Flyktningbarnet som ble Kroatias verdensstjerne mot alle odds

Han løper alltid ut først. Alltid med en ball ved føttene, alltid oppmerksom på ballen, på omgivelsene, på menneskene rundt ham. Luka Modric som kroatisk fotballs leder på den perfekt anlagte, frodige treningsbanen i kroatenes VM-leir i den lille russiske oasen Rosjtsjino. Han er 32 år, og hele verdens øyne er rettet mot ham.

Han løper alltid først ut. Alltid med en ball ved føttene, alltid oppmerksom på landminer i jorda, bombefly i lufta, fiendtlige soldater i skyggene. Luka Modric som kroatisk flyktningbarn på den granatbombede jordbanen ved flyktning-hotellet i den kroatiske kystbyen Zadar. Han er sju år, hele verdens øyne er rettet mot blodbadet i det borgerkrigrammede Jugoslavia.

Det er over to tiår mellom de to scenariene, og et helt liv med livspregende hendelser mellom dem. Mens barndommens uskyld forsvant i bomberøyken, ble Modric’ indre styrke klarer og sterkere. Der traumer truet med personlig dysterhet, fant menneskelig og fotballmessig klokskap veien mot lyset.

– Den tiden gjorde meg til det mennesket jeg er i dag. Jeg er en sterk person. Ingenting kan overraske meg eller ryste meg. Jeg er forberedt på alt som kommer mot meg, sier Luka Modric.

– Det er noe man må forstå om oss kroater, fortsetter han.

– Etter alt det som skjedde i krigen og i tiden etter krigen, er vi blitt sterkere og mer hardføre. Det vi var gjennom, var tragisk, og det var en vond tid, men det gjorde oss sterkere og klokere. I dag er det vanskelig å knekke oss, og vi har vilje og besluttsomhet ti lå vise det, og til å vise at vi kan lykkes, sier Modric.

Fra barn til voksen

Det er noe med Luka Modric’ forhold til ballen. Han virker tryggest med en ball i beina eller hendene. På kroatenes treningsbase i byen Rosjtsjino, nordvest i Russland, er ballen alltid hos ham, som om den er en ekstra kroppsdel.

Det samme runde skinnleketøyet som hjalp ham gjennom de fire årene, fra 1991 til 1995, da Kroatia kjempet for selvstendighet fra Jugoslavia, og hvor jugoslaviske styrker og serbiske nasjonalister beleiret Modric-familiens landsby.

– Historien sier at han hver gang bombene falt, og familien måtte søke tilflukt i bomberom, alltid hadde ballen med seg. Hver gang det var et opphold i bombingen, gikk han ut med ballen og spilte fotball på sønderbombet jord eller i gangene i flyktningesenteret de oppholdt seg i.

Det forteller journalist Sasa Lugonjic fra den kroatiske tv-stasjonen Nova TV, som følger Kroatia under VM i Russland, og som har fulgt Luka Modric gjennom hele karrieren.

– Krigen har helt klart påvirket ham. I Kroatia sier vi om barna som vokste opp under krigen, at barndommen ble tatt fra dem. De ble voksne alt for fort, hvilket har gjort dem sterke og usårbare, men også beskjedne og ydmyke. Det gjelder også for Modric, sier journalisten.

Det er med disse egenskapene Luka Modric er blitt en av verdens beste fotballspillere, fire ganger vinner av Champions League med Real Madrid, og kaptein og leder på Kroatias landslag. En leder som bærer en hel nasjons forventninger på sine smale skuldre under VM i Russland, forteller Lugonjic.

– Han ser ikke ut som noen leder, og han oppfører seg heller ikke som en, men alle respekterer ham. På landslaget er han ikke den som roper høyt eller vil ha oppmerksomheten rettet mot seg. Men når han først sier noe, lytter alle på laget. Og alle i Kroatia.

Krig og flukt

Det tok lang tid før verden lyttet til ofrene for borgerkrigen som raserte og splittet Jugoslavia tidlig på 1990-tallet, da ønsket om selvstendighet hos landets seks republikker utløste krigen mot sentrale styresmakter i Beograd.

