Kampen som aldri tar slutt

En syv år gammel gutt tar en pause fra slalåmkjøringen. Han står og titter utover de massive, østerrikske alpene.

De snødekte toppene rundt Dachsteinbreen i Østerrike rager høyt over havet.

Plutselig legger han merke til noe uvanlig i fjellsiden. Det han ser den dagen skal føre til lange psykologsamtaler og mentalt mørke. Det blir starten på en evigvarende kamp.

En det er vanskelig å vinne.

Han kjemper den sammen med vår egen Aleksander Aamodt Kilde. Men de gjør det på hver sin måte.

– Jeg er ikke så ekstrem, sier Kilde.

Men for Julian Schütter ble det ekstreme redningen.

En vei tilbake

På sin trofaste sykkel tar han imot oss i Innsbruck. Gutten på Dachsteinbreen er nå en voksen mann.

Den gammeldagse tohjulingen han sykler på, av typen Puch, har han arvet fra bestefaren. Den brukes flittig, uansett vær.

– Jeg er veldig glad i den. Det er praktisk å ha en sykkel som ikke ser for dyr ut i byen. Da blir den ikke så ofte stjålet, sier han.

De enorme fjellene som omringer Innsbruck akkompagneres av en knallblå, skyfri himmel. Det får det hele til å føles som et postkort.

I dette postkortet bor Julian Schütter.

Han møter NRK idet han er på vei til en treningsøkt. Den 25 år gamle alpinisten, som i 2022 fikk verdenscupdebuten, jobber for å komme seg tilbake til alpinbakken. Nesten hele 2023-sesongen ble ødelagt etter at han pådro seg en kneskade under et verdenscuprenn i Kitzbühel.

Men veien tilbake fra skade er bare én Schütters pågående bataljer.

– Uten engasjement mitt kunne jeg ikke utøvd denne idretten. Jeg kunne ikke ha sett meg selv i speilet, sier han.

– Det gjør vondt

Du har nok både hørt, lest og sett mye om det. Klimaendringene er én av vår tids aller største utfordringer.

Temperaturen på kloden stiger. Det merker vinteridrettene konsekvensene av.

Det er her Schütter kommer inn.

25-åringen fra den kjente alpinbyen Schladming i Østerrike er en lidenskapelig engasjert klimaaktivist. Samtidig er han en del av sirkuset som er med på å smelte bort snøen.

Han er egentlig med på å smelte bort sitt eget levebrød.

– Det gjør vondt. Og det er jo ikke bare snøen som smelter. Det er mennesker som dør. Det er mye mer dramatisk enn at litt snø smelter. Jeg føler meg ekstremt skyldig hver gang jeg går inn på et fly, forteller han,

Ansiktet hans får en alvorlig mine.

– Jeg sitter på flyet og tenker «nå gjør jeg meg ansvarlig for menneskers død». Jeg kjemper veldig med det mentalt. Det ville jeg sannsynligvis ikke holdt ut hvis jeg ikke gikk i terapi eller tok aktivt del i det.

Kildes øyeåpner

Aleksander Aamodt Kilde kjenner på mye av det samme. Den tidligere verdenscupvinneren er selv bekymret for endringene. Han ser det med sine egne øyne.

– Det er alltid to sider av en sak, men akkurat nå føler jeg at ting bare smelter under beina på deg, sier Kilde.

31-åringen tar imot oss i hjemmet sitt i Innsbruck. Derfra har han kort vei til noen av verdens beste anlegg. Det hjelper når man kjemper helt i verdenstoppen i sin idrett.

Men han er klar over at karrieren, og reisingen som kreves, har konsekvenser.

Han tenker tilbake på alle vinterne han har tilbrakt på isbreer rundt om i Europa. Allerede som 12-åring begynte det. Nylig var han tilbake på en av dem: Saas-Fee i Sveits.

For Kilde ble det en øyeåpner.

– Jeg ser en ekstrem forskjell fra første gangen jeg var der, sier han.

– Det som slo meg mest var da vi var der under pandemien, for det var det eneste stedet vi fikk muligheten til å gjøre forberedelsene våre. Så kom jeg tilbake to år senere. Den mengden is som hadde smeltet på de to årene var ... sjokkerende. Alle jeg tok heisen med snakket om at nå skjer det ting. Nå ser man det.

– Jeg føler meg litt skyldig av å kjøre på isbreene, sier Kilde.

