Warholm ledet med flere meter ut på oppløpet og holdt unna for sterke konkurrenter da det hele skulle avgjøres. Tiden 48.35 betyr at det skilte 14 hundredeler ned til andremann Yasmani Copello.
Den norske 21-åringen så mer eller mindre sjokkert ut der han tok seg til ansiktet med store øyner mens han kikket opp på resultattavlen.
– Jeg skjønner ingenting, men jeg har jobbet hardt for dette. Det er verdens beste følelse, sier nordmannen kort tid etter målgang.
– Den følelsen... Jeg klarer ikke beskrive det. Det er helt vilt. Det var så mye støtte. Ting har bare gått på skinner. Og nå står vi her. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er helt merkelig. Jeg må få hilse til alle hjemme i Ulsteinvik. Dere er helt fantastiske. Jeg elsker dere! sier Warholm til NRK.
- Les også: Rodal om Warholms taktikk: – Brutalt
Historisk
Ikke siden Vebjørn Rodals bronse på 800 meter for 22 år siden, hadde en norsk baneløper reist fra et verdensmesterskap med metall rundt halsen. Ventetiden tok slutt med Warholms superløp i London-regnet.
– Hvordan føltes det å komme i mål å være verdensmester?
– Jeg har ikke forstått det ennå. Det føltes som jeg hadde sett et spøkelse. Det var bare helt drøyt. Helt drøyt. Jeg var så sliten. Jeg trengte tid. Det er så sjukt. Helt sjuk følelse.
SÅ ET SPØKELSE? Warholm fleipet med at det føltes som han så et spøkelse etter han løp inn til gull.
Foto: John Sibley / Reuters– Det så ut som du hadde kontroll mot slutten?
– Nja, det får dere bedømme. Jeg har ikke sett løpet ennå. Men seier er seier uansett!
Ulsteinvik-gutten fikk et norsk flagg han tok rundt seg og en vikinghjelm på hodet før han startet på takkerunden langs tribunene på arenaen i London.
– Han gjorde alt rett. Han traff optimalt i åpningen sin, og han er så gjennomtrent at han feide all motstand til side på de to siste hekkene. Det er vakkert, sier NRK-ekspert Vebjørn Rodal.
Nøktern trener
– Vi kunne vel ikke fått noe særlig bedre utfall enn det der. Det var fantastisk. Veldig imponerende. Han er en utrolig imponerende fyr med sterkt konkurransehode. Jeg føler meg utrolig privilegert som får jobbe med en sånn fyr, sier trener Leif Olav Alnes til NRK.
– Når du skrur av kamera nå, så kommer jeg til å gå fullstendig bananas, legger han til.
Amalie Iuel var tydelig rørt da hun snakket med NRK kort tid etter kollegaens gulløp:
– Det var helt sinnssykt. Jeg var nesten mer nervøs enn ham. Jeg var kvalm, for jeg var så spent. Og så krysset han streken først. Det var magisk, rett og slett!
Andreas Thorkildsen, trener, mentor og forbilde, ga Warholm en lang og følelsesladet klem da de to møttes få minutter etter seiersrunden på stadion.
– Jeg er så stolt. Dette er så gøy, altså! Det blir noe dypt når han gjør en så jævlig god jobb. Jeg tror han er for ung til å skjønne hvor bra han har gjort det.
