selfie
Foto: Athletic Club

«Ingen» trodde det var mulig, men nå har revolusjonen startet

Kvinnefotball er blitt stemplet som «umulig» å selge, men nå setter kvinnene tilskuer-, TV- og sponsorrekorder over hele Europa.

I vinter ble det spilt en kamp i et voldsomt regnvær. Den kan fortelle oss litt om hva som egentlig foregår i internasjonal kvinnefotball om dagen.

Det var på ettermiddagen den 30. januar i vinter sportsdirektøren Juan Luis Fuentes kikket ut av vinduet og tenkte at det der, det kunne ødelegge alt. Det bøttet ned.

Akkurat denne dagen hadde Fuentes og resten av ledelsen i den spanske toppklubben Athletic Bilbao tenkt å gjøre noe spesielt for kvinnelaget. De ville se hvor mange tilskuere som kom hvis de lot kvinnene spille på klubbens store fotballstadion, San Mames stadium.

På dette stadionet spiller Athletic Bilbaos herrelag hjemmekampene sine. Herrelaget har gjerne 40.000 tilskuere på kamp, mens kvinnene pleier å ha 500-1000 når de spiller på sin mye mindre hjemmebane et annet sted i byen.

Men nå skulle kvinnene møte Atletico Madrid i cupen. Alle som heier på Athletic Bilbao blir lært opp til å hate Atletico Madrid. Når herrelagene møtes, er det alltid stappfullt.

Det måtte da være mulig å få til litt temperatur og interesse når kvinnene skulle møtes?

Klubben ville prøve. Markedsavdelingen annonserte i lokal presse og laget store kampanjer i sosiale medier. De dyrket rivaleriet, lovet fest for fansen – og gratis inngang.

Nå var altså dagen kommet, og det sluttet aldri å regne.

Sportsdirektøren Fuentes var også bekymret for kamptidspunktet. Litt etterpåklok tenkte han at en onsdag kveld klokken 19 kanskje ikke var det beste tidspunktet for en folkefest?

Derfor ble han lettet da han litt senere spaserte mot kamparenaen.

– Det var fullt av folk i gatene. Like mange som på hvilken som helst herrekamp, forteller Fuentes til NRK.

Litt mer overraskende var synet som møtte ham på stadionet. Der hadde det dannet seg lange køer. Fuentes bruker det som må være den spanske versjonen av «sild i tønne» for å forklare hvordan det så ut.

– Folk sto som i syltetøyglass, sier han.

Fuentes hadde aldri grunn til bekymring. Kampen på San Mames stadion ble historisk. Det kom over 48.000 tilskuere, og slik satte klubben spansk rekord på kvinnesiden.

stadion

Slik så det ut på San Mames stadion under kampen mellom Athletic Bilbao og Atletico Madrids kvinnelag.

Foto: Athletic Club

Det kom faktisk flere tilskuere enn Athletics herrelag hadde hatt på kamp den sesongen.

– Vi hadde håpet det skulle komme litt folk, og hadde drømt om kanskje 25.000. Men vi ble overrasket. Fansens respons var helt utrolig, sier Fuentes.

f

Athletic Bilbao ble slått 2-0 av Atletico Madrid, som endte med å bli serievinner i Spania. Men begge lag fikk med seg en uforglemmelig opplevelse.

Foto: Athletic Club

Men det som kanskje var like oppsiktsvekkende med rekorden, var at den bare fikk stå et par måneder. Da ble den slått grundig – på et helt annet stadion i Spania.

I vår fikk nemlig Atletico Madrids kvinnelag slippe til på herrenes storstue Wanda Metropolitano da de møtte Barcelona.

Også disse lagene pleier å spille foran 500-1500 tilskuere, men da de barket sammen om ligatittelen kom det litt flere.

Det offisielle tallet ble 60.739.

Toget som står klart

Det er noe som skjer med kvinnefotball om dagen.