Det ønsket kom fra Kroatia i 1990, og krigen brøt ut i 1991. Den nådde også Modrici, en liten landsby ved foten av fjellkjeden Velebit, hvor serbiske kroater i samarbeid med den jugoslaviske hæren beleiret området i et forsøk på å avskjære transport og kommunikasjon til og fra området.

Seks år tidigere ble Luka Modric født i Modrici. Foreldrene, Stipe og Radojka, jobbet mange timer om dagen på en tekstilfabrikk, og Luka ble derfor passet av sin bestefar, som også het Luka, og som den yngre Luka er oppkalt etter.

Det nære samværet gjorde båndet mellom dem så sterkt at de var uadskillelige, og forholdet deres var ubrytelig.

Et bånd som ble brutt 18. desember i 1991. Den dagen ble den eldre Luka tatt til fange av serbiske soldater mens han passet kveget sitt et stykke oppe i fjellsiden ved landsbyen. Han og andre fanger ble ført til en by i nærheten, Jesenice, hvor han ble henrettet i likhet med alle andre fanger.

Serberne minela store deler av området rundt Modrici, der landminene den dag i dag ligger udetonerte i jorda. Samtidig ble dødstruslene og bombeangrepene så konstante og nærgående at Modric-familien ikke så noen annen utvei enn å flykte til kystbyen Zadar. Her flyttet de inn på et hotell som ble brukt som flyktningmottak. Det ble hjemmet deres de neste 13 årene.

Også Zadar var mål for bomber, og Lukas far ble tvunget inn i den kroatiske hæren i kampen mot sentrale styresmakter og de serbiske kroatene. I dette kaoset vokste Luka Modric opp. I bomberom med en ball i hendene, på hotellets sønderbombede parkeringsplass med ballen i beina.

Oppdaget

Med krigens lyder som bakteppe var det i fotballen Luka Modric fant litt frihet, et snev av sin forsømte barndom. Med hver enkelt dribling rundt bombekratrene forsvant virkeligheten for en stund, med hvert skudd mot de hullede murveggene tok drømmene form.

En medarbeider på hotellet oppdaget lille Lukas kjærlighet til ballen. Han ringte formannen i den lokale klubben NK Zadar, Josip Bajlo.

– Jeg fikk høre at en gutt sparket fotball dagen lang på hotellets parkeringsplass og i gangene inne på hotellet. Han var tynn, spinkel og liten for alderen, men han kunne behandle ballen. Men den gang så man ikke hvor god han kom til å bli, har Josip Bajlo sagt.

I lokalområdet prøvde man midt i frykten å opprettholde en form for hverdagsliv, og Luka Modric’ foreldre insisterte på at han skulle bruke tiden sin på NK Zadar sammen med sin beste venn, Marko Ostric, som Luka møtte på hotellet, og som ble en livslang venn for ham.

– Den gangen var vi alltid redde. Det er frykten jeg husker best. Tusenvis av granater skutt ut fra åsene rundt oss, traff treningsbanene våre i de årene, så vi måtte løper fort for å rekke bomberommene under trening. Men fotball var vår flukt fra virkeligheten, sier Tomislav Basic.

Han var den første treneren Luka Modric hadde i NK Zadar. Hans betydning for Modric’ karriere kan ikke overvurderes, for selv om Luka Modric nå kunne leke med ballen i en klubb, ventet flere nederlag og skuffelser for lille Luka, hvis fotballglede og disiplin ble holdt i hevd av Basic.

Avvist og tiårskontrakt

Mens talentet var åpenbart, jobbet Luka Modric’ størrelse, vekt og kroppsbygning mot ham. Som 12-åring ble han invitert til prøvespill i favorittklubben Hajduk Split, som avviste ham fordi han var lav og spinkel. I stedet endte han på Dinamo Zagrebs ungdomslag, men også her fikk han problemer med å vise hva han kunne.

Klubben valgte å sende ham på lån to ganger, blant annet til den bosniske serien, som var kjent for å være brutal, fysisk krevende og nærmest ond. Mot alle odds ble spinkle Modric likevel kåret til årets spiller i serien det året, men igjen valgte Dinamo å låne ham ut året etter, denne gangen til en annen kroatisk klubb, Zapresic.

