Ulovlige rusmidler kan i teorien inneholde hva som helst.
Det fikk «Bjørn» erfare da han kjøpte MDMA.
– Det viste seg å være et helt annet stoff, forteller han.
Fasiten fikk han etter å ha levert inn en prøve til Norges eneste rusanalyse-tilbud.
Nå vil flere storbyer i Norge teste ut det samme. Bak prøveprosjektet står Helsedirektoratet, som tidligere har kalt tjenesten ulovlig.
– Vår versjon av et glass
Vi spoler tiden tilbake.
Bjørn er i begynnelsen av 30-årene, og er på fest med noen venner.
En kompis har med MDMA.
– Før den kvelden tenkte jeg at alle rusmidler var veldig farlige, noe man absolutt ikke måtte røre.
Han bestemmer seg for å prøve likevel.
Det tar litt tid før stoffet kicker inn.
Når det gjør det kjenner han seg fullstendig lykkelig. Praten flyter, de snakker om nære ting, og han føler på mye kjærlighet.
«Bjørn» har sluttet å drikke alkohol, fordi han syns andre rusmidler gir en mer behagelig og givende rus.
Foto: Bård Nafstad / NRK– Det ble en katalysator som åpnet opp noe i hjernen min og følelsene. Jeg innså at mye av det jeg har blitt fortalt om rusmidler ikke stemte, sier han.
Siden har han prøvd flere rusmidler, som 2C-B, Ketamin, psykedelisk sopp, LSD og ecstasy.
Alle disse rusmidlene gir bivirkninger, både hva gjelder hode og kropp.
For Bjørn sin del er opplevelsene verdt risikoen. Han er nysgjerrig på hvordan rusmidlene kan utvikle han som menneske, og hvordan han kan gjøre det tryggest mulig.
Derfor testes alltid nye stoffer med vennegjengen, som han beskriver som helt alminnelige folk med vanlige jobber.
– Det er vår versjon av et glass, eller en vinkveld, sier han.
Selv jobber «Bjørn» som sivilingeniør. Han har to små barn og en samboer. Både arbeidsplassen og familien kjenner til rusbruken.
Bjørn beskriver rusmidlene som verktøy han bruker for å forstå verden og seg selv bedre. Han mener opplevelsene har bidratt til at han kan knytte tettere og dypere relasjoner med folk.
Foto: Bård Nafstad / NRKBjørn er ikke hans ekte navn. Fordi han vet at det han gjør er kontroversielt, vil han av hensyn til barna være anonym.
– Men hvorfor ta stoffer som potensielt kan være farlige?
– Det er alltid en risiko med rus. Derfor er jeg opptatt av å teste innholdet.
Ville du testet rusmidlene først om du hadde brukt ulovlige rusmidler?
Norges eneste
Kun en liten logo hinter om hva som skjer i det gråblå bygget i Oslo.
En kjemiker venter. Han vet ikke hvem den neste inn døren er.
Timene er bestilt med kryptert e-post.
Både unge, eldre, ressursvake og høyt utdannede kommer med små plastrør.
Til felles har de at de bruker ulovlige rusmidler – og vil vite hva de tar.
En bitteliten prøve av et rusmiddel analyseres.
Etter bare 3-5 minutter har man fasiten.
Personen hadde kjøpt kokain. Det viste seg å inneholde både tannlegebedøvelse og et løsemiddel.
– Folk har ruset seg i tusenvis av år. Å stanse all bruk av rusmidler er en utopisk tanke. Vi mener det er bedre å gjøre bruken så trygg som mulig, sier Ina Roll Spinnangr.
Hun er lederen i Foreningen for Tryggere Ruspolitikk.
GULROT: Selve analysen beskriver Ina Roll Spinnangr som gulroten som får folk til å dukke opp. Hovedmålet er å gi brukere kunnskap om de ulike rusmidlene og risikomomenter.
