Skæv eller skog?

SKIEN (NRK): Mange ønsker å skrive brøyt, snakka, veit og feit uten å tørre. Men nå får radikalt bokmål sin egen språkpolitiske organisasjon

Hva skal vi si og hva skal vi skrive

BEGGE DELER ER LOV: Radikalt bokmål bruker a-endelser og diftonger.

Foto: Illustrasjon: Nils Martin Brandvik / NRK

– Mange ønsker å skrive radikalt, men får ikke lov, sier Hans-Christian Holm.

Blir uglesett

Han er initiativtaker til en ny organisasjon for radikalt bokmål, som nå er i ferd med å bli stiftet.

– Hvorfor tør ikke folk?

– Det er fordi de veit det blir uglesett av mange, både av dem som har redaksjonelle roller, men også av lesere som er kritiske og fordomsfulle.

Hans-Christian Holm, initiativtaker organisasjon for radikalt bokmål

Initiativtaker Hans-Christian Holm mener det er mange misforståelser om radikalt bokmål.

Foto: Signe Ytrøy

Etter 15 år i styret for landslaget for språklig samling (LSS) har han og flesteparten i styret gått av og forlatt tanken om å slå sammen bokmål og nynorsk.

I stedet vil de kjempe for radikalt bokmål.

– Vi mener det er viktig å løfte fram det radikale bokmålet som har blitt undertrykt på mange arenaer, som i skole og i media. Mange kjenner ikke til hva som er lov til å skrive, og vi ønsker å løfte statusen, sier Holm.

Han mener de mer folkelige formene har lavere status og blir forbundet med arbeidere og de som ikke er akademikere.

Hovedfienden er engelsk

Trond Vernegg, formann i «erkefienden» Riksmålsforbundet, roser initiativet og synes det er fint med språklig engasjement.

– Det er altfor få som engasjerer seg i språk, og vi trenger ikke å være enige, selv om de nok kommer til å stå for annen normering og andre ønsker enn oss.

Han mener det norske språket uansett om det er radikalt eller konservativt har en felles fare i påvirkningen fra engelsk.

Vernegg sier 85 prosent av befolkningen skriver en moderat form for bokmål.

– Det språket de fleste av oss skriver, er det som er den fremste kulturbæreren i Norge.

Tatt av rødblyanten

Senterpartipolitiker Terje Riis-Johansen beholdt dialekten også da han ble rikspolitiker og la ikke om verken som olje- og energiminister eller landbruks- og matminister.

Terje Riis-Johansen

Sp-politiker Terje Riis-Johansen er oppvokst på gård og er kjent for brei dialekt, men han skriver konservativt.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Tvert imot er han kjent for umiskjennelig grenlandsdialekt og snakka både om bilær og fævlær.

Han synes ikke det er lavstatus å prate folkelig.

– Jeg har aldri hatt dårlig selvfølelse eller komplekser for måten jeg prater på.

Men å skrive radikalt er det ikke snakk om. Da heller han i konservativ retning.

– Jeg synes ikke noe om å skrive annet enn tradisjonelt bokmål. Jeg hadde nok noen forsøk i ungdommen med å skrive skæv (skog), og da ble det fryktelig mye rødpennmerker i stilene mine. Kanskje sitter jeg igjen fra lærerne mine om at det var bokmål som gjaldt, sier Riis-Johansen.