Tenåringer til politiet: «Dere får ikke fengslet oss»

Debatten går høyt om problemene med ungdomskriminalitet i Oslo. Politiet hasteansetter for å få nok ressurser etter vold og trusler.

Ordningen med ungdomsstraff skulle være et bedre alternativ til fengsel for barn og unge, men nå varsler politiet at ordningen virker mot sin hensikt.

– Det er en god tanke bak, men det tar for lang tid fra et lovbrudd skjer til straffetiltaket settes i gang, sier politiinspektør Janne Stømner, leder for felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt.

Straffeformen ble innført sommeren 2014 og fungerer godt for mange, sier Stømner, men ikke for den gruppen unge som begår stadig nye lovbrudd.

I fjor fikk 151 ungdommer status som gjengangere, med minst fire straffbare forhold. De begynner i yngre alder, begår flere lovbrudd enn før, og volden har blitt grovere.

Politiet greier ikke lenger å stanse dem, ifølge Stømner.

– Vi har eksempler på at det har gått ett til tre år fra en ungdom har begynt med kriminalitet, til det får en konsekvens. I mellomtiden har kanskje ungdommen pådratt seg flere straffbare forhold, sier Stømner.

– De ler oss opp i ansiktet

Politioverbetjent Jan Erik Bresil er teamleder i Gatepatruljen i Oslo. De tilbringer mye tid ute i samtale med unge.

– Mange av ungdommene sier til oss at de ikke ser noen merkbare konsekvenser. De ler oss egentlig rett opp i ansiktet, sier politioverbetjent Jan Erik Bresil i Gatepatruljen.

Ungdomsstraff er bare aktuelt for de mellom 15 og 18 år, som ellers måtte sone en ubetinget fengselsstraff eller strenge samfunnsstraffer. Ordningen innebærer at tenåringene selv får være med på å bestemme hvilken straff de skal ha.

– Ungdommene sier rett ut at «dere får ikke fengslet oss». Tidligere ville unge få ubetinget fengsel for ran, grovt ran, eller tilsvarende. I dag skal det veldig mye til for at et barn under 18 år skal settes i fengsel, sier Bresil.

• Les også: Natteravn på Vestli må Natteravner på Stovner slår alarm – unge røyker hasj, bærer kniv og selger dop

Må selv samtykke

Ordningen styres av konfliktrådet, og det skal stilles en rekke krav til tenåringer som deltar.

• En undersøkelse settes i gang for å finne ut om tenåringen er egnet for ungdomsstraff.
• Tenåringen skal være domfelt for det straffbare forholdet.
• Han eller hun skal møte de som ble utsatt for den kriminelle handlingen i et stormøte.
• Tenåringen skal sette seg ned med verge og koordinator, og selv bestemme straffen han eller hun får. Det lages en avtale med en plan for tenåringen, og et team fra flere etater som skal følge opp den domfelte.
• Tenåringen må selv samtykke til ordningen.
• Brudd på avtalen kan innebære fengselsstraff.

Ifølge politioverbetjent Bresil skjer det også at avtalen blir brutt, uten at det fanges opp eller at det får konsekvenser for tenåringen.

– Det har vært en politisk styrt situasjon at man ikke ønsker barn i fengsel. Jeg tror det er veldig bra i de aller fleste tilfeller, men politiet har også ansvar for å ivareta samfunnet.

Før straffeformen ble innført kunne politiet gripe inn tidligere, uten at det trengte å bety fengselsstraff, ifølge Stømner.

– Vi var tettere på. Da hadde vi muligheten til å sette ned tverrfaglige team og begynne veldig tidlig med å sette inn tiltak, sier Stømner.

Forskere evaluerer

Nordlandsforskning skal evaluere ordningen ut året. Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen i Oslo samarbeider med forskerne.

– Det er noe som heter at «straffen bør serveres varm», og det gjelder særlig overfor et ungt menneske. I den alderen utvikler de seg veldig fort. Hele poenget er at det skal få en konsekvens mens det er ferskt, sier Holmboe.

I fjor utga forskerne en rapport med midlertidige funn, basert på en gjennomgang av 13 saker og dybdeintervjuer.

De fant at det tok fra fire til 18 måneder fra lovbruddet fant sted, til straffen ble igangsatt.

Det som tok desidert lengst tid, var å få en dom i saken. Etter at dom og ungdomsstraff var satt, tok det fra en til fire måneder før straffen ble påbegynt. En gutt fortalte at han syns ventetiden var vanskelig.

– Ungdomsstraff ble innført fordi man ønsket et skreddersydd opplegg for de yngste lovbryterne, ikke bare for å unngå fengsel. Det tar for lang tid i en del tilfeller, og det er ikke bra, sier Holmboe.

Justisminister: – Tempoet må endres

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) møtte politiet på Stovner politistasjon sammen med Erna Solberg torsdag. Wara sier at han ønsker å se på ordningen med ungdomsstraff, og vurdere hvilke endringer som må gjøres.

– Ordningen var et godt forsøk, men det må skje raskere. Vi kan ikke la det gå lang tid. Unge kriminelle som begår handlinger må møtes raskt og kontant fra samfunnets side. Hvis det ikke er raskt nok, må vi se på både ordningen og ressursbruken burde vært, sier Wara.

Justisministeren sier at han har lyttet til politiets tilbakemeldinger om problemene med ordningen overfor gjengangere, og at han ønsker en kunnskapsbasert gjennomgang.

– Vi må se om vi kan gjøre noe med tempoet, for det påpeker også politiet at tar for lang tid i dag, sier Wara.