Oslo sier ja til Palestina-flagg på rådhuset – Frp og KrF gikk imot

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte imot slik flagging.

29. november er FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folk. Det var den datoen i 1947 FNs hovedforsamling vedtok delingen av Palestina.

To ulike markeringer

Samtidig vedtok politikerne to ulike minnemarkeringer i Oslo rådhus. Begge skal ha inntil 100 gjester.

Den ene er for å minnes ofrene etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober. Det skal skje 26. november, 50 dager etter terrorangrepet.

– Oslo skal være en by for alle. For jøder og muslimer og for palestinere og israelere. Det er viktig at vi viser vår medfølelse og støtte til sivile ofre og med dem som utsettes for hets, sier ordfører Anne Lindboe.

Lindboe opplyste at en slik 50-dagersmarkering også er et ønske fra Det mosaiske trossamfunn.

Den andre er en tilsvarende markering for å minnes ofrene på Gazastripen på FNs solidaritetsdag 29. november.

Frykter økt polarisering

De to markeringene ble vedtatt med knappest mulig borgerlig flertall.

Flere partier ga uttrykk for at to separate markeringer for to ulike grupper ofre ville virke mer splittende enn samlende.

– Jeg opplever at forretningsutvalget blir bedt om å knytte markeringene direkte til krigen nå på Gaza, sa Aps gruppeleder Marthe Scharning Lund.

– Man sidestiller på en måte disse to partene gjennom å etablere to helt like arrangementer. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig for mange, sa Scharning Lund.

Holocaust

Arbeiderpartiet ville derfor at 26. november blir brukt til å minnes deportasjonen av norske jøder under Holocaust, og ikke Hamas-angrepet.

Da er det 81 år siden skipet D/S Donau forlot Oslo havn med kurs for konsentrasjonsleiren Auschwitz med 529 norske jøder om bord.

Partiet ønsket også å nedskalere minnemarkeringen for ofrene på Gaza 29. november til en «liten mottagelse».

Frp og KrF imot flagging

Fremskrittspartiet og KrF er imot å heise Palestinas flagg i rådhusets flaggstenger.

Frp vil i stedet arrangere en felles solidaritetsmarkering for alle sivile ofre, både under terrorangrepet i Israel 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza.

Det bør skje uten offisiell flagging, ifølge partiet.

– Vi kan ikke la det fremstå som Oslo kommune uttrykker støtte til en side av konflikten, skriver gruppeleder Magnus Birkelund i forslaget.

KrFs Øyvind Håbrekke etterlyser klarere regler for solidaritetsflagging på rådhuset.

– Inntil så har skjedd brukes ikke flagg ved solidaritetsmarkeringer, mener Håbrekke.

Flaggfloke

Krigen i Gaza har skapt en flaggfloke for Oslo-politikerne.

Bakgrunnen er et forslag fra Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri. Han ønsket å lyssette rådhuset med det palestinske flaggets farger på FNs Palestina-dag 29. november.

Utsatte saken

Saken ble først diskutert i Oslo bystyres forretningsutvalg for to uker siden.

Utvalget kan best sammenlignes med Stortingets presidentskap.

Politikere fra flere partier ga uttrykk for at man måtte trå varsomt i en så betent sak.

Arbeiderpartiet foreslo å flagge med palestineres flagg i stedet for å lyssette fasaden.

Det ble også gjort på FNs Palestina-dag i fjor.

Palestinas flagg og FN-flagget

Saken ble utsatt til i dag.

I mellomtiden har byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) kommet med byrådets vurdering av saken.

Hans anbefaling er å flagge med både Palestinas flagg og FN-flagget.

Han skriver riktignok at Oslo kommune bør være varsomme med denne typen markeringer.

– De forferdelige lidelsene for sivilbefolkningen på Gaza tilsier imidlertid at det gjøres et unntak, skriver byrådslederen.

Ukraina-markering

To ting var alle partier enige om.

Det er behov for klarer regler for flagging og lyssetting både av rådhuset og andre kommunale bygg som for eksempel Holmenkollen.

Og Oslo kommune skal legge en plan for hvordan toårsdagen for det russiske invasjonen av Ukraina skal markeres 24. februar neste år.