La ned forbud mot to ord – opplever «urealistisk» suksess

– Han sniffer fort ut når ting er i ferd med å skli ut. Han er alltid på og sover nærmest med ett øye oppe mens han funderer på om kulturen er sånn den bør være. Han er som en vaktbikkje.

Bodø/Glimt-profilen Ulrik Saltnes trenger ikke lang betenkningstid når han blir utfordret til å beskrive hva som ligger bak den enorme suksessen Kjetil Knutsen har oppnådd etter at han ble ansatt som klubbens hovedtrener før 2018-sesongen.

Siden den gang har pilen pekt én vei.

Knutsen har forvandlet Bodø/Glimt til en hensynsløs seiersmaskin i norsk fotball, en klubb som har sjarmert Fotball-Europa og spilt en så vakker fotball at selv de største grinebiterne har blitt tvunget til å trekke på smilebåndet.

Hvordan i huleste er det mulig for en, med all respekt, liten klubb fra Bodø å vinne tre seriegull på fire år?

Frode Thomassen, klubbens daglige leder, sa jo selv på årsmøtet i 2018 at «Glimt kommer aldri til å vinne seriegull».

– Verken mirakelmann eller geni

I år kan de attpåtil sikre klubbhistoriens første dobbeltriumf om Molde beseires i den NRK-sendte cupfinalen lørdag ettermiddag.

– Du likte ikke da TV 2s Jan Henrik Børslid kalte deg for en «mirakelmann». Derfor tenkte jeg å spørre – er du et geni?

– Nei, jeg er hverken en mirakelmann eller et geni. Jeg tror jeg er ganske flink å jobbe hardt, men jeg er jeg også veldig avhengig av dyktige folk rundt meg som gir meg tillit, og som jeg kan gi tillit. Jeg er ingen av de tingene, men jeg håper jeg er en god team-arbeider, team-mann og dyktig til å jobbe sammen med andre. Det er vel den beste betegnelsen jeg klarer å gi meg selv, sier Knutsen.

Han har satt av tid til en lengre prat med NRK før lørdagens cupfinale på Ullevaal.

Før vi treffer suksesstreneren er det ett ord som går igjen i våre samtaler med spillere og andre som er tett på klubben.

Kultur.

Forbud mot to ord

Og for å sikre en optimal utviklingskultur, har Knutsen tatt noen grep.

Det tok ikke lang tid før han innførte et forbud i Glimt-garderoben mot to konkrete ord: «Ja, men».

– Det er riktig, det er ikke jeg glad i. Det er en unnskyldning. Jeg hater unnskyldninger, sier han.

Helt fra starten har han vært klar på at han ikke vil høre snakk om bortforklaringer når ting ikke går slik han og spillerne ønsker.

– Om vi har tapt en fotballkamp, da er det en grunn til at vi har tapt den fotballkampen. Å starte med «ja, men», det er en utrolig dårlig start på å ha utvikling og forbedring. Det er for meg en start på at du er i ferd med å komme med en unnskyldning. Unnskyldninger fungerer dårlig i min verden, slår han fast.

– Må «ta» kritikken

Bodø/Glimts landslagsspiller Fredrik Bjørkan forteller at forbudet mot «ja, men» handler om at man må tørre å «ta kritikken», samme hvor uenig man måtte være der og da.

– Så får man heller ha en fin samtale etterpå hvis man er veldig uenig. Men det handler om at man er såpass komfortable at man står i den kritikken og hører på hva de andre har å si. Man må ha såpass høy takhøyde, sier Bjørkan til NRK.

Han mener det er lett å skylde på andre hvis man gjør feil. Men da er man inne på en farlig sti, tror venstrebacken.

Det er et fryktelig kjedelig ord, kultur. De fleste har hørt det 1000 ganger, men de færreste har et bevisst forhold til det.

Men det er ikke kjedelig, det Knutsen har gjort i gangene på Aspmyra siden han fikk tilliten til å tre inn i sjefsstolen i 2018.

I Knutsens hode er kultur helt avgjørende for å lykkes og selve «grunnmuren i hele byggverket».

Glimt-sjefen sammenligner det med en norsk barneskole. Om en elev skal trives, ta til seg læring og bli flinkere, må eleven være i et godt læringsmiljø.