Det har vært en nærmest opplest og vedtatt sannhet at kvinnefotball ikke greier å fenge den helt store publikumsinteressen, annet enn kanskje i enkeltkamper her og der.

Men nå snakkes det om en revolusjon. Da det internasjonale fotballforbundet FIFA arrangerte kvinnefotball-kongress i forrige uke, var det mange som brukte den samme metaforen: kvinnefotball er akkurat nå «et tog som er i ferd med å forlate perrongen». Nå må man hoppe på om man vil bli med.

Vi kunne fortalt lignende historier som den om Athletic Bilbao fra mange forskjellige land, for det settes rekord etter rekord om dagen.

Her er noen:

I mars ble det satt italiensk tilskuerrekord for kvinnefotball da Juventus og Fiorentina spilte foran 39.000 tilskuere.

Women’s Soccer

Slik så det ut på Allianz Arena, Juventus' herrelags hjemmebane, da kvinnene spilte rekordkamp der. Dette er vanligvis ikke kvinnenes hjemmebane.

Foto: Daniella Matar / AP

Det svenske kvinnelandslaget satte tilskuerrekord da 25.882 møtte opp for å se dem spille privatlandskamp mot Tyskland på Friends Arena i vår.

d

Rekordtallet ble vist på storskjermen under kampen.

Foto: Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix

For noen år siden var tilskuertallet på kvinnenes FA-cupfinale i England 5000, på et mindre stadion. Men nå spiller kvinnene på Wembley, akkurat som herrene, og har trukket over 40.000 tilskuere to år på rad.

Women's FA Cup Final - Arsenal vs Chelsea

Maren Mjelde, her med pokalen i hånden, var sentral da Chelsea vant FA-cupfinalen i fjor.

Foto: TONY O'BRIEN / Reuters

Den samme interessen ser man nå rundt Englands landslag. Da de spilte treningskamp før VM mot New Zealand, kom rundt 20.000 og så på.

X03819

En strøm av tilskuere på vei inn til treningskampen mellom England og New Zealand, som sistnevnte vant 1-0.

Foto: ADAM HOLT / Reuters

Samme dag satte Nederlands landslag tilskuerrekord. 30.000 kom og så på da laget spilte VM-generalprøve mot Australia.

26532660

Nederlands kvinnelandslag er blitt populære etter at de overraskende vant EM-gull for to år siden.

Foto: Pro Shots Photo Agency / SipaUSA

Kvinner har selvsagt spilt fotball foran store publikumsmengder også før, men forskjellen nå er at det skjer oftere - og i flere forskjellige land samtidig.

Du kan se tendensen også hvis du skrur på en kamp under fotball-VM, som pågår akkurat nå. Det er blitt solgt over en million billetter til verdensmesterskapet. Noen kamper spilles fortsatt foran glisne tribuner, men mange har også vært utsolgt i god tid før VM.

I VM har Norge-kaptein Maren Mjelde lagt merke til at noe skjer.

– Man kan merke det. Det er mye mer media, man blir vist mer frem, gode tilskuertall… Det er mer enn vi er vant til, sier hun.

Da Norge tapte 2-1 for Frankrike i gruppespillet i Nice, var det utsolgt: 35.000 tilskuere så på.

h

I Frankrike har kvinnefotball vært populært en stund, og det synes i VM. Populariteten er der mye på grunn av Lyon, hvor Ada Hegerberg spiller. Lyon har vunnet mesterligaen flere ganger.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Tilskuerne lagde øredøvende lyd, hoiet når Frankrike hadde ballen, buet høylytt for å psyke ut når Norge var gode.

Etter kampen sa de norske spillerne at det var umulig å høre hverandre ute på banen. Men verken lydnivået eller buingen gjorde noe, sier Norges midtstopper Maria Thorisdottir – tvert imot.

– Det var dritkult, og helt fantastisk å få oppleve noe sånt, sier hun.

France Norway WWCup Soccer

Maria Thorisdottir var en av banens beste da Norge møtte gullkandidaten Frankrike onsdag.

