VM-kuppet

Selv med fem rivaler var det aldri jevnt. Da FIFA-president Sepp Blatter åpnet konvolutten på scenen i Zürich 2. desember 2010, kåret han en suveren vinner.

Qatar ledet avstemningen hele veien. De knuste USA 14–8 i siste runde.

Ørkenlandet ble tidenes første arabiske nasjon til å få VM. Noen dager før hadde den britiske avisen Daily Mail sitert en anonym kilde som hadde jobbet for Qatars søknad.

– Jeg tror ikke at Qatar vinner. Jeg VET det.

Da hun fikk rett, ble verden sjokkert. Qatar hadde 1,9 millioner innbyggere, hvorav mer enn 90 prosent var migrantarbeidere. Det blir 50 grader om sommeren. Qatar trengte ni nye stadioner og nye byer. På FIFA-rankingen var landslaget nummer 112.

Selv FIFA hadde sagt at søknaden kom med «høy risiko».

Qatar hadde kjempet mot Australia, Japan, Sør-Korea og USA. Amerikanerne hadde gitt verden et strålende VM i 1994, og stilte nå med ambassadører som Bill Clinton, Henry Kissinger, Brad Pitt, Spike Lee og Arnold Schwarzenegger. Da Qatar hadde vunnet, skriver avisen The Telegraph, dro Clinton til hotellet og knuste et speil.

Anklager om korrupsjon lå over Qatars søknad selv før det vant. De har aldri forsvunnet, og kommer fra vitner, journalister og USAs justisdepartement. Men Qatars VM-komité har alltid benektet at de gjorde noe galt.

Uansett er det mulig å forstå hvordan Qatar vant. NRK har snakket med James Corbett, seniorkorrespondent for Off The Pitch, en nettside om fotballens politikk og finans. Corbett fulgte VM-søknaden hele veien.

Da Blatter åpnet konvolutten, hadde han sett nok til å tro at Qatar kunne vinne.

– Jeg husker at jeg sto opp den dagen og tenkte: «Alt er mulig».

«Expect amazing»

Corbett mener det er lett å glemme at Qatars søknad teknisk sett var sterkt. Med slagordet «expect amazing» lovet de et VM for «hele Midtøsten» med nye stadioner og teknologi som skulle kjøle ned fans og spillere.

– Mange har sagt at Qatars søknad var dårlig eller hadde «høy risiko». Jeg ville ikke lagt for mye i det. De hadde en veldig interessant og innovativ søknad. Det krevde fantasi, og du måtte se bort fra temperaturen, for det var alltid en stor sjanse for at det kom til å bli flyttet til vinteren. Teknisk sett var søknaden sterk. De hadde penger nok til å gjøre hva enn de ville, sier Corbett til NRK.

Søknaden var del av en større plan. Siden 90-tallet hadde den herskende Al-Thani-familien brukt oljepenger på politisk innflytelse. De var blitt hjem til USAs største militærbase i Midtøsten. De hadde investert i kunst, sport og eiendom verden rundt.

I 2003 hadde Qatars øverste fotballiga fått penger til å kjøpe aldrende stjerner som Pep Guardiola, Gabriel Batistuta og Frank Leboeuf.

Senere arrangerte Qatar en rekke idrettsarrangementer, blant annet de asiatiske lekene i 2006. Nå skulle de ha VM – for enhver pris – med Zinédine Zidane som ambassadør.

Men det virkelige oppdraget var enkelt: De måtte få støtte hos FIFAs eksekutivkomité, en gruppe på 24 menn som skulle stemme på søknadene.

Disse 24 var sjefer for nasjonale eller kontinentale fotballforbund. Siden de tok de viktigste avgjørelsene for organisasjonen som styrer verdens største sport, levde de som kongelige. De bodde på luksuriøse hoteller. De hadde privatsjåfører. De reiste verden rundt på banketter og VIP-arrangement.

De hatet pressen og ville holde så mye som mulig hemmelig. Med god grunn.

Komitéen skulle vise seg å være gjennomsyret av korrupsjon.

To av dem rakk ikke engang å stemme. Journalister fra The Sunday Times møtte Amos Adamu og Reynald Temarii mens de fremsto som folk fra et konsortium som ville ha VM til USA. Adamu var fra Nigeria, Temarii var president for Oseanias fotballforbund.

