Thomas er en av dem som sørger for en trygg 17. mai

Inne i den lille, knallgule ambulansen er det fullt av knapper, ledninger og skjermer med blinkende informasjon på.

Det er ingen spøk å ha ansvar for at 17. mai går fint for seg i Oslo.

– Her er gassmaske, hjelm, hørselsvern, ekstra klær. Her er det varmesøkende kameraet, sier Thomas Johannessen.

Idet NRKs team stiger inn, er det klart at vi ikke skal være i veien.

– Jeg er innsatsleder for ambulansetjenesten i Oslo, Akershus og Glåmdalen. Akkurat nå har vi ansvar for 1,4 millioner mennesker, sier han.

Han monitorerer og koordinerer større hendelser som krever samarbeid mellom helsevesen, brann og politi.

– Hva er den travleste dagen deres i løpet av året?

– Ja, det er 17. mai, ingenting er som dette.

Vi har ikke vært i bilen i mange minutter før det kommer en skurrende stemme over radioen. En person er bevisstløs, med en hodeskade.

Thomas tråkker gassen i bånn og sirenene uler.

Vi raser nedover Parkveien som om det er et dataspill, han manøvrerer seg forbi en full bunadskledd person etter den andre i rasende fart mens bilen skrangler idet den kastes ned i asfalten igjen.

Det tar bare noen minutter fra meldingen kommer inn, så er ambulansen på plass.

En ung kvinne ligger med ansiktet mot asfalten, helt stille. De bunadskledde bena stikker frem mens Thomas og de andre nødetatene arbeider.

Han måler pulsen hennes og konstaterer at det ikke er fare på ferde. Hun har fått i seg for mye alkohol, falt og slått seg og skal nå fraktes til legevakten.

Eget sertifikat for å kjøre som Thomas

– Vi må ta et spesielt sertifikat. Det heter utrykningssertifikat.

Det gir mening, for det er kjøring – og så er det kjøring.

Og på 17. mai er det ekstra vanskelig med begge deler, for da skal nødetatene rykke ut og rase av gårde, gjerne midt inne i et hektisk folkehav.

– Barnetoget blir på en måte en lang, menneskelig barriere. Det er så mange mennesker at da klarer rett og slett ikke ambulansen å komme seg frem. Derfor har vi satt inn sykler.

Ja, du leste riktig: sykler. Og motorsykler, da.

– I dag har vi hatt to tråsykler, to motorsykler, økt ambulanseberedskap og et samarbeid med brannvesenet som kjører på ATV. I ett tilfelle i dag måtte vi faktisk evakuere en pasient på en ATV fordi ambulansen ikke klarte å komme frem.

– Så det er en litt annerledes dag på jobb?

– Det er en veldig annerledes dag, men også en veldig morsom dag med mange glade mennesker! Det er en dag vi koser oss med, sier Johannesen.

Barn med fremmedlegeme i hals

17. mai er planlagt i flere uker. Vakten til Thomas varer i tolv timer.

– Har du fått deg noen is i dag da?

– Ja, det var en brannmann som faktisk kom opp og ga meg en is. Det var hyggelig, sier Johannesen og smiler.

– Det er jo tross alt isens dag.

Han rekker ikke fortelle ferdig historien før den skurrende høyttaleren henter inn en ny stemme.

Et barn har satt fast noe i halsen. Seks år.

Thomas sier kontant «han kveles, jeg må lytte.»

Så kommer stemmen på igjen.

«Da startes det hjerte-lunge redning».

Alvoret setter inn. Det blir helt stille i den gule utrykningsbilen mens den suser gjennom gatene. Utenfor vinduene er festglade folk i bunader med veivende flagg, smil, latter, ølflasker.

Dit vi skal er en familie i krise.

– Det er et livløst barn, seks år, sier Thomas etter hvert.

– Det er noe av det mest dramatiske vi kommer utfor.

Vi kjører inn i et rekkehusområde, sammen med flere andre biler fra nødetatene.

Så kommer meldingen.

«Antydning til pust».

Det går bra med barnet.

Årets travleste dag

Nasjonaldagen er lang for dem som er på jobb.

Dagen begynner tidlig med barnetog. Nå må de rykke ut til «festlighetene», som Johannesen kaller de.

– Nå er det mye rus. Særlig ungdom, og i år mange mindreårige, faktisk. Så nå kjører ambulansene skytteltrafikk mellom dem som har drukket for lite vann og dem som har drukket for mye alkohol.

Aker Brygge, Tjuvholmen og Sørenga. Det er blant de travleste stedene. Ute på fjorden har brannvesenet en båt ute i tilfelle noen faller i vannet. Sånt kan plutselig skje når det er 17. mai.

– I varmen blir man fortere full. Kombiner det med at det er 17. mai og veldig folksomt og at alle har på varme bunader. Og på toppen av det, er det lørdag i morgen så enda flere enn vanlig kan gå ut på fest i kveld. Det er en perfekt storm. Vi forventer mye jobb utover kvelden.

Og mye jobb ble det:

Barndomsdrømmen

Likevel:

– Dette er verdens beste jobb. Det er uforutsigbart, fylt av adrenalin, mestringsfølelse og så er det jo en viktig jobb, sier Johannesen.

– Ville du alltid jobbe i ambulansetjenesten?

– Det er barndomsdrømmen som har gått i oppfyllelse. Før jobbet jeg i privat næringsliv, men det var blålys og mennesker jeg ville jobbe med. Da jeg ble 30 kjente jeg at jeg måtte endre alt, gjøre det jeg elsker.

Å bli innsatsleder var det store målet. Siden stillingen «innsatsleder» ble opprettet for 15–20 år siden har det alltid vært noen på jobben.

Stillingen har ikke vært ute av drift én time en gang, forklarer Johannesen. Så viktig er jobben.

For noen år siden ble han nettopp innsatsleder hos Oslo universitetssykehus.

– Så nå har jeg det jeg kaller verdens beste jobb.