Foto: Claude Paris / AP

Større enn noensinne

FIFA-president Gianni Infantino hadde et krystallklart budskap da han gikk på talerstolen under kvinnefotballkongressen i forrige uke. VM kommer til å markere et skille i internasjonal kvinnefotball, sa presidenten.

– Vi kommer til å nå en milliard TV-seere under VM. Det gjør denne turneringen til den nest største idrettsbegivenheten i verden. Kun fotball-VM for herrer er større, sa Infantino, før han understreket:

– Det er ikke bare en kvinneutgave av fotball. Det er ekte sport. Folk vil innse det. Dette vil endre hvordan folk ser fotball.

AFP_1H92MW

Gianni Infantino på talerstolen under FIFA-kongressen.

Foto: FRANCK FIFE / AFP

Infantino fikk rett. Flere TV-kanaler har allerede meldt om rekordtall fra VM. Etter Englands åpningskamp mot Skottland, sendte BBC Sport ut en pressemelding: Kampen ble den mest sette kvinnefotball-kampen i historien der, med 6,1 millioner seere.

Det samme skjer i Frankrike, som er arrangør av årets VM. Også her melder TV-kanalen om rekordtall på Frankrikes kamper.

Noe annet som er i endring enkelte steder, er sponsorinntektene. Det er kanskje ikke så rart at sponsorene følger etter publikum, men det vakte uansett oppsikt da den engelske toppligaen for kvinner nylig fikk til en rekordavtale med Barclay. Avtalen skal være verdt over 110 millioner kroner i året.

Mange har kjempet og ventet lenge på at noe som dette skulle skje. Men hvorfor skjer alt sammen akkurat nå?

Tre viktige endringer

Det alle NRK har snakket med peker på, er at tre viktige endringer har skjedd samtidig.

For det første at noen toneangivende ligaer har begynt å satse mye mer på kvinneligaene. Det gjelder England, Spania og Italia. I Frankrike og Tyskland var man enda litt tidligere ute.

– Interessen blir stor når de store landene melder seg på, sier Mjelde, som selv ser utviklingen på nært hold i England, hvor hun spiller for Chelsea.

Den andre endringen er at noen av verdens største klubber nå satser på kvinnelag også, blant annet nettopp Chelsea. Det samme gjelder klubber som Barcelona, Atletico Madrid, Juventus, Manchester City, Arsenal, Manchester United - for å nevne noen.

X03469

Manchester Uniteds kvinnelag skal spille i den øverste ligaen for første gang fra neste sesong. Klubben begynte å satse på kvinnene for et par år siden, og da gikk det fort.

Foto: ANDREW YATES / Reuters

Disse klubbene har to ting til felles: God økonomi som gjør det mulig å satse stort, i tillegg til en etablert merkevare som er lettere å selge.

– Hvis du ser på hvordan det er i England, så har de fleste av kvinnelagene støtte fra herrelagene. I Arsenal er det ikke et kvinnelag og et herrelag. Det er én klubb. Det er bra fordi du da har det fundamentale, du har ekspertise man kan dra nytte av i begge lagene, sier den engelske landslagslegenden Alex Scott.

X03816

Alex Scott, tidligere engelsk landslagsspiller og nå TV-ekspert.

Foto: ED SYKES / Reuters

Den tredje endringen er at noen sentrale medieaktører begynt å dekke kvinnefotball mye mer enn før. Britiske BBC trekkes ofte frem her. De syv siste årene har kanalen dekket kvinnefotball omtrent som de dekker herrefotball.

Ann Thompson, som er redaktør for kvinneidrett i BBC Sport, sier at seertallene har økt mye. Blant annet har de gått fra å ha 250.000 seere på høydepunkts-showet fra kvinnenes liga, til å plutselig ha over en million.