Adamu ba dem om 800 000 dollar i bytte mot sin stemme. Temarii ville ha 2,3 millioner dollar for å bygge et fotballakademi i New Zealand.

FIFA kastet begge ut av komitéen.

Nå var det 22 medlemmer igjen. Hva var reglene for å overbevise dem? Kort sagt: De fantes ikke.

Corbett forklarer:

– Det var ingen retningslinjer for hvordan søknadene skulle utføres. Det var ingen skikkelige regler. Det var ingen skikkelige kriterier for hva VM skulle representere med hensyn til sosial og økonomisk utvikling. Det var fritt frem.

Emirens turné

Qatar forsto at sjefene for de ulike forbundene var tett knyttet opp mot de statlige lederne. Skulle de skaffe stemmer, måtte de drive politikk på øverste nivå.

De begynte med kongressen for det afrikanske fotballforbundet, som ble holdt i Angola i januar 2010. Qatar sponset den med én million pund, ifølge FIFAs etterforskning av søknaden, altså den såkalte Garcia-rapporten. De fikk lov, som eneste land, å gi en presentasjon der.

Det satt tre afrikanere igjen i eksekutivkomitéen: Issa Hayatou (Kamerun), Jacques Anouma (Elfenbenskysten) og Hany Abo Rida (Egypt).

Denne kongressen er åstedet for en av de største anklagene om korrupsjon fra Qatar. Phaedra Almajid jobbet for landets VM-søknad. Hun sier at hun var i rommet da Qatar tilbød 1,5 millioner dollar hver til Hayatou og Anouma for deres stemmer. Pengene skulle gå til de to fotballforbundene.

Qatar har alltid benektet dette. Det var Almajid som anonymt sa at Qatar kom til å vinne, før hun senere sto frem med fullt navn.

Uansett hadde Qatar gjort en jobb i Afrika. Så dro landets daværende emir, Hamad bin Khalifa Al Thani, ut på en turné i Sør-Amerika.

I 2010 besøkte han en rekke land, blant dem Paraguay, Brasil og Argentina. Alle tre hadde personer i komiteen: Julio Grondona (Argentina), Ricardo Teixeira (Brasil) og Nicolás Leoz (Paraguay), som i tillegg var president for det søramerikanske fotballforbundet.

Det året gjorde Qatar store handelsavtaler med alle de tre landene. Det statlige flyselskapet, Qatar Airways, åpnet sine første ruter til Buenos Aires og São Paulo.

I november 2010 arrangerte Qatar en vennskapskamp mellom Argentina og Brasil i Doha.

Samtidig gikk det rykter om et samarbeid. I september 2010 var Corbett i Doha da FIFAs inspektører dukket opp for å analysere Qatars VM-søknad. Der hørte han fra en journalist at Mohamed Bin Hammam og Angel Maria Villar hadde inngått en avtale.

Qatarske Bin Hammam var president for det asiatiske fotballforbundet og hadde gode kontakter i Afrika. Villas var sjef for det spanske forbundet og hadde sterke bånd til sine kollegaer i Sør-Amerika.

Spania og Portugal ville dele VM i 2018. Avtalen var visstnok at Villar og Bin Hammam skulle støtte hverandres søknad.

– Det var øyeblikket da jeg forsto at Qatar var reelle kandidater, sier Corbett.

Blatter sa nylig at denne avtalen fantes. Qatar har benektet det, og Garcia-rapporten fant ingen bevis. Uansett var Bin Hammam en viktig brikke, sier Martyn Ziegler, sportsreporter i avisen The Times.

– I Garcia-rapporten er Qatar veldig klare på at Bin Hammam ikke var en del av søknaden. Men han jobbet definitivt for å samle støtte til Qatar, sier Ziegler til NRK.

Qatar trodde de hadde kontroll på Sør-Amerika. I november 2010 var emiren i Egypt for å møte president Hosni Mubarak. Rida, sjef for Egypts fotballforbund, stemte på Qatar.

Nå måtte bare Qatar skaffe seg stemmene fra Europa.

Møtet i Paris

Så emiren dro til Kypros, hvor han ble enig med president Demetris Christofias om å bygge eiendom i hovedstaten Nicosia verdt 150 millioner dollar.

Presidenten for fotballforbundet, Mario Lefkaritis, solgte også land til Qatar for 32 millioner dollar.

Lefkaritis stemte på Qatar. Han har benektet at handelen påvirket stemmen.

