Amir ble spyttet på og fortalt at han burde dø: – Jeg hadde mareritt i flere uker

Amir Hashani gleder seg til å besøke familien sin i Stavanger.

Med pakket sekk og rullatoren som støtte, venter han på trikken ved Majorstua i Oslo.

Plutselig begynner en fremmed mann å rope på den andre siden av veien.

– Handikappede skal dø, handikappede skal dø!

Mannen roper i det som føles som flere minutter.

Så kommer mannen mot ham.

Nærmere og nærmere.

Amir kjenner panikken spre seg i kroppen.

Så treffer den første spyttklysen ham.

– Du må dø. Du fortjener ikke å leve, gjentar mannen.

Flere personer ser det som skjer. Men alt skjer så fort.

Og når trikken kommer, forsvinner mannen.

Flere hatkrim-anmeldelser

Det er flere grupper som er vernet mot hat i Norge.

I fjor registrerte politiet 923 anmeldelser av hatkriminalitet med ulike hatmotiv.

Det er 13 prosent mer enn året før, viser politiets nye rapport om hatkriminalitet.

Sammenlignet med gjennomsnittet de fire siste årene, er det i år en økning på 32 prosent.

Politiet tror det både er fordi folk er mer bevisste og at de selv har mer kunnskap om det enn tidligere.

Men det kan også være at det faktisk skjer mer hatkriminalitet, skriver de i rapporten som ble lagt frem fredag morgen.

Flest anmeldelser er det for hatefulle ytringer.

Hatefulle ytringer på bakgrunn av seksuell orientering økte med 57 prosent.

Økningen kommer i månedene etter terrorangrepet 25. juni i fjor.

Få saker om folk med funksjonsnedsettelse

Amir har cerebral parese.

Også personer med nedsatt funksjonsevne er beskyttet av hatparagrafen.

Men likevel melder politiet om få slike saker.

For det er politiet som selv avgjør hvordan en sak skal merkes.

Og i fjor registrerte de kun 22 slike saker.

Det er veldig få slike anmeldelser og mørketallet er trolig stort.

Det forteller Monica Lillebakken, fagspesialist hos politiets nasjonale kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

– Innbyggerundersøkelser viser det, sier hun.

For i Nasjonal trygghetsundersøkelse svarer dobbelt så mange funksjonshemmede som i den øvrige befolkningen, at de har blitt utsatt for hatkriminalitet.

Og ifølge en studie om funksjonshemmedes erfaringer, har en av tre har opplevd hets og hatefulle ytringer.

Lillebakken mener det er flere grunner til at det likevel er så få anmeldelser.

– Det ene kan være at politiet ikke klarer å gjenkjenne disse sakene, men media har også hatt lite fokus på denne gruppen når de snakker om hatkriminalitet, sier hun.

Skal være beskyttet av hatparagrafen

Amir er ikke overrasket over de få anmeldelsene.

Han mener mange, inkludert i politiet, ikke er klar over at folk med funksjonsnedsettelse også kan bli utsatt for hatkriminalitet.

– Men til syvende og sist er det samme sak, og samme holdninger som gjør at vi blir utsatt for hatkriminalitet, sier Amir.

Han får støtte fra Eivind Digranes, rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Jeg tror det er en veldig stor utfordring at det er mange som ikke kjenner til at dette er en gruppe som er vernet mot hat i Norge, sier han.

Mener politiet registrerer for dårlig

Antallet anmeldelser på bakgrunn av funksjonsevne har de siste tre årene holdt seg stabil.

NIM-rådgiveren skrev masteroppgave om hvordan politiet står i fare for å overse eller feilregistrere hatkriminalitet mot personer med funksjonsnedsettelse.

– Politiet og påtalemyndighet har i mange tilfeller en manglende forståelse for at kriminalitet rettet mot funksjonshemmede i det hele tatt kan være motivert av hat.

Han mener dette er en av grunnene til at disse sakene ofte kan bli registrert feil.

– Det blir ofte sett på som kriminalitet rettet mot forsvarsløse og sårbare personer og hatmotivet forsvinner, sier Digranes.

Han mener det er et stort problem at disse sakene ikke dokumenteres med hat som motiv.

– Da går vi glipp av en viktig samfunnsdebatt om at det finnes negative holdninger som bidrar til å diskriminere denne gruppa. Det er ikke bare et samfunnsproblem, men et menneskerettighetsproblem.

FN-komiteen som følger opp rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), er bekymret for det samme som Digranes.

De har anbefalt norske myndigheter å sette i gang tiltak for å få bukt med problemet.

Fikk voldsalarm av politiet

Først da Amir satt på flyet til Stavanger, gikk det opp for ham at det han ble utsatt for på trikkestoppet var hatkriminalitet.

Han bestemte seg for å anmelde.

Men omtrent en uke senere skjedde det samme igjen.

– Samme stedet, samme mannen. Alt sammen på revy. Da skjønte jeg virkelig at dette er noe som må forebygges og tas tak i.

I tiden etter ble Amir mer og mer redd for å ferdes ute på gata alene.

Hva om den truende mannen dukket opp igjen?

Tenk om han bestemte seg for å gjøre alvor av truslene?

Han fikk en voldsalarm av politiet.

Men følte seg fortsatt utrygg.

Redningen ble å prate om det som skjedde med en psykolog.

Men det tok mange måneder før frykten forlot kroppen.

Vil ha fokus på funkofobi

I 2019 ble saken til Amir etterforsket av politiets hatkrim-gruppe.

Saken ble henlagt.

– For å være helt ærlig, så synes jeg at det gjør saken verre. Verre fordi han er ute i samfunnet. Hva gjør han neste gang? Og så har politiet henlagt saken?

Likevel mener Amir det er viktig at man anmelder.

– Helt klart. Hundre prosent. Anmeld uansett.

Det er det som må til for at politiet skal kunne kartlegge problemet.

Han mener politiet er nødt til å hente inn mer forskning på hat mot mennesker med funksjonsnedsettelse, i tillegg til å få mer kursing.

– Folk vet ikke hva det er, men funkofobi finnes helt klart. Over alt, i hele verden. Men fordi få snakker om det, så tror vi at det ikke finnes.

Les også Mathea blir trakassert hver eneste uke

Les også En av fire flerkulturelle i Oslo har opplevd rasisme de siste to årene. Men nesten ingen varsler.

Hei!

Tenkte du på noe spesielt da du leste denne saken? Vi jobber med mangfold i NRK og vil gjerne høre fra deg! 

All informasjon blir behandlet konfidensielt.

Ragnhild og Julie

Journalist

Send meg en e-post