Foto: Bård Nafstad / NRKFlere land i Europa har slike testtilbud, både drevet av myndigheter og frivillige.
To år har gått siden foreningen startet med det i Norge.
Spinnangr mener tjenesten kan redde liv. Norge er nemlig i overdosetoppen i Europa.
Samtidig skjer det noe som bekymrer helsevesen og politi. En ny gruppe stoffer har inntatt det svarte markedet.
De har fått kallenavnet dødsdop.
Ekstremt sterke stoffer i omløp
På fagspråk heter de nitazener, og er i samme rusgruppe som heroin.
– De kan være livsfarlige selv i utrolig små doser, sier Spinnangr.
Og folk kan kjøpe dem helt ubevisst. I Europa har man nemlig funnet dem i piller som etterligner andre stoffer, til og med i cannabis.
Sterke stoffer
- Fentanyl er 75–100 ganger sterkere enn morfin, og effekten og bivirkningene kommer raskere enn ved bruk av morfin.
- Nitazener er enda sterkere enn fentanyl. Faktisk hundre til tusen ganger sterkere enn morfin, ifølge Rettsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Illegale markedet
- Fentanyl har tatt over for heroin og reseptbelagte opioider flere steder i verden, grunnet lav pris og enkel fremstilling.
- Nå er myndigheter bekymrede for at nitazener vil bli like utbredt.
- Kripos har gjort 14 beslag av nitazener i Norge i 2023, opp fra fire beslag året før.
Både Kripos og Tolletaten har advart etter flere beslag av stoffene den siste tiden. Flere steder i landet har overdosedødsfall blitt knyttet til stoffene.
Men det er ikke bare enkelte rusmidler som bekymrer.
Det er også styrken. Tollbeslag av kokain viser at stoffene er mer potente, altså sterkere, enn før.
– Vi ser det samme i analysene, det samme gjelder MDMA. Det betyr at stoffene er renere som er fint. Problemet er at man lett kan ta en for sterk dose, sier Spinnangr.
Hun mener det viser behovet for rusmiddelanalyse.
– Kjenner man innholdet kan brukere unngå farlige stoffer, eventuelt justere dosen. Vi kan raskere varsle om at stoffene er på markedet, sier hun.
Den samme tanken har ført til at Helsedirektoratet nå vil teste rusanalyse i offentlig regi.
Storbyene vil teste rustest
Planen er en pilotstudie i flere av landets største byer. Men det er en utfordring.
Flere lover kan stå i veien for forsøket.
– Så vi må planlegge dette veldig godt, men jeg håper vi skal få til en oppstart i løpet av året, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Allerede er en gruppe i gang med å designe studien, og flere større byer vil delta.
– Målet er å få bedre kunnskap om hva som rører seg i det ulovlige markedet, så vi kan varsle raskere om farlige stoffer, sier Linhave.
Byrådet i Oslo hadde allerede lagt planer for en slik tjeneste. Så slo Helsedirektoratet på tråden.
– Vi vil garantert være med, sier byråden for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V).
ØNSKE: Oslo Venstre har lenge ønsket et tilbud for rusmiddelanalyse. De vil at tilbudet skal kunne brukes av hvem som helst.
Foto: Nadir Mohammad Alam / NRKByråden ønsker et tilbud for både tyngre og rekreasjonelle rusbrukere. I utgangspunktet ønsker de å tilby anonymitet.
– Hvem som helst kan ende opp med urene stoffer, og en rekreasjonell bruker kan også ende i overdose. Vi ønsker lavterskel for å treffe bredt.
Oslo er ikke alene. Også Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø har meldt sin interesse.
Viviann Sandberg Larsen, kommunalsjef for psykisk helse og rus (Trondheim)
– Trondheim kommune ønsker å delta i en slik pilot.
Tidlig i 2023 tok kommunen selv initiativ til en pilotstudie. De har utover 2023 og 2024 hatt flere møter med Helsedirektoratet og KORUS.
– Vi har hatt jevnlige møter og ønsker å fortsette samarbeidet.
