Pengekrisen for vei- og kollektivutbyggingen i Oslo-området kan sette en stopper for Fjordbyen i Oslo vest.
I mye omtalte Oslopakke 3 er det trolig ikke en krone å hente til Filipstad.
Det er dårlig nytt for det som trolig er Oslos mest prestisjefylte nye byutviklingsprosjekt.
– E18-lokk en forutsetning
I dag munner Operatunnelen ut omtrent der Filipstad starter. Å få lagt E18 under lokk videre vestover er en forutsetning for utbyggingen.
Det bekrefter byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG).
Uten lokket er en bydel på størrelse med halve Bjørvika i fare. Her skal det blant annet bygges inntil 3.000 boliger, 9.000 arbeidsplasser, strandpark og skole.
– Hele utviklingen på Filipstad er basert på at man skal ha dette lokket. Det binder Filipstad sammen med byen på motsatt side av E18, sier Marcussen.
MÅ HA LOKK 1: I Bjørvika var senketunnelen og forlengelsen av Operatunnelen østover en forutsetning for utbyggingen. På Filipstad må det komme lokk over E18 videre vestover.
Foto: Olav Juven / NRKSkal skaffe halvparten
Lokket er anslått å koste 2,8 milliarder kroner. Grunneierne Oslo Havn og Bane Nor Eiendom har forpliktet seg til å betale snaut halvparten.
Resten har Oslo kommune lovet å skaffe til veie.
BYGATE: Ring 1 skal forlenges som en urban bygate oppå E18-lokket, slik E18 i Bjørvika ble til Dronning Eufemias gate.
Illustrasjon: Diiz for PBETanken har vært å bruke Oslopakke 3-midler, altså bompenger. Men som NRK har omtalt en rekke ganger, gjør særlig elbil-boomen at bompengeinntektene svikter dramatisk.
Lokk neppe prioritert
Nye Oslopakke 3-forhandlinger er i gang. Kilder tett på prosessen sier til NRK at det neppe er penger å hente hverken til E18-lokk eller andre riksvei-prosjekter.
– Vi kommer til å snakke mer om hvilke prosjekter som skal finansieres når vi arbeider med Oslopakke 3 framover, sier Oslo Arbeiderpartis forhandler Andreas Halse.
MÅ HA LOKK 2: Lokket over E18 skal knytte Filipstad sammen med byen på innsiden. Lokket skal bygges mellom Operatunnelen og Hjortneskrysset, ved Kielferga i bakgrunnen.
Foto: Olav Juven / NRK– Men det aller viktigste for oss er å sørge for vedlikeholdet av trikk og T-bane, bygge ny Majorstua stasjon og skaffe penger til å redusere billettprisene, sier han.
Hvem skal betale
At det er skrint i Oslopakke 3, er ingen bombe for Hanna Marcussen.
IKKE KONKLUDERT: Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen vet ikke hvor Oslo kommunes andel av E18-lokket skal hentes fra.
Foto: Jonathan Gaathaug Nielsen / NRK– Det har vært nevnt Oslopakke 3-midler, men der vet vi at det er lite. Derfor må vi se på andre løsninger som bykassa og kontakt med staten for å se hva vi kan få til der.
– Men foreløpig er det ikke konkludert hvor Oslo kommunes andel av lokket skal tas fra, rett og slett, sier hun.
Å ta fra bykassa vil bety å bruke Oslo kommunes egne penger på en statlig vei. Andreas Halse leder Oslo Aps bystyregruppe og bystyrets finansutvalg. Han sier dette:
– Vi skal i hvert fall tenke oss nøye om før vi begynner å betale for riksveiprosjekter med penger som kan brukes til skolebygg, idrettsanlegg og miljøtiltak.
– Må få det til
Kan da manglende finansiering av E18-lokket velte hele utbyggingen av det gamle havneområdet? Hanna Marcussen velger å være optimist.
FILIPSTAD: Utbyggingsområdet i forlengelsen av Aker Brygge og Tjuvholmen dekker omtrent halvparten av det hele Bjørvika gjør.
Illustrasjon: Løchen Medieweb for PBE– Jeg har god tro på at vi skal klare å finansiere det. Utviklingen slik den er vedtatt av bystyret er basert på at lokket kommer på plass.
– Da er vi nødt til å få det til, sier MDG-byråden.
Langt fram
Trøsten får være at hverken pengene eller lokket må være på plass over natta. Kommunen skal gjennom mange tunge prosesser før anleggsmaskinene kan innta Filipstad for alvor (se faktaboks over).
– For å stikke spaden i jorda vil jeg kanskje tenke et fem- til tiårsperspektiv, sier Hanna E. Marcussen.
NY BYDEL: Det vil fortsatt ta mange år før Filipstad-utbyggingen kommer i gang for alvor.
Foto: Diiz for PBEMen hun legger til:
– Vi ser hvor vellykket det har vært å åpne byen mot fjorden for innbyggere og tilreisende. Det er ingen tvil om at Filipstad er et av de attraktive områdene som er igjen å utvikle i byen. Det er mange som ønsker å komme i gang.
Oslo Havn utålmodige
Blant de utålmodige er den store grunneieren Oslo Havn.
– I alle sammenhenger minner vi Oslo kommune på at nå ligger det litt på dem, sier fungerende eiendomsdirektør i Oslo Havn, Espen Dag Rydland.
FORTSATT HAVN: Selv om containerkranene er borte for lenge siden, er det fortsatt havnevirksomhet på Filipstad.
Foto: Olav Juven / NRKHan sier at inntektene av byutviklingen på Filipstad vil bli brukt til å bygge ny havneinfrastruktur i Sydhavna, altså langs Mosseveien på østsiden av fjorden.
– Det er et viktig klima- og samfunnsmål å øke kapasiteten i havna slik at mer gods kan flyttes fra vei til sjø. For Oslo Havn betyr dette å øke kapasiteten i Sydhavna med 50 prosent, sier Rydland.
Ali-bygget et fyrtårn
Også Oslo Havn anslår at det vil ta sju-åtte år å komme i gang på Filipstad for alvor.
Derfor ønsker de å «tjuvstarte» med å bygge om det ikoniske Ali-bygget. Bystyret har bestemt at det gamle kaffebrenneriet skal bli stående.
ALI-BYGGET: Landemerket på Filipstad skal ikke rives, har Oslo bystyre bestemt.
Foto: Olav Juven / NRKHer er Oslo Havn i dialog med Norske arkitekters landsforbund, Grønn Byggallianse og FutureBuilt. Ønsket er å etablere et senter for bærekraftig byutvikling i Ali-bygget.
– Det vil være et fyrtårn for byutviklingen på Filipstad, sier Espen Dag Rydland.