Det Kilde føler på er kanskje ikke så rart. Alpinsesongen er nemlig ekstremt omfattende. Verdenscupen tar alpinister, med tilhørende støtteapparat og utstyr, fra treningsleirer i Chile og New Zealand, til renn rundt om i Europa og Nord-Amerika.

Lørdag sesongåpnet alpinistene. Men konkurransen ble overskygget av at klimademonstranter tok seg inn i målområdet og avbrøt rennet. De holdt opp banner og kastet oransje pulver over snøen.«Hört auf den klimarat» – hør på klimarådet – sto det på bannerne. Henrik Kristoffersen raste mot demonstrantene, men sa samtidig at det ikke var overraskende at dette skulle skje.

For det er nettopp alpint som er vintersportenes klimaversting. Det viser en større kartlegging NRK har gjort.

Store utslipp

Norske snøutøvere fra de ni største vinteridrettene slipper samlet ut 1600 tonn CO₂ årlig fordelt på 110 utøvere.

Alpinistene, som har den desidert mest intensive reisevirksomheten, slipper ut 29 tonn CO₂ i året per utøver. Det inkluderer ikke privatreiser eller sponsoroppdrag.

En gjennomsnittlig nordmanns reisevirksomhet tilsvarer 2,2 tonn CO₂ i året.

– Vi må ha mer fokus på de systematiske endringene som må til. Det er derfor jeg sitter her med dere i dag og prøver å bruke stemmen min til å komme med noe som er viktig for endring, sier Kilde.

Se mer om NRKs kartlegging og utregning i faktaboksen.

Ville avslutte karrieren

– Yrket vårt består av veldig mye intensiv reising. Det er åpenbart for mye, sier Schütter.

Fra treningsanlegget han benytter seg av ser han rett bort på flyplassen i Innsbruck. Han følger med på flyene som lander og letter.

På et tidspunkt ble det så ille at det kunne blitt slutten på alpinkarrieren for østerrikeren.

– Jeg falt ned i et dypt hull mentalt. Jeg kunne ikke lenger rettferdiggjøre det store klimaavtrykket mitt. Motivasjonen min avtok, suksess som alpinist uteble. Jeg var sikker på at jeg skulle avslutte karrieren.

Men etter mye frem og tilbake med psykolog bestemte han seg for å fortsette. Det valget ledet ham til hans hittil største prestasjon.

Den kom imidlertid utenfor alpinbakken.

Mannen bak brevet

Den omfattende rennkalenderen i alpinsirkuset, samt engasjementet for klima, førte til at det var nettopp Schütter som tok initiativet til det mye omtalte brevet stjerner som Mikaela Shiffrin og vår egen Aleksander Aamodt Kilde signerte og sendte til FIS.

Brevet, titulert «Idretten vår er truet», ble signert av nærmere 500 utøvere.

– Jeg synes det var et brev som beskrev situasjonen veldig godt, og jeg tenkte her har vi en mulighet til å gjøre endringer. Vi ser med våre egne øyne, spesielt vi alpinister som er på isbreen. Ting i naturen og verden endrer seg, sier Kilde om brevet.

I brevet mente utøverne at idrettens nåværende bærekraftsinnsats er «utilstrekkelig», og kom med en rekke krav til FIS-ledelsen.

– Jeg kunne ikke forstå at vi som idrettsfamilie var så akutt og eksistensielt truet av klimakrisen. Jeg tenkte at hvis vi som er i denne posisjonen ikke kan gå foran og være gode forbilder, hvem skal da gjøre det, spør Schütter.

Dette svarte FIS:

«Det gleder FIS å se at mange idrettsutøvere adresserer det presserende problemet med klimaendringer og innvirkningen de har på vinteridrettene. Men FIS er ikke enig i antydningen – fremsatt i idrettsutøvernes brev – om at bærekraftsinnsatsen er utilstrekkelig», het det blant annet i svaret fra FIS.

– Er du fornøyd med svaret du fikk?

– Nei. Egentlig ikke, sier Schütter.

Schütter har vært og er kritisk til FIS' innsats når det gjelder klima og bærekraft. Han mener sesongstarten kommer for tidlig, og at utøvere derfor må reise til land som Chile og New Zealand for å gjøre forberedelsene sine.

I tillegg mener han rennkalenderen ikke er fornuftig lagt opp.

Slik så kalenderen for de mannlige fartskjørerne ut i 2022:

Susanna Sieff, bærekraftsdirektør i FIS, har tidligere fortalt NRK at det ikke er så enkelt å endre på rennkalenderen, men hun sier hun setter pris på Schütter engasjement.