Kommunen ønsker i utgangspunktet et permanent tilbud.
– Om det blir en pilot er det naturlig at Trondheim kommune deltar i denne.
Geir Erik Ellefsen, kommunalsjef for velferd og sosiale tjenester (Stavanger)
Stavanger kommune undersøkte muligheten for å ha en slik tjeneste tilbake i 2022.
For å finne ut om det var lovlig kontaktet de Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2023, men fikk ingen klarering.
– Men på tampen av året fikk vi en muntlig henvendelse fra Helsedirektoratet om å delta i et prosjekt med rustesting.
– Vi er positive og ønsker å teste det ut i Stavanger.
Charlotte Spurkeland, byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold (Bergen)
– Byrådet jobber for en verdig og human ruspolitikk, og jeg er positiv til prosjektet. Et slikt pilotprosjekt kan bidra til å øke kunnskapen om hvordan vi kan forebygge rusbruk og forhindre overdosedødsfall.
Helsedirektoratet har fått positivt respons fra Bergen, men byrådet har ikke tatt noen formell avgjørelse.
– Vi går gjerne i dialog med Helsedirektoratet for å høre mer om rammene rundt det.
Thomas Bakkeli Birkeland, leder av Helse og velferdsutvalget (Tromsø)
Tromsø har ikke blitt kontaktet av Helsedirektoratet om piloten, men melder likevel sin interesse.
Partiene som styrer i kommunen, Ap, SV, R, MDG og Sp, har nemlig dette i den politiske plattformen deres.
– Der står det at vi ønsker et lokalt forsøk med en prøveordning for rusmiddelanalyse. Derfor er jeg i utgangspunktet for at Tromsø kommune ser på muligheten for å delta.
Frykter at ungdom tror det er lovlig
Men ikke alle er like positive.
– Vi vil ikke ha slike tilbud. Allerede tror mange at narkotika er lovlig og dette vil forsterke det, sier Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet.
MOT: Bård Hoksrud er andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Partiet hans ønsker ikke en avkriminalisering av narkotika, de er også mot rusanalyse tilbud.
Foto: Nadir Mohammad Alam / NRKPolitikeren mener slike tiltak vil senke terskelen for å prøve rusmidler.
Han peker på at 8 prosent av VGs elever hadde brukt kokain i løpet av det siste året, ifølge fjorårets Ung i Oslo undersøkelse.
– Frp vil heller forhindre at unge starter med narkotika ved at politiet får sterkere verktøy som kan avdekke rusbruk blant unge, sir Hoksrud.
Ingen tro på skremselspropaganda
«Bjørn» har to små barn. Rundt dem rører han ikke rusmidler.
Men en dag vil spørsmålene dukke opp.
Kanskje vil de selv eksperimentere når de blir eldre.
– Jeg har ingen tro på skremselspropaganda. Av egen erfaring vet jeg at de vil bli introdusert for det på et aller annet tidspunkt uansett, sier han.
FORSIKTIG: Bjørn sier det er viktig å kjenne sine egne begrensninger når man eksperimenterer med det han kaller «alternative rusmidler»
Foto: Kaspara Stoltze / NRKDet er viktig for han å gi dem kunnskap. At de vet hva de gjør.
Småbarnsfaren understreker at han ikke vil se dem teste de mest skadelige rusmidlene eller stoffene man lett blir avhengig av.
–Mens andre, spesielt psykedeliske stoffer, er noe jeg mener kan utvikle mennesker til det bedre. I mitt liv har de hjulpet meg til å bli en bedre far og menneske.
Om barna en gang spør ønsker han å være så åpen som mulig.
– Med objektiv informasjon vil de vil ta gode selvstendige valg.
Hei!
Har du noe på hjertet etter å ha lest denne saken, eller innspill til andre ting jeg burde sjekke ut? Send meg gjerne en e-post!
Alle henvendelser blir behandlet konfidensielt.
