– Benjamin er 100 prosent ikke glemt

– «Benny har blitt stikket». Det var akkurat sånn han sa det; «Benny har blitt stikket».

Benjamin Hermansens barndomsvenn, Omer Bhatti, husker godt hvordan han fikk vite at noe hadde skjedd kvelden 26. januar 2001.

Og selv om han bare kjente én «Benny», så lurte han først på hvem det kunne være snakk om.

– Det var en så fjern tanke at det skulle være han, sier Omer Bhatti, som da bare var 16 år.

Snakket ofte om rasisme

Den kvelden skulle 15 år gamle Benjamin Hermansen levere tilbake et mobildeksel han hadde lånt av en venn.

Så dukket det opp en bil. I den satt det to menn og en kvinne med glattbarberte hoder, militærstøvler og mørke jakker.

De hoppet ut av bilen og jaget Benjamin Hermansen opp i et hjørne, der de knivstakk ham i ryggen.

Bhatti husker alle politibilene, skrikene og folk som gråt hysterisk. Og hylene da moren til Benjamin Hermansen fikk beskjeden om at sønnen var død.

Men han liker best å tenke på alle turene de to hadde til badestranda Hvervenbukta. Eller samtalene på trappa hjemme. Ikke det jævlige som skjedde.

Benjamin hadde alltid en spøk på lur, forteller Bhatti. Han tok vare på vennene sine, og han var opptatt av rettferdighet.

– Benjamin var engasjert i rasisme. Han pratet ofte om det.

Var redd i mange år

Benjamin ble drept fordi han var mørk i huden. Det gjorde noe med lokalsamfunnet på Holmlia. Det gjorde noe med hele Norge.

Omer Bhatti og vennene var i mange år redde for at det skulle skje igjen. Også foreldrene var redde, og det ble strengere innetider og varsleplikt om hvor man var.

– Den tiden har preget og formet meg. Man ser seg over skulderen.

En gang vennegjengen var ute å spilte basket, oppdaget de noen menn med militærstøvler og mørke jakker et stykke unna.

– Vi sluttet å spille og bare løp inn i skogen, og ringte politiet.

Vil vite hvor mye rasisme det er i Oslo

Ved Benjamin Hermansens minnemerke på Holmlia blir det ofte satt ned blomster og lys, selv 20 år etter drapet.

På selve 20-årsdagen var også integreringsbyråd Rina Mariann Hansen og byrådsleder Raymond Johansen der, for å legge ned en krans.

– Det er unektelig veldig sterkt å stå her. Mange av oss husker hvor vi var da dette skjedde. Og så sitter vi igjen med en følelse av at vi faktisk ikke har gjort nok, sier Hansen.

Derfor vil de nå kartlegge omfanget av rasisme i Oslo.

– Mange vil nok spørre seg om vi, 20 år etter drapet på Benjamin, har fått et kaldere og mer uforsonlig samfunn. Og mange vil nok svare ja på det, sier Raymond Johansen.

Blant dem er Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Hun gikk selv i fakkeltoget som samlet over 40.000 mennesker etter drapet for 20 år siden.

Hun tror det er stor risiko for at det kan skje igjen.

– Jeg tror vi overhodet ikke har endret oss. Jeg tror faren er der, og vi må ikke være naive, sier hun.

– Benjamin er 100 % ikke glemt

Men i lokalsamfunnet på Holmlia ble det i årene etter et mer forsonlig og et enda varmere samfunn, opplevde Omer Bhatti.

Plutselig begynte folk som kanskje før ikke hadde hilst på hverandre på gata, å gjøre nettopp det.

– Holmlia har et samhold jeg aldri har sett noen andre steder, verken før eller siden.

Han syntes det er sterkt å se at også den yngre generasjonen tar seg tid til å sette ned lys og blomster ved minnesmerket.

– Benjamin er 100 % ikke glemt, sier Omer Bhatti.

• Her har vi samlet alle sakene vi har skrevet om drapet på Benjamin Hermansen.