– Når man går rett fra én stilling og over i en ny som er fulltid og som er fullt betalt, så fremstår det absurd om man skal ha rett på å beholde lønna fra den forrige stillingen.
Det sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).
Oslos tidligere skolebyråd leder nå kultur- og utdanningsutvalget i bystyret.
Da det ble klart at hun fikk vervet, trakk hun søknaden hun hadde levert om etterlønn.
Det ville ikke vært riktig å få etterlønn i den situasjonen, mener hun.
– Jeg mener ordninga vi har i dag er for raus.
Kunne fått «mellomlegget»
For etter loven ville hun ha rett til å få etterlønn selv med ny jobb.
Da ville inntekten i det nye vervet blitt trukket fra etterlønna. Men hun ville fått utbetalt «resten».
Altså differansen mellom den nye lønna, og det hun tjente som byråd.
– Det synes jeg er problematisk, og det har jeg ikke ønska å benytte meg av muligheten til, sier Eidsvoll.
Eidsvoll valgte derfor å trekke hele søknaden om etterlønn.
Og hun er ikke den eneste. Også Sirin Hellvin Stav (MDG, avgått samferdselsbyråd) og Marthe Scharning Lund (Ap, avgått helsebyråd) har tatt samme valg.
Alle tre begrunner det med at de har fått heltidsverv i bystyret.
Marthe Scharning Lund er blitt nestleder i finansutvalget, og har derfor frasagt seg etterlønn.
Foto: Rolf Petter Olaisen– Bedre enn Stortinget
Eidsvoll understreker at hun er for å ha en etterlønnsordning, siden politikere må gå på dagen.
– Mange vanlige folk har jo en oppsigelsestid i jobben sin.
Det tror hun de fleste forstår.
– Men jeg tror det fremstår helt absurd for folk at man skal kunne motta lønn for to ting samtidig. Både etterlønn og full lønn i en ny jobb, sier hun.
Særlig reagerer hun på at byråder som går tilbake til bystyret og får fulltidsverv, kan beholde byrådslønna.
– Det er veldig rart at avgåtte byråder i en by som Oslo skal ha bedre etterlønnsordninger enn det statsråder har når de går tilbake til Stortinget, sier Eidsvoll.
For hvis noen går ut av regjeringa for å gå tilbake til Stortinget, får de ikke full ettergodtgjørelse. Mens byråder som går tilbake til bystyret, kan få etterlønn.
Enten på toppen av godtgjørelse som bystyrerepresentant, eller på toppen av lønn de får for fulltidsverv.
Et smutthull i regelverket, mener Eidsvoll - som først ble klar over regelen da hun selv gikk av.
– Jeg tror mange ikke har vært klar over den før nå.
Hun stilte spørsmål til byrådsleder Eirik Lae Solberg om praksisen tidligere i november. Han henviser til at Oslo følger lovverket som finnes.
Ordføreren søkte ikke
Av de 26 oslopolitikerne som har fått etterlønn er 17 av dem byrådssekretærer.
Også to av dem har sagt at de ikke vil ha «mellomlegget» når de går inn i ny jobb.
Det gjelder:
- Mansoor Hussein, som går inn i ny jobb 1. desember
- Tone Li Sandvik som begynte i ny jobb alt 6. november og dermed kun fikk etterlønn for drøyt ti dager
Avgått byutvikling-byråd Arild Hermstad (MDG) er den eneste av byrådene som ikke søkte om etterlønn.
Det gjorde heller ikke ordfører Marianne Borgen (SV). Hun har nå blitt pensjonist.
– For meg var det uaktuelt å søke om etterlønn, sier hun.
Marianne Borgen på ordførerkontoret på sin siste dag som ordfører. Hun er nå blitt pensjonist - uten etterlønn.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKBorgen trodde heller ikke hun ville ha rett på det. Men som NRK meldte mandag åpner loven for at også pensjonister kan få etterlønn.
– Nå vet ikke jeg hva som er bakgrunnen for regelen. Men umiddelbart tenker jeg det er litt urimelig, sier Borgen.
Uten etterlønn må hun dermed - som andre pensjonister - leve av pensjonen sin.
– Og det skulle bare mangle at det ikke var sånn, sier hun.