Det mest kontroversielle vennskapet var mellom Qatar og Frankrike, som hadde Michel Platini, presidenten for det europeiske fotballforbundet.

Dette hadde vart en stund. Da Nikolas Sarkozy ble landets president i 2007, var emiren det første statsoverhodet som besøkte ham. I 2010 ble det holdt et møte i Elyséepalasset ni dager før VM-stemmene ble avgitt. Dette var mellom Sarkozy og den daværende kronprinsen av Qatar, Tamim bin Hamad al-Thani, som i dag er emiren.

Med i møtet var Platini. Ifølge Platini tilbød kronprinsen seg å kjøpe Paris Saint-Germain, favorittlaget til Sarkozy, som slet tungt. Hva ville kronprinsen ha tilbake? Platinis støtte til Qatar.

Senere sa Sarkozy til Platini at det ville vært en «god ting» om han stemte på Qatar.

Platini stemte på Qatar. I 2011 kjøpte qatarske BeIN Sports rettighetene til Ligue 1 og pumpet dermed en formue inn i fransk fotball. Qatar kjøpte PSG. Laurent Platini, Michels sønn, fikk jobb som juridisk rådgiver for Qatar Sports Investments, selskapet som tok over PSG.

I 2015 år solgte Frankrike 24 fly til Qatar verdt syv milliarder dollar.

Men det er uenighet om rekkefølgen på disse hendelsene. Ziegler har intervjuet Platini, som hevder at han hadde bestemt seg for å stemme på Qatar før han møtte Sarkozy og kronprinsen.

– Han sier alltid at han ville stemme på Qatar fordi han ville ha et VM for hele Midtøsten. Han ville at flere land i Gulfen skulle dele det, og at det skulle flyttes til vinteren. Han sier også at han selv bestemte seg for dette, og at Sarkozy deretter brukte det til å inngå avtaler med Qatar, sier Ziegler.

Ziegler legger til:

– Blatter sier at det skjedde i motsatt rekkefølge. Uansett var de geopolitiske faktorene viktige.

Blatter har sagt at Platini ringte ham en uke før avstemningen for å si at minst fire stemmer fra Europa ville gå til Qatar. Blatter, som støttet USA, innså at slaget var tapt.

Ziegler sier at Platini ble avgjørende.

– Han tok med seg tre andre stemmer fra Europa. Om han hadde gjort som Blatter ønsket, og stemt på USA, så hadde VM gått til USA.

Med slike støttespillere var Qatar suverene. Ifølge The Guardian brukte landet 200 millioner dollar på sin søknad. De som brukte nest mest, var Australia, med 42,7 millioner.

Corbett oppsummerer prosessen slik:

– Det var et spill uten regler. Og Qatar mestret det klart best.

– Qatar kjøpte VM

Så kom flere anklager. Sunday Times har sagt de har mottatt dokumenter som viser at Bin Hammam ga 1,6 millioner dollar til Jack Warner, da president for fotballforbundet for Nord- og Sentral-Amerika og de karibiske øyene. Warner stemte på Qatar.

Avisen hevder også at Bin Hammam delte ut penger til presidenter for 30 fotballforbund i Afrika. Qatar har svart ved å igjen benekte at Bin Hammam var en del av VM-søknaden.

Almajid står på sitt om at Qatar tilbød 1,5 millioner hver for stemmene til Hayatou og Anouma.

USAs justisdepartement har sagt at Grondona, Teixeira og Leoz tok imot bestikkelser for sine stemmer.

En e-post som lakk ut i 2011, viste at FIFAs generalsekretær, Jerome Valcke, sa at Qatar hadde «kjøpt» VM.

Ingen er i tvil om at komitéen i stor grad var moralsk råtten. Blant de 22 har 16 enten blitt utestengt fra fotball, siktet eller fengslet for korrupsjon. Men Qatar har alltid benektet alle anklager.

For mange år siden ble Blatter spurt om han trodde Qatar hadde kjøpt stemmer.

– Det vet jeg ikke, for jeg har ikke sett detaljene, sa Blatter, før han la til:

– Men i fotball, i kampen om VM, er alt mulig.

Kilder: BBC, Daily Mail, FIFA, Human Rights Watch, KingFut, New York Post, Property Wire, Reuters, The Blizzard, The Guardian, The Telegraph, The Times.