– For meg handler den økende interessen om to ting. Det er synligheten, at det er flere kvinnefotballkamper som blir vist. Det andre er at spillerne er mye mer tilgjengelige enn de mannlige spillerne, i alle fall i England, og det gjør at folk kan relatere seg mye mer til dem. I tillegg handler det om at store klubber har fått kvinnelag, sier Thompson.

Scott, som i dag jobber som TV-ekspert, sier at alt dette har gjort at nå har omsider publikum fått et forhold til spillerne.

– Jeg tror det er hovedgrunnen til at man nå får en voldsom opptur i interesse. Man vet hvem de er før VM begynner. Før har det vært sånn at først når man kommer til kvartfinalene drar publikum kjensel på spillerne, sier hun.

Den norske serien

Hva så med Norge?

Om man skal være ærlig, er tilskuertallene i den norske Toppserien ganske lave. Snittet ligger på rundt 300. Det er heller ikke mye publikum på kvinnelandslagets kamper utenom i mesterskap.

y

Det spilles mange kamper foran tomme seter i den norske Toppserien, som her da LSK Kvinner og Vålerenga møttes.

Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

Men det er faktisk en liten oppgang å spore også i Norge. Det totale antallet tilskuere pr år i Toppserien har økt litt og litt. I 2012 var det totalt 25.652 tilskuere innom alle kampene til sammen. I 2018 hadde totalen krøpet opp til 33.641.

– Jeg tror vi gjør mye rett i Toppserien nå også. Så må vi bare bygge sten for sten. Jeg tror og håper vi er på rett vei, sier Norge-målvakt og Stabæk-spiller Ingrid Hjelmseth.

Ting tyder i alle fall på at det norske folk er interessert nå under VM. TV 2 hadde 465.000 seere på Norges åpningskamp mot Nigeria, og NRK fulgte opp med 660.000 seere på kampen mot Frankrike. I Norge er dette gode TV-tall.

Sliter fortsatt i hverdagen

Athletic Bilbao-direktør Fuentes er faktisk ikke sikker på om han har noen gode råd til andre klubber som har lyst til å prøve å få til det samme som de gjorde den regnfulle kvelden i januar.

– Vi har jo fortsatt litt av de samme problemene ellers i hverdagen. De store tilskuermassene kommer ennå bare i spesielle kamper og når vi spiller på store stadioner, sier han.

For selv om alle rekordene man har sett definitivt markerer en stor endring, er det fortsatt mye som gjenstår for kvinnefotballen. For også i de andre, nevnte ligaene er det fortsatt relativt lave tilskuertall på de fleste kampene.

– Jeg tror man må jobbe langsiktig. Man må jobbe med klubbens kommunikasjonsplattformer, slik at folk blir kjent med både herre- og kvinnelaget. Så må man få god kvalitet på «fotballproduktet», sier Fuentes og legger til:

– Fremover gjelder det også få laget noen sånne spesielle rammer rundt noen kamper, og å få kvinnene inn på store stadioner når det skjer.

Det er også langt igjen når det gjelder økonomi og generell likestilling. For eksempel: I fjorårets VM for herrer var det totalt 400 millioner dollar i pengeutbetalinger til lagene. Til årets VM for kvinner er summen rundt 50 millioner dollar.

Men, det er i det minste en tredobling fra VM for fire år siden.

– Jeg håper vi kommer dit at forskjellene utjevnes. Jeg håper vi kan stå her om fire år og være enda mer fornøyde. Men akkurat nå ønsker jeg bare å feire et VM som kommer til å bli helt fantastisk, sier Scott.

Fuentes håper uansett at rekordkampen i januar kan få ringvirkninger. Før kampen trodde ikke en gang klubben selv at noe sånt kunne være mulig å få til.

Nå vet alle at det er mulig.

– For spillerne var det en uforglemmelig opplevelse. Det har gjort noe med dem. Nå er målsetningen vår å få økningen til å fortsette, slår han fast.

ju

Athletic-spillerne takket fansen etter kampen. Litt triste var de likevel, og det skyldtes at kampen endte i tap for hjemmelaget.

Foto: Athletic Club