Kraftig MRSA-økning i Oslo

MRSA-tallene øker stadig, det overrasker ikke fagfolkene. Det har tallene gjort jevnt og trutt de siste årene, men det siste året hopper tallene kraftig flere steder.

– Det er bekymringsverdig at forekomsten av resistente bakterier øker, sier seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Petter Elstrøm.

Bakterien, som i utgangspunktet er helt vanlig hos mennesker og ufarlig for de fleste av oss, kan få svært alvorlige konsekvenser for de svakeste.

Kan være alvorlig og livstruende

– Hvis man har en annen grunnsykdom, er på sykehus og blir operert eller får omfattende behandling kan denne bakterien gi alvorlig infeksjon. Det kan for eksempel være lungebetennelse, infeksjoner i indre organer eller blodforgiftning. Det er infeksjoner som er alvorlige og livstruende, sier Elstrøm.

30-40 prosent av oss er bærere av gule stafylokokker, og rundt én prosent av disse er MRSA.

Resistente gule stafylokokker gir ikke nødvendigvis oftere eller mer alvorlig sykdom enn andre stafylokokker, men det er vanskeligere å behandle infeksjonene.

• LES OGSÅ: Bekymret over økt MRSA-smitte

– Smittepresset øker og øker

Bakterien, som er mye mer vanlig i andre deler av verden og Europa, blir importert til Norge gjennom reising og flytting. Mens én prosent av de gule stafylokokkene er MRSA i Norge er rundt 50 prosent MRSA i Hellas.

– Det som er vanskelig er at det øker så mye i resten av verden. Smittepresset inn mot Norge bare øker og øker. Med den reisevirksomheten vi har, blir det veldig vanskelig å hindre import av resistente bakterier, sier Elstrøm, som understreker at Norge fremdeles er best i klassen.

Mens økningen på landsbasis var på 15 prosent fra 2012 til 2013, økte antall infeksjonstilfeller i Oslo forårsaket av den resistente MRSA-bakterien kraftig, med 32 prosent. (Se tabell under)

Øker mest ute i befolkningen

Oslo stod for 21 prosent av MRSA infeksjonene i Norge i fjor. At forekomsten er så høy i Oslo forklares som et storbyfenomen, det er høyest forekomst av smittsomme sykdommer generelt i Oslo først og fremst fordi det er en storby.

Et lyspunkt er at antall infeksjoner i sykehus og sykehjem kun øker minimalt.

– Vi ser heldigvis ikke en alvorlig økning av tilfeller hos inneliggende pasienter på sykehus og sykehjem. På tross av økningen vi ser i Oslo og Norge, virker smitteverntiltakene vi har i dag ved at de hindrer at bakteriene etablerer seg på institusjonene, sier han.

Øker presset på institusjonene

– Det hadde bekymret oss mye mer om det var en kraftig økning i institusjonene. Da ville alarmklokkene virkelig ringt. Men en økende forekomst i befolkningen generelt vil øke presset inn mot institusjonene, så det er bekymringsfullt i seg selv, sier Elstrøm.

Smitteverntiltakene vi har i dag er rettet mot å hindre at bakteriene etablerer seg på sykehjem og sykehus, for å beskytte de svakeste.

– Jo flere som blir smittet, selv om de ikke blir syke fordi de ellers er friske, desto større spredning av MRSA vil det bli ellers i samfunnet. Da vil flere som legges inn på sykehus også være bærere av MRSA. Da får vi større risiko for at disse bakteriene etablerer seg og spres på sykehus, sier Elstrøm.

– Hvordan kan det bli også her om det fortsetter å øke like raskt som nå?

– Det kan være at vi da nærmere oss europeiske tilstander og at vi får et like stort problem med komplikasjoner og dødsfall knyttet til resistens, som det man ser i Europa. Ser man på Europa totalt sett nå er det beregnet 25000 dødsfall årlig direkte knyttet til resistente bakterier.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Bør være forsiktige med antibiotika

Den store synderen er antibiotikaforbruket vårt. Jo mer antibiotika vi bruker, desto mer resistente bakterier får vi. Antibiotikaforbruket øker i hele verden, også i Norge.

– Norge har hatt et lavt og restriktivt forhold til antibiotika, men også her ser vi en økning. Vi ser at det øker, uten at vi kan se at befolkningen har blitt sykere, så det skulle ikke være noen grunn til økning.

Han mener både legene og folk selv må ta mer ansvar for å få ned bruken.

– Det er først og fremst legenes oppgave å være restriktive med antibiotika, men også pasientene har en oppgave: De må ikke forvente å få antibiotika for infeksjoner hvor det ikke virker, for eksempel ved virusinfeksjoner i luftveiene. Vi bør alle være forsiktige med å bruke antibiotika og bare ta det når det virkelig trengs.

Ufarlig om man er frisk

– Jeg vet ikke om jeg er bærer av MRSA men det jeg ville ikke bekymret meg for egen helse av den grunn, så lenge man er frisk og rask vil ikke gule stafylokokker være et stort problem. Dette er først og fremst et problem for de mest utsatte, sier Elstrøm.

– Men bør man likevel bekymre seg for hele samfunnets del?

– Ja, det bør man. Det er et stort problem og kommer til å bli en stor utfordring i årene som kommer at vi får mer og mer resistens. Antibiotika er et av de viktigste legemidlene som har kommet, og betyr mye for folks helse. At man vil få begrensede muligheter til å behandle infeksjoner er alvorlig, sier han.

Han påpeker at Norge har de beste smitteverntiltakene mot MRSA.

– Men må man ta noen nye grep når man ser at det bare fortsetter å øke?

– Vi må alltid lete etter hvordan vi kan gjøre det bedre. Men vi må ikke glemme at vi er det landet som ligger best an når det gjelder håndtering av resistente bakterier. Men vi ser hele tiden på hvordan vi kan gjøre ting bedre, sier Elstrøm.

• LES OGSÅ: Rekordår for farlig bakterie
• LES OGSÅ: Farlige bakterier bekymrer

Kilde til tallene: MSIS