– Råtner ganske fort

Derfor har det hendt, bekrefter Knutsen, at han de siste sesongene har valgt å selge spillere som er gode nok sportslig, men som ikke passer inn i den kulturen han ønsker.

– Du vet ikke alltid alt om typen du har hentet inn. Når jeg som leder merker at vi har noen i vår gruppe som ikke passer inn, og ikke ønsker å lære av denne kulturen vi har og tilpasse seg denne kulturen … Da er de på feil sted, slår han fast.

– Hvorfor er du så nådeløs på dette?

– Det er litt som at du har en flott kurv med fine epler, og så legger du to råtne epler ned i den flotte kurven. Da råtner de andre eplene ganske fort. Så det er et veldig enkelt bilde på det, svarer han.

Ulrik Saltnes tar ørlite betenkningstid når han får spørsmål om han kjenner seg igjen i at gode spillere blir solgt fordi de ikke passer inn i kulturen.

– Ja, nå har ikke jeg ansvar for spillelogistikk, men man kan vel tenke seg eksempler på det, svarer han med et smil.

Saltnes forteller at det noen ganger kan være lett å tenke, når man ser en A-lagstrening i Glimt, at «han der bør få mer spilletid».

Da kan svaret være litt mer komplisert enn som så, påpeker midtbanespilleren.

– I Glimt kommer alltid laget først, og det er derfor vi kan erstatte spillere på den måten vi gjør, fordi det ikke handler så mye om enkeltindivider. Og kanskje er det derfor man har solgt spillere som har hatt varierende hell, fordi de har nytt godt av laget, kanskje bedre enn de selv har oppfattet, sier Saltnes.

Uten å nevne noen konkrete eksempler.

– Er jo mennesker

I tillegg til en nådeløs holdning når det gjelder «ja, men» og unnskyldninger, har Knutsen et like nådeløst forhold til resultatfokus.

Saltnes sier det er noe «de i høyeste grad prøver å unngå».

Lagkamerat Fredrik Bjørkan innrømmer at det er lettere sagt enn gjort.

– Vi er jo mennesker, det er menneskelig å tenke de tankene, men det handler om å snu tankesettet sitt, sier han.

Kjetil Knutsen er livredd for å at ting skal skli ut. Det tar kun en uke å rive ned den kulturen man har brukt lang tid på å bygge opp, påpeker han.

Han kaller seg selv for en «god igangsetter» som er flink til å legge premissene og tydelig på hvordan han tror det skal være for at laget skal få ut potensialet, både som lag og som enkeltspillere.

Knutsen understreker at han får en umulig oppgave om han er alene om å jobbe med dette i hverdagen.

– Ikke så forbanna streng

Derfor var han i sine første år som Glimt-trener ekstremt opptatt av å «coache» og trene opp enkeltindividene til å bli så selvgående på dette som mulig.

Ulrik Saltnes mener i hvert fall at han merker en forskjell på Knutsen sammenlignet med noen år tilbake da ting ikke hadde satt seg i like stor grad som i dag.

– Han blir jo egentlig ikke så forbannet streng. Og så er han jo veldig lojal mot sine egne, ikke sant? Det er jo ofte utover han kan påføre vrede, sjelden mot oss innad i gruppa. Jeg vil samtidig påstå at vi har en gjeng som har vært med i lang tid og bygget opp en liten kultur her, og at den begynner å bli litt mer sjøldreven. I takt med det har han kjeftet mindre og mindre med årene, forteller Saltnes.

Om man spør Kjetil Knutsen hva som er hovedårsaken bak suksessen, svarer han 99 av 100 ganger «folkene rundt ham».

55-åringen mener fotballen har utviklet seg forbi den tiden der lag hadde små «team» og en hovedtrener som styrte alt, nå er man avhengig av en rekke støttespillere med hver sin kompetanse, mener han.

– Det er enkeltmenneskene i det teamet og deres kompetanse, deres sult og deres evne til å jobbe sammen for å få det beste ut av hvert enkelt menneske, som gjør at en historie blir en suksess eller det motsatte, sier han.

Ting kan tyde på at Kjetil Knutsen har valgt rett folk å omgi seg med.

• Avspark lørdag er 16.00. Se cupfinalen mellom Molde og Bodø/Glimt lørdag på NRK1 eller hør kampen på NRK Sport på radio.