– Mange ønsker å skrive radikalt, men får ikke lov, sier Hans-Christian Holm.
Blir uglesett
Han er initiativtaker til en ny organisasjon for radikalt bokmål, som nå er i ferd med å bli stiftet.
– Hvorfor tør ikke folk?
– Det er fordi de veit det blir uglesett av mange, både av dem som har redaksjonelle roller, men også av lesere som er kritiske og fordomsfulle.
Etter 15 år i styret for landslaget for språklig samling (LSS) har han og flesteparten i styret gått av og forlatt tanken om å slå sammen bokmål og nynorsk.
I stedet vil de kjempe for radikalt bokmål.
– Vi mener det er viktig å løfte fram det radikale bokmålet som har blitt undertrykt på mange arenaer, som i skole og i media. Mange kjenner ikke til hva som er lov til å skrive, og vi ønsker å løfte statusen, sier Holm.
Han mener de mer folkelige formene har lavere status og blir forbundet med arbeidere og de som ikke er akademikere.
Hovedfienden er engelsk
Trond Vernegg, formann i «erkefienden» Riksmålsforbundet, roser initiativet og synes det er fint med språklig engasjement.
– Det er altfor få som engasjerer seg i språk, og vi trenger ikke å være enige, selv om de nok kommer til å stå for annen normering og andre ønsker enn oss.
Han mener det norske språket uansett om det er radikalt eller konservativt har en felles fare i påvirkningen fra engelsk.
Vernegg sier 85 prosent av befolkningen skriver en moderat form for bokmål.
– Det språket de fleste av oss skriver, er det som er den fremste kulturbæreren i Norge.
Tatt av rødblyanten
Senterpartipolitiker Terje Riis-Johansen beholdt dialekten også da han ble rikspolitiker og la ikke om verken som olje- og energiminister eller landbruks- og matminister.
Tvert imot er han kjent for umiskjennelig grenlandsdialekt og snakka både om bilær og fævlær.
Han synes ikke det er lavstatus å prate folkelig.
– Jeg har aldri hatt dårlig selvfølelse eller komplekser for måten jeg prater på.
Men å skrive radikalt er det ikke snakk om. Da heller han i konservativ retning.
– Jeg synes ikke noe om å skrive annet enn tradisjonelt bokmål. Jeg hadde nok noen forsøk i ungdommen med å skrive skæv (skog), og da ble det fryktelig mye rødpennmerker i stilene mine. Kanskje sitter jeg igjen fra lærerne mine om at det var bokmål som gjaldt, sier Riis-Johansen.