Økt ungdoms­kriminalitet: Politiet ønsker at barnevernet låser dørene oftere

188 barn og unge under 18 år ble i fjor registrert med fire eller flere anmeldelser i Oslo politidistrikt.

Sannsynligheten er stor for at de vil være en del av statistikken de kommende årene.

De siste åtte årene er det mellom 26 og 74 barn og unge under 18 år som går igjen i statistikken over dem som begår kriminalitet.

– Det er barn og unge som samfunnets sikkerhetsnett ikke klarer å hjelpe, sier politiinspektør Rune Solberg Swahn til NRK.

Han leder Oslo-politiets forebyggingsenhet. Han peker på at 97 prosent av barn og unge under 18 år aldri er i kontakt med politiet. I Oslo er det 52.161 barn og unge mellom 10 og 17 år.

Men han er bekymret over at flere ungdommer som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet ikke kommer seg ut av den kriminelle løpebanen.

Mer fysisk vold og massevold

I dag legges den såkalte Salto-rapporten frem av Oslo politidistrikt og Oslo kommune. Den tegner et bilde av utviklingen av ungdomskriminalitet i hovedstaden.

Rapporten peker på at de aller fleste barn og unge følger lover og regler, likevel er det utfordringer (se faktaboks).

Rapporten peker på at utviklingen viser at man ikke har lykkes i «tilstrekkelig grad med å forebygge kriminelle karrierer blant de unge» som registreres for gjentatt kriminalitet.

• Les også: Sliter med å stenge kontoer som viser vold

Vil ha lovendring

De siste åtte årene er det mellom 26 og 74 barn og unge under 18 år som går igjen i statistikken over dem som blir anmeldt for fire eller flere anmeldelser flere år på rad.

Det bekymrer politiinspektøren, som ønsker at barnevernsloven endres, slik at det er mulig å komme med bedre tiltak til de som begår gjentatt kriminalitet.

– Barnevernstjenesten må få et utvidet mandat til å låse dørene, for slik å hjelpe de mest risikoutsatte barna. Dette for å unngå at de begår mer kriminalitet, som drapstrusler, grov vold og så videre.

– Opplever dere å få støtte for dette forslaget av barnevernstjenesten, barneombudet og de andre som vil få mer ansvar for disse ungdommene?

– Jeg tror vi er enige om målet, som er at ingen under 18 år skal begå gjentatt alvorlig kriminalitet. Så vil noen mene at det er for inngripende å låse dørene for å drive behandling for atferds og omsorgsproblematikk, svarer Swahn.

Han erkjenner at det er et inngripende tiltak.

– Men når alternativet er å fengsle dem for alvorlig kriminalitet når de blir voksne, så er dette både til barnets og samfunnets beste. Flere vil nok hevde at samfunnet må komme inn med rett hjelp tidlig nok fremfor låste dører i behandling i ungdomsårene. Det er vi helt enige i, men det er ikke alltid det virker.

• Les også: Ungdomsgrupper bruker våpen til alvorlig vold og grove ran

Til barnets beste

Politiet har flere ganger vært ute og flagget at de ønsker strengere tiltak fra barnevernet. De opplever at ungdommene rømmer og at barnevernstjenesten ikke kommer i god nok posisjon over tid til å hjelpe barna. Sentrale stikkord for å lykkes er kontinuitet og tverrfaglighet.

– Det er vårt syn at det er til barnets beste å kunne låse dørene over en lengre periode for å hjelpe. Nettopp for å unngå at de senere blir satt i fengsel for å ha begått alvorlig kriminalitet mot både barn og voksne, sier Swahn.

Han peker på at muligheten til å låse dørene da er en mulighet som vil kunne hjelpe apparatet rundt ungdommene til å komme i posisjon til å hjelpe.

• Les også: Tenåringer til politiet: «Dere får ikke fengslet oss»