Og igjen, tross den skuffende avvisningen, førte hans mentale styrke og besluttsomhet til fantastiske prestasjoner på banen for Zapresic, som han førte til andreplass i kroatisk serie, og som igjen gjorde at de kroatiske ungdomslandslagene fikk øynene opp for den lille teknikeren.

Da kunne ikke Dinamo Zagreb ignorere Modric lenger. De hentet ham tilbake og ga ham tiårskontrakt. Med penger i lomma dro han tilbake til Zadar, hvor familien fortsatt bodde på hotellet, blant annet for å kunne finansiere Lukas fotballkarriere.

Luka Modric kjøpte leilighet til familien, og 13 år etter at de kom til hotellet som flyktninger, kunne de endelig lukke døra og legge dette dystre kapittelet av livet bak seg. Et kapittel i Kroatias historie som kostet over 20 000 mennesker livet og drev over én million på flukt.

Luka Modric fikk nå sinnsro til for alvor å tre inn i en ny verden med frihet, rikdom og berømmelse.

De neste fire årene driblet han ikke rundt kratre, men motstandere på fotballbaner hvor han for Dinamo Zagreb scoret 31 mål, hadde 29 målgivende, ble seriemester 3 ganger, ble årets spiller og a-landslagsspiller.

Prestasjonene banet vei til Premier League og Tottenham, men også her måtte han gjennom en svak innledende periode, mens den spinkle kroppen og lave høyden fikk skylden for den dårlige starten. Sakte, men sikkert smittet den mentale styrken over på fotballferdighetene, og i 2012 hentet José Mourinho ham til Real Madrid for 30 millioner euro.

Mer Eriksen enn Pogba

Ballen under venstre fot, armene i kryss, hodet på skakke.

Ved å stå noen centimeter inne i sirkelen bryter Luka Modric kretsen de kroatiske spillerne har dannet rundt landslagstrener Zlatko Dalic. Spillerne lytter til treneren. Deretter tar Modric ordet. Alle lytter, klapper og går deretter ut på treningsfeltet i Russland.

Et par dager før åttendedelsfinalen mot Danmark er kroatenes håp og drømmer igjen rettet mot Luka Modric. Flyktningbarnet fra Modrici, magikeren fra Madrid. Det må komme fra ham, han må lede Kroatia til deres første kvartfinale siden 1998.

– Slaven Bilic, tidligere landslagstrener og landslagsspiller, har sagt at Modric er det beste som har hendt Kroatia fordi fansen ofte har urealistiske forventninger, sier journalist sier journalist Sasa Lugonjic.

– Modric er motvekten til det. Han er veldig stille og rolig, han snakker ikke høyt og er veldig realistisk og ydmyk. Som type er han mer Eriksen enn Pogba, der vi kroater har vært mer vant til selvsikre typer, sier journalist Sasa Lugonjic.

– Selv i privatlivet er han ydmyk. Han møtte sin kone som 18-åring, og de har tre barn. Han går aldri ut for å feste, og det villeste han har kjøpt, er et digert hus i Zadar. Hans beste venn på landslaget er Vedran Ćorluka, som er hans rake motsetning som person, og det viser at Modric kan finne plass til alle, sier Lugonjic.

Tilgitt

Luka Modric møtte for første gang i karrieren motbør i Kroatia da han ble blandet inn i en rettssak rett før VM mot hans tidligere rådgiver og Dinamo Zagreb-direktør Zdravko Mamic. En rettssak hvor Modric vakte befolkningens sinne ved å støtte Mamic, og som fortsatt ikke er avsluttet.

– Det er den første skampletten på hans image. Men starten på dette verdensmesterskapet har gjort at fansen og befolkningen har tilgitt ham, og de stoler fortsatt på at han kan føre laget langt. Inntil videre, sier Lugonjic.

På treningsfeltet i Rosjtsjino er de kroatiske spillerne snart ferdige med dagens trening. Luka Modric var den første ute på banen i Rosjtsjino, og han er også den siste som forlater treningsfeltet.

Begge gangene med ballen i beina.

Denne saken er et samarbeid mellom Danmarks Radio og NRK.