Svir av store summer på vikarer: – Ingenting tyder på at utfordringene minker

– Tallene sier to ting. Det ene er at det er et massivt behov for flere folk i barnehagene. Det andre er at den dårlige bemanningen fører til høy slitasje og høyt sykefravær, som fører til et enda større behov for vikarer, sier Hege Bae Nyholt.

Hun er stortingsrepresentant for Rødt og leder av Utdannings- og forskningskomiteen.

Norske skoler og barnehager sliter med å få tak i nok vikarer. Aller hardest går det ut over barnehagene.

Samtidig bruker også norske kommuner store summer på vikarer hvert år. Noen skaffer vikarer selv, andre bruker bemanningsbyråer.

Stortingets utredningsseksjon har, etter forespørsel fra Rødt, bestilt og gått gjennom tall fra leverandørdatabasen til Kommunal rapport, for å se hvor mye vikarbyråene som er tilknyttet norske kommuner omsetter for i året.

NRK har fått tilgang på disse tallene, som viser at de kommunene som har registrert sine utgifter brukte rundt én milliard kroner på vikarer for skole og barnehager i 2022.

Noe Hege Bae Nyholt synes er uheldig.

Uheldig, men viktig?

– Når man hele tiden må kjøpe vikartjenester av kommersielle selskap, fører jo det til større utgifter. Disse selskapene skal jo tjene penger også, så kostnadene blir ekstra høye, sier hun.

– I tillegg fører den høye vikarbruken til en ustabilitet. Ikke bare for de faste ansatte i barnehagen og for ungene, men også for vikarene som må vente på beskjed om de skal på jobb eller ikke.

Rødt har regnet ut at man kunne betalt for 1.270 fast fulltidsansatte pedagoger, 1.359 fagarbeidere eller 1.652 assistenter i året for de samme summene som ble brukt på vikarbyråer i barnehagene i 2022.

Kristin Holm Jensen er avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i kommunesektorens organisasjon KS. Hun forteller at vikarer er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt i skoler og barnehager.

– Det beste er selvsagt å bruke ressursene på å sikre en stabil og god bemanning. Men i en del tilfeller så trenger man disse tjenestene, og da er det nødvendig utgift, sier hun.

– Hvilke fordeler og ulemper er det med å bruke vikarer fra byråer?

– Fordelen er jo at det kan dekke et korttidsbehov for en vikar, for eksempel ved sykefravær. Ulempen er selvfølgelig at det blir mer ustabilitet og en høyere utgift enn om man klarer å ha en mer stabil og fast bemanning.

Omsatte for flere hundre millioner

Pedagogisk vikarsentral og Adecco blant de aller største aktørene. For utleie til skole og barnehage omsatte de for flere hundre millioner kroner i 2022, ifølge tallene fra Leverandørdatabasen.

Konserndirektør i Adecco, Bjørn Wiik, mener de gjør en viktig jobb for å tette hull i vaktplanene i norske skoler og barnehager.

– Skoler og barnehager rammes hardt av at det er underdekning på arbeidskraft i Norge. Vi er et lite land, og vi er rett og slett ikke mennesker nok til å fylle alle hull i privat og offentlig sektor. Særlig nå som arbeidsinnvandringen nesten har stoppet helt opp, skriver han i en e-post.

Han forteller at de stiller grundige krav til opplæring og politiattester for deres vikarer. Og at de prøver i størst mulig grad og sende de samme folkene til de barnehagene de har vært i tidligere, for å skape stabilitet.

– Det er dessverre ingen ting som tyder på at utfordringen med bemanningen innen skole og barnehager vil minke de kommende årene, skriver han videre.

Og der kommer vi inn på et felt hvor både politikere, KS og Utdanningsforbundet er uenige.

Hvordan skal vi få ned vikarbruken?

Vanskelig å øke bemanningen

Ann Mari Milo Lorentzen er påtroppende nestleder i Utdanningsforbundet, med lang fartstid i barnehage bak seg.

Hun mener det viktigste grepet er å gjøre noe med grunnbemanningen.

– Barnehagene har i praksis bare full bemanning mellom 4 og 5 timer om dagen. Det gir slitasje på de ansatte, som igjen kan føre til en ond spiral med mer sykefravær, sier hun.

Utdanningsforbundet foreslår å innføre en modell der de øker grunnbemanningen på avdelingene i barnehagene, i tillegg til å få inn minimum én ekstra barnehagelærer i hver barnehage. Pris: mellom 4,9 og 5,3 milliarder kroner.

I sitt forslag til statsbudsjett vil Rødt bruke 900 millioner kroner på det de kaller toppet bemanning. I likhet med Utdanningsforbundet ønsker Rødt å starte med å få inn én ekstra pedagog eller fagarbeider, på toppen av grunnbemanningen.

– Det er et forsøk som man har hatt flere steder, blant annet i Trondheim og Oslo, sier Hege Bae Nyholt i Rødt.

– Signalene er at flere kvalifiserte folk på jobb fører til lavere sykefravær, økt trivsel og at man er flere til å dele på jobben.

Men Kristin Holm Jensen i KS tror ikke det er så enkelt.

– Vi sliter allerede i dag med å få tak i nok folk til å fylle kravene til bemanning i skoler og barnehager. Så slik vi ser det må vi først og fremst prøve å rekruttere flere folk til å velge disse yrkene, sier hun.

– Da må vi vise hvor viktig og verdifull den jobben er. De aller fleste som står i slike jobber trives godt og synes det er veldig meningsfullt å jobbe med barn og unge. Og så må vi jobbe med å styrke laget rundt barnehagen og skolen, fordi mange opplever en utfordrende arbeidssituasjon med mange oppgaver.

Utdanningsforbundet og Rødt mener derimot at det allerede finnes et marked for å få tak i nok arbeidskraft.

– Det er mange barnehagelærere som har gått over i andre yrker. I flere undersøkelser har mange av dem svart at dersom det blir flere barnehagelærere og økt grunnbemanning, så kan de godt komme tilbake, sier Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.