ikke helt når folk sier vi er kjente, vi er jo helt vanlige, sier Simen.
Helt sjokkert
Brødrene hadde ikke forventet å bli kåret til "Årets meningsbærere", og ble veldig overrasket når deres navn ble ropt opp for et par helger siden.
– Jeg klarte ikke tenke, jeg har aldri vært så glad før, sier Daniel.
Etter dette har guttene fått tilbakemeldinger fra hele Norge for innsatsen de har gjort.
– Vi jobber mye, og blir veldig slitne. Men det er så verdt det, det er dette vi elsker å holde på med, sier Simen.
Mobbere beklager seg
Simen og Daniel tok opp kampen mot nettmobbing etter å ha opplevd mye av dette selv. Etter at guttene sto frem, har de fått mye ros. Youtube-kanalen har aldri vært større og det er flere nettmobbere som har sendt meldinger og beklaget seg etter suksessen.
– Det var for eksempel én som beklaget seg for å ha skrevet en stygg kommentar, det syntes vi er veldig bra. Det er jo derfor vi holder på med dette, for at folk skal tenke seg litt om og ikke mobbe andre, sier Simen.
Vil bli større
I dag har guttene over 27.000 faste følgere på Youtube, og dette fortsetter å stige. Guttene liker å følge med på dette, og drømmen er å bli Norges største.
Guttene har fire datamaskiner på rommet sitt, og veggene er fulle av plakater og diverse ting de har fått av fans.
– Jeg håper vi har over 30.000 etter påsken. Vi skal lage bedre videoer enn noen gang, og fortsette å vise hvordan hverdagen vår er.
Åpenhet
Brødrene deler nesten alt med følgerne sine og sier dette er noe som får dem til å føle seg bedre. Simen og Daniel har muskelsykdommen Ducheen, som gjør at musklene ikke fungerer som de skal.
– Vi ønsker at andre skal forstå at det ikke er noe galt i å være annerledes. Vi har en tøff hverdag, men gleden av å publisere filmer på Youtube er stor, sier Simen.
Simen og Daniel har fått mange tilbakemeldinger på at de tar opp temaet om mobbing så åpent.
– Vi er akkurat som alle andre, bortsett fra at vi sitter i rullestol, sier Simen.
– Ikke akkurat som alle andre da, vi er kanskje litt mer kjent, legger Daniel til mens begge guttene ler.