Mobbetallene øker – på denne skolen er trenden motsatt

Det høres lang vei. Ungdommene velter ut av klasserommene. De roper, hoier og ler.

Noen går ut i skolegården, andre blir hengende i gangene, og flere går rett inn til Nasser Dagnew.

På kontoret har han toastjern, en godt brukt sofa og playstation.

Han er miljøterapeut på Jordal skole i Oslo.

10-15 ungdommer presser seg inn på det lille kontoret. Én får tak i playstation-kontrollen, en annen prøver å dra den ut av hendene på ham. Det er mange som vil rekke en runde Fifa.

Nasser setter seg rolig ned i sofaen og begynner å prate med de mindre fotballinteresserte. Jobben hans er å passe på at elevene har det bra.

De siste årene har skolen jobbet hardt for å få ned mobbetallene, og det er ingen enkel jobb.

En gjennomgang av Elevundersøkelsen for 2023, som NTNU har gjort, viser dystre tall:

Hver tiende elev i norske skoler blir mobbet.

Mot strømmen

På Jordal er utviklingen annerledes. Rundt ti år siden lå skolen over snittet på elever som sa de ble mobbet i Elevundersøkelsen.

Nå ligger de langt under, med 6,8 prosent.

Målet er null.

Undervisningsinspektør Pleurat Haklaj tror det er flere grunner til at skolen har sett så gode resultater. De har satset på miljøarbeidere, har hyppige elevsamtaler og bruker det de kaller «dialogisk undervisning».

– Undervisningen skal bære preg av samarbeid, dialog og at elevene løser problemer i fellesskap. At lærerne ikke er opptatte av rette og gale svar, men får elevene til å tenke.

Parallelt med at mobbetallene synker sier Haklaj at de ser at barna presterer bedre.

– Vi ser at når elevene har det bra på skolen så lærer de mer.

– En veileder og en venn

Ali Ajmi (13) går i åttende, og stikker av og til innom kontoret til Nasser for å prate, eller se de andre spille Fifa.

– Du kan spørre hvor er naturfagsrommet, eller hvor er matterommet, eller hvor er musikkrommet. Egentlig er han en veileder og en venn, forteller han.

Det er Sima Abdullah (13) enig i. Hun liker å møte på miljøarbeiderne på skolen.

– De pleier å komme og snakke til deg på starten av dagen og spørre om det går fint og sånt. Så det er hyggelig. Og så er de jo ikke lærere, og så er de ikke elever heller.

Matilda Caspersen beskriver Nasser som en kul venn, som er litt eldre.

– Det er veldig bra å ha noen som faktisk bryr seg om deg, og vil at du skal ha det bra på skolen, sier hun.

Det er nettopp det som er poenget med Nasser og de andre miljøarbeiderne.

Selv om han synes det er hyggelig å høre hva ungdommene sier, er det noe Nasser reagerer på.

– Jeg var litt overrasket over at ingen sa at jeg var streng. Det pleier jeg vanligvis å høre. Jeg prøver å ha en balanse mellom å stille noen krav, og samtidig være tilgjengelig og gi litt kjærlighet.

Dobling av mobbetall på to år

Tallene på elever som melder inn at de blir mobbet er ingen god lesing. Forsker Christian Wendelborg er forfatter av mobbe-rapporten som er basert på elevundersøkelsen.

Han sier mobbetallene var stabile fram til 2021. Men så skjedde noe.

– De siste to årene ser vi en dobling i tallet på de som rapporterer om mobbing.

Nå melder hver tiende elev mellom femte klasse og vg3 at de blir mobbet.

– Dette er urovekkende. Det er en ganske markant økning.

Men hva som ligger bak utviklingen, har ikke forskeren svaret på.

– Har pandemien hatt en innvirkning?

– Det er vanskelig og si, men det er grunn til å tro det. I pandemien så vi at de som hadde størst negativ konsekvens var barn og unge jenter.

Mobbingen endrer form

Før var det oftest gutter som ble mobbet. Nå er det flest jenter i grunnskolen som sier at de opplever mobbing. Det er Wendelberg overrasket over.

– Man tenker kanskje på mobbing som fysisk aggresjon. Men nå forstår vi kanskje mobbing også som utestenging og ryktespredning.

For samtidig som tallene øker endrer også mobbingen seg. Det er en klar økning i mobbing på nett, men Wendelberg sier man også ser at unge lar seg inspirere av det de ser.

– Oppførsel på sosiale medium kan ha smitta over til skolegården. Det er mye «pranks» og «roasting», som ofte er humoristisk, men som ikke mottakeren ser humoren i.

På Jordal skole er friminuttet over og FIFA-kampen må avsluttes. Nasser må mase litt, men etter hvert forsvinner alle elevene ut av kontoret og inn igjen i klasserommene.

Om noen trenger det kan de bli igjen, eller stikke innom senere for en prat på tomannshånd.

Nettopp det tror Nasser er avgjørende for å få bukt på mobbingen. Du må ha tid til å være med ungdommene, og se hva som foregår ute i friminuttene. Lærerne har ofte nok å gjøre i klasserommet og da er det fint for elevene å ha flere de kan gå til.

– Det kan jo også være noen ting som man ikke har lyst til å ta med læreren sin, men som man trenger å snakke med en voksen om.