– Vi trenger aktivister generelt. Vi hadde en prat, Julian og jeg, da jeg først begynte i denne jobben tidligere år. Vi er i samme båt. Det er bra å ha folk som virkelig tror på disse sakene. Det hjelper ikke at folk bare sier «dere gjør ikke nok». Det er nytteløst. Folk må hjelpe til og komme med ideer, så må vi alle være åpne for å samarbeide. Vi må jobbe sammen.

– Blir kanskje litt ekstrem

En annen som jobber for endring, er Aleksander Aamodt Kilde. Nordmannen mener i likhet med Schütter at det er viktig å bruke stemmen sin, men han er opptatt av hvordan han gjør det. Han og Schütter kjemper for samme sak, men på hver sin måte.

– Jeg er ikke så ekstrem, sier Kilde, og fortsetter:

– Jeg synes han er veldig flink som tar tak og ansvar for en viktig sak. Samtidig synes jeg personlig at han kanskje blir litt ekstrem. Det er en grunn til at jeg ikke har lyst til å gå så ekstremt til verks. Men jeg kommer ikke til å gå så langt som han, sier Kilde om Schütter som går i demonstrasjonstog og ikke eier bil.

– Jeg tror nok han tar en del kamper som er tøffe, og det kan være han brenner en del broer på veien. Men for hans del virker det som om det (klimaengasjementet) er det viktigste for han, sier Kilde.

Det ble i hvert fall avgjørende for at Schütter valgte å fortsette karrieren.

– Jeg satte meg mål om å fortsette med idretten, ha suksess og på den måten utnytte min innflytelse og rekkevidde for å bidra mer positivt fremfor å gjøre mer skade med avtrykket mitt.

– Det preget meg

La oss gå tilbake til Dachsteinbreen, der det hele startet for en ung Julian Schütter.

Det er noe rart med isbreen, synes syvåringen. Han legger merke til at deler av betongfundamentet begynner å falle ned fra fjellet. Han spør treneren sin hva om hva som skjer.

Svaret glemmer han aldri.

Treneren forklarte at det var betongfundamentene fra skitrekket ved fjellstasjonen som begynte å forsvinne. For isbreen var mer eller mindre borte.

– Da spurte jeg meg selv om ikke det var rart og tenkte «her er det noe som ikke stemmer». Jeg tenkte ikke bevisst over at det var på grunn av klimaendringene, men det preget meg på en eller annen måte, sier han.

Skidriften på breen ble etter hvert avviklet og skiheisene fjernet. Det ble ikke lønnsomt å drive skidrift på en minkende bre.

– Jo mer jeg lærte om det, jo mer hjelpeløs følte jeg meg. Jeg tenkte at hvis det virkelig er så ille, hvorfor gjør ikke noen noe med det?

Bekymret for fremtidige alpinister

Det er det han nå prøver på.

På ettermiddagen blir vi med Schütter ut i Innsbrucks gater der han og en rekke andre aktivister samles.

«Vi råkjører inn i klimahelvete», står det på et av bannerne. De går i demonstrasjonstog. Mennesker i alle aldre har stilt opp. En nonne er med. En annen sitter i rullestol.

Alle er der for samme sak.

– Vi går for «Letzte Generation» (siste generasjon), og utøver fredelig, sivil motstand for å kreve at den østerrikske regjeringen innfører tiltak for sivilisasjonsvern, forteller Schütter.

Klimarådet har utarbeidet 93 tiltak for at Østerrike skal bli klimanøytrale. Den sittende regjeringen har foreløpig ikke innført noen av dem.

Etter å ha vært gjennom en mental berg-og-dal-bane har Schütter funnet en måte å fortsette karrieren. Å gå i demonstrasjonstog hjelper, selv om han må krangle med seg selv hver gang han går om bord et fly.

– Hvorfor fortsetter du som alpinist hvis det plager deg så mye å fly?

– Jeg tror rett og slett jeg kan påvirke mer på denne måten. Det var derfor jeg bestemte meg for å bli i sporten, til tross for klimaavtrykket. Hvis jeg bare hadde avsluttet karrieren, ville bare neste utøver rykket opp og fått plassen min på flyet. Det hadde ikke vært noe bedre.

PS! NRKs utslipp på turen til og fra Innsbruck utgjorde 1.23 tonn CO₂ for to personer. I faktaboksen under kan du se NRKs reise til og fra Innsbruck.