Svensken som kan få Tufte til å fortsette

Lars-Johan Martin Flodin er hans fulle navn. Han ble født den 29. juli 1967. Han rodde for Sverige under Atlanta OL i 1996, der Olaf Tufte for øvrig fikk sin olympiske debut for Norge.

«Ej längre aktiv tävlingsroddare,»opplyser hans svenske profil på Wikipedia. Selv opplyser han til NRK at han jobbet som rektor i hjemlandet til jula i 2012. Deretter tok han over trenerjobben for et norsk rolandslag som tilsynelatende hadde skader i ryggmargen.

London-OL i 2012 ble ingen suksess. Verst var det for fyrtårnet Olaf Tufte, som sluknet.

– Da jeg begynte i januar 2013, så var ikke guttene i toppform. Det var en ganske lang reise, sier Flodin til NRK nå.

– Fordi de slapp seg ned etter OL?

– Definitivt. De hadde trent mer sporadisk uten fast program. Det var ingen supersamling roere som startet denne reisen første i første 2013.

– En magisk fyr

Han snakker om reisen som har endt med to norske OL-medaljer i Rio de Janeiro. Torsdag tok Olaf Tufte og Kjetil Borch bronse i dobbeltsculler. Fredag fulgte Are Strandli og Kristoffer Brun opp med samme valør i lettvektdobbeltsculler. Lørdag ror Nils Jakob Hoff B-finale i singelsculler.

OL har vært en knallsuksess. Og nå kommer roerne til å slippe seg ned, som de gjorde etter lekene i London i 2012.

Hva suksesstrener Johan Flodin gjør, vet ikke en gang han selv. Kontrakten går ut nå. Men alle vil ha ham med videre. Roforbundet har lagt fram et nytt kontraktsforslag. Toppidrettssjef Tore Øvrebø er veldig opptatt av betydningen av å ha med kontinuitetsbærere videre, og Flodin er definitivt en av dem.

Samtlige fem OL-roere roser ham til værs, helt oppunder Jesus-statuen som speider ned på roarenaen i Rio fra fjelltoppen Corcovado.

– Jeg håper han fortsetter. Han er en magisk og fantastisk fyr. Den beste treneren noen kan ha. Alle klarer å spisse formen maks. Det han tilfører laget … Vi er veldig heldige som har ham, sier Are Strandli til NRK.

Tufte fra fleip til alvor

Olaf Tufte er ikke mindre positiv. 40-åringen har ikke villet gi noe endelig svar på om han satser videre.

– Hvis landbruk kommer på OL-programmet, satser jeg kanskje på det, er et av de fleipete svarene Tufte har hatt på spørsmålet.

Et annet:

– Hvis motorsag kommer, skal jeg definitivt satse for fullt på timber sport. Jeg har vært på det landslaget også. Kanskje få inn det som prøvegren?

Men når han snakker om Johan Flodin, er det slutt på fleipinga.

– Han er en fantastisk trener. Hvis han fortsetter, skal jeg virkelig vurdere det, sier Tufte.

– Han gjør en fantastisk jobb langt utover det å være elitetrener. Han er engasjert nesten litt for mye, fordi han er så genuint interessert og ønsker at alle skal bli gode, utdyper han.

Vasker, kjører og coacher

Hovedpersonen er enig i at han kanskje gjør litt for mye. Og han legger ikke skjul på at en av tingene han ønsker å få på plass, er en bedre organisasjon. Han vil overføre ambisjonsnivået fra eliteutøverne til hele systemet.

– Vi har vært underbemannet. Det innebærer at jeg kjører båthenger, jeg vasker båter, coacher, skriver treningsprogram og har møte med Olympiatoppen, forteller Flodin selv.

Likevel – det aller viktigste er at han er ønsket. Derfor går han langt i å antyde at han vil avvise de konkrete forespørslene han har fått fra andre nasjoner. Fortsetter han som rotrener, blir det mest sannsynlig i Norge.

– Det betyr massevis, selvfølgelig, at guttene vil ha meg. Hadde de ikke villet det, hadde det ikke blitt noen forhandling i det hele tatt. Hva slags organisasjon vi kan skape rundt gruppa betyr en del, og at guttene vil ha meg betyr mest, fastslår svensken.

Han har allerede kommet langt i tankeprosessen fram mot OL i Tokyo om fire år. Den innebærer at han lar utøverne slippe seg et hakk ned i høst og vinter, slik de fleste har signalisert at de kommer til å gjøre.

Et steg tilbake

Det blir en ny start i januar 2017.

– Det er ikke et problem, snarere en forutsetning. Jeg tror det er steinhardt å motivere seg. Hvis man er veldig skuffet, kan det hende man er veldig på, men jeg tror det er bra å slippe ned skuldrene og begynne på nytt. De har så mye godt i bagasjen nå at et par måneder med sporadisk trening ikke ødelegger noe, i hvert fall på lang sikt. VM neste år er i september, påpeker han.

Et viktig arbeid i 2017 er å finne ut hvilke båter man skal satse på fram mot Tokyo – og hvem som skal sitte i dem.

– Nå tar vi et steg tilbake, og så begynner alle å trene i singelsculler og trener tøft. Så ser vi hvilke lagbåter vi kan sette sammen, sier Flodin.

Planen er likevel å bygge videre på det eksisterende.

– Jeg ser i bunn og grunn de båtene vi har nå og kanskje en dobbeltfirer, og så tror jeg på to damebåter, sier han.

Mange som vil mye

Av de fem roerne i OL har alle unntatt Olaf Tufte varslet at de satser videre. I tillegg finnes det talenter i Norge. Flere enn noen gang før, føler Flodin. Tre av dem satt sammen med Nils Jakob Hoff i dobbeltfireren som ikke klarte å kvalifisere seg for Rio.

– Det finnes en kjempestor gruppe roere som vil veldig mye, og det som har skjedd i Rio vil ikke svekke deres ambisjoner. Det som skjer her kommer til å motivere dem ytterligere, påpeker sjefen.

Flodin regner med en avklaring i løpet av noen uker. Og krummer han bakken, blir det for å gi seg i kast med et nytt olympisk løp.

Alternativet er altså mest sannsynlig ikke en annen nasjon, men et yrkesliv utenfor toppidretten. Legger han bort trenerambisjonene, er de ikke på grunn av penger.

– Akkurat nå er det litt mer gunstig å jobbe i Norges roforbund. Rektor i Sverige er ikke noe særlig, sier han, og smiler:

– Kanskje det er bedre i Norge?