– Hvor mange perler mangler du nå, da, Milka?
Den snart seks år gamle jenta er konsentrert. Hun teller på fingrene. Én, to...
– Du skulle ha syv. Nå har du fem. Hvor mange mangler du?
– To, sier jenta og holder opp to fingre.
Perling er ikke bare perling, forklarer barnehageansatt Anne-Lise Knutsen.
– Vi driver litt med matematikk. Telling. Man kan perle etter et bilde. Men da må man også kunne telle, sier hun.
Knutsen har jobba i barnehage i 31 år. Hun skulle gjerne hatt flere øyeblikk som det hun har rundt perlebordet når NRK er på besøk i Solfjellet barnehage i Oslo.
Men i hverdagen er det ofte bare tid til det aller nødvendigste: bleieskift, mat, soving, å passe på at barn ikke skader seg ute. Å megle i en krangel samtidig som du skal kle på vinterdressen. Løping fra ett sted til et annet på sekunder.
– Jeg skal ikke være nødt til å være brannslokker hver eneste dag, sier Knutsen.
– Krisesituasjon
– Nå har det vært krisetilstand veldig lenge, sier leder Berit Tevik i Fagforbundet Barn og oppvekst i Oslo.
De organiserer 3500 barnehageansatte i hovedstaden.
Og nå slår forbundet alarm.
Om høyt sykefravær, mangel på vikarer, og lite folk. Samtidig som stadig flere barn trenger mer oppfølging.
– Folk er kjempeslitne, sier hun.
Knutsen kjenner seg igjen.
– Når du kommer på jobb klokka halv åtte, så kan telefonen ringe. Det er førstemann som sier at de ikke kommer.
Eller det er møter, kurs eller annet som tar voksne ut av avdelinga.
– Det sliter på deg mentalt når du vet at nå skal noen være borte i 14 dager. Og vi har ingen vikar, sier Knutsen.
Det blir mer løping, mer jobb på de som er igjen. For barna skal ha det bra, uansett.
– Og da strekker vi strikken så langt den går. Men den ryker en dag.
Tall skjuler sannheten
Det er nasjonale, lovfesta krav til hvor stor bemanning en barnehage må ha:
Minst én ansatt per tre barn under tre år, og per seks barn over tre år. Kravet kalles bemanningsnormen.
På papiret er det få barnehager som bryter kravet. I snitt er det 5,7 barn per voksen i norske barnehager.
Men tallene pynter på sannheten, mener forbundsleder Tevik.
For det de måler, er antallet barn i barnehagen fordelt på antall årsverk. Tallene sier ingenting om hvor mange som faktisk møter opp på jobb.
De viser ikke hvor ofte noen er syke. Når det ikke settes inn vikar. Hvor mye tid som brukes på møter. Eller når på dagen det er folk på jobb.
– Vi har egentlig ikke reelle tall, sier foreningslederen.
Og: normen tar ikke hensyn til at behovene ikke er like i hele landet.
– Kanskje normen burde vært annerledes i Oslo. Særlig i de mest utsatte bydelene, sier Knutsen i Solfjellet barnehage.
Den delte byen
I noen bydeler Oslo er det for eksempel mange flere barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Eller en høy andel barn med et annet morsmål.
Som Alna, hvor Knutsen selv jobber.
– Her burde situasjonen vært en helt annen når det gjelder bemanning, sier hun.
For å prøve å utjevne forskjellene, har ca. 25 barnehager i sju bydeler fått penger til ekstra ansatte de siste årene.
Men prosjektet er ferdig i løpet av året. Og hva som skjer da, kan ingen svare på.
For selv med styrking i noen barnehager er det krise, ifølge Tevik.
– Vi har sagt i veldig mange år at bemanninga er for lav. Det er ikke nok folk.
Barnehage-versting
Særlig er det mangel på fagfolk. Sånne som Anne-Lise, som er utdanna førskolelærer - eller barnehagelærer, som det heter i dag.
I februar kom det nye barnehagetall. De viser at Oslo og nabofylket Akershus er verstinger:
- Bare Finnmark har lavere andel barnehagelærere enn Akershus
- 1 av 3 barnehageansatte i Oslo har ingen utdanning
- Akershus har flest barn per barnehagelærer
- Oslo og Akershus har lavest andel barnehager som oppfyller krav til pedagogisk ansatte
Oslo og Akershus har altså flere ufaglærte i barnehagene enn resten av landet.
Det betyr også flere barn per barnehagelærer. I hele landet er snittet 13,5.
Bare to kommuner i Akershus og én bydel i Oslo ligger under det.
Oslo er verst av storbyene. Her kan du se tallene for Norges største kommuner:
– Dyrt å bo her
Oslos barnehagebyråd Julie Remen Midtgarden (H) erkjenner at de har et problem:
– Nei, det er ikke godt nok, sier hun.
Målene er mange: barnehager med høy kvalitet. At over halvparten av de som jobber i barnehager er barnehagelærere.
Og flere barne- og ungdomsarbeidere. Derfor vil byrådet satse på yrkesfag, sier hun.
Mangel på barnehagelærere er et nasjonalt problem, mener byråden.
– Her må regjeringa på banen for å løfte attraktiviteten til utdanningene og at vi har nok studieplasser.
Men hva byrådet selv vil gjøre, er litt uklart:
– Vi må sørge for at Oslo barnehagene er en attraktiv arbeidsplass, sier Midtgarden. Som ellers peker på bydelene.
Det er de som eier og drifter barnehagene i Oslo. Noen av dem tilbyr for eksempel høyere lønn, eller tilrettelegger for videreutdanning, sier byråden
Det hun kan love er en kvalitetsstrategi som kommer til våren.
Knutsen i Solfjellet barnehage tror én ting er avgjørende: lønn.
– Det er dyrt å bo her. Det kan være en av tingene som gjør at vi ikke får barnehagelærere.
For du blir ikke rik av å jobbe i barnehage. Da får du mer for pengene i andre deler av landet.
Bekymra foreldre
Mangelen på fagfolk gjør at også folk ansatt som pedagoger mangler utdanning.
Under halvparten av barnehagene i Oslo og Akershus oppfyller pedagognormen.
– Flere ufaglærte og barnehager som driver på disp fører til at barna ikke får den hverdagen i barnehagen som de har krav på, sier leder Tor Eirik Rasmussen i Foreldreutvalget for barnehagene (FUB).
Også her er Oslo og Akershus verre enn resten av landet:
I Akershus driver over halvparten på dispensasjon. I Oslo over 43 prosent.
Og ting ser ikke ut til å bli bedre. Barnehagelærerutdanninga sliter med lave søkertall.
Færre fagfolk og høyt sykefravær begynner å merkes også av foreldrene.
En undersøkelse FUB gjorde viser at 4 av 10 foreldre bekymrer seg for barnas sikkerhet på grunn av lav bemanning. Også foreldreundersøkelsen viser at foreldre er mer bekymra.
– Dette er en varsla krise som vi ser begynnelsen på nå, sier Rasmussen.
Hei!
Har du tanker om saken du har lest?
Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?
Ta gjerne kontakt!