Bomsjokket utsatt – taper 1,3 milliarder

I Oslopakke 3-forliket i juni ble Oslo, Akershus og staten enige om å trappe opp bompengeinnkrevingen i flere etapper.

Trinn 1 skulle iverksettes 1. mars neste år. Planen var både å øke bomtakstene og å innføre rushtidsavgift og en egen avgift for dieselbiler, såkalt miljødifferensiering.

Krever lovendring

Men prisene blir neppe skrudd opp før ved neste årsskifte. Å skille mellom biler basert på utslipp krever en lovendring som lar vente på seg. Dessuten tar de tekniske løsningene knyttet til AutoPASS-systemet og bombrikken lengre tid å få på plass enn antatt.

– Basert på prosessene rundt lovgivning og praktiske forhold, tror jeg det er mest realistisk å tenke seg tidligst mot slutten av 2017, mest sannsynlig 1.1. 2018, sier leder for Oslopakke 3-sekretariatet, Terje Rognlien.

Ett år forsinket

1. januar 2018 var egentlig den dagen nye bomstasjoner skulle settes opp på bygrensa og muligens også innenfor dagens bomring, altså trinn 2 i opptrappingen.

Dette krever et stortingsvedtak som neppe blir fattet før i desember 2017 og deretter en internasjonal anbudsprosess for nye bomstasjoner.

– Jeg tror det ligger an til å bli ett år senere enn det vi hadde tenkt, altså 1.1. 2019, sier Terje Rognlien.

– Mer bil, mindre kollektiv

Han beregner at forsinkelsene vil gi et tap av bompengeinntekter på 300 millioner kroner i 2017 og én milliard kroner i 2018. Faren for at prosjekter må utsettes, særlig i 2018, er stor.

– Dette vil nok kunne komme til å ramme kollektivprosjekter og kollektivtiltak og lokale veitiltak i Oslo og Akershus, som også vil kunne bety sykkeltiltak.

– Forsinket oppstart av mange av disse prosjektene vil helt naturlig lede til mindre kollektiv og mer bil enn det som har vært forutsatt, sier Terje Rognlien.

Krever fortgang

Forsinkelsene får dermed en dobbel effekt. Færre vil bli skremt til å la bilen stå, og alternativene til bilen vil komme senere på plass.

Byrådet i Oslo er veldig overrasket over forsinkelsene i og med at staten var med i Oslopakke 3-forhandlingene før sommeren og forsikret at fremdriftsplanen var realistisk.

Byrådssekretær Daniel Rees (MDG) sier at dette føyer seg inn i et mønster der ting er «vondt og vanskelig» for samferdselsmyndighetene og viser blant annet til prosessen rundt lavutslippssoner.

– Jeg forutsetter at regjeringen gjør det de kan for å gjennomføre det vi er blitt enige om.

– Vi ønsker å bygge ut kollektiv- og sykkelnettet i regionen for å gjøre det lettere å reise miljøvennlig. Konsekvensen av forsinkelsene er at mange av de viktige prosjektene kan bli utsatt, og det er svært uheldig, sier han.

• Les også: Frykter 20 prosent dyrere trikkebilletter
• Les også: Misfornøyd med Bærums E18-plan