VIF-spelaren kjente at noko var gale etter hard trening. ​​No må ho kanskje legge opp.

13. desember 2020: Heien Hansen og Vålerenga kronar gullsesongen med å slå LSK Kvinner 2–0 i cupfinalen.

1. februar 2021: Heien Hansen får påvist rabdomyolyse for andre gong, noko som gjer skaden verre. For jo fleire gongar ein får skaden, jo meir sårbar blir muskelen. No kan det setje ein stoppar for fotballkarrieren hennar.

Vi møter ho på Vålerengas heimebane. På kunstgraset trenar lagvenninnene som vanleg, men for Heien Hansen har kvardagen blitt snudd på hovudet.

Teikna byrja å kome i fjor haust. Ho merka at ho var stiv i leggen, men no var det så ille at ho ikkje kunne starte cupfinalen.

Den enda med ein ny tittel for Vålerenga, men smertene nekta å gi seg for Heien Hansen.

– Eg ante jo faren i cupfinalen, men eg ville ikkje akseptere den, seier ho til NRK.

No, nokre månadar seinare, må ho sitje å sjå på medan lagvenninnene førebur seg til ein ny sesong.

Den tunge beskjeden

For over på nyåret sa det ordentleg stopp på trening, og Heien Hansen drog på sjukehuset for å få testa seg. Og dagen då ho fekk svaret på blodprøva hugsar ho godt.

– Eg tenkte den kvelden at der rauk karrieren min, at eg måtte slutte. Så det var ein ganske trist kveld for meg, fortel ho.

Også legane har fortalt ho at ho må vere førebudd på at ho kanskje ikkje kjem tilbake på fotballbana igjen.

For blodprøvene fortalde at ho hadde fått rabdomyolyse, ein tilstand som øydelegg musklane ved tøff fysisk belastning.

Også i 2017 sette tilstanden ho ut av spel. Då var ho ute i to sesongar. Men det at ho har hatt det før gjer det ikkje lettare denne gongen. Snarare tvert imot.

– Når du går gjennom det ein gong, så tenkjer ein litt sånn at dette er noko ein må gjennom i løpet av karrieren si. Men når det skjer gong nummer to, og du i utgangspunktet var redd når det skjedde den første gongen, så blir det tyngre å ta, fortel Heien Hansen.

Men med seg denne gongen har ho både cupgull og serietittel med seg frå fjorårets sesong.

– Eg fekk føle personleg at eg fekk vise det eg har i meg. Så med fjoråret har eg kanskje akseptert det litt betre.

Jobbar mot comebacket

Det var i podkasten ho har med lagvenninne Andrine Tomter, «#hunpresterer» at Heien Hansen først fortalde om den tunge tida ho har hatt i det siste, slik at ho kunne kome med nyheita på sin eigen måte.

No fortel ho historia si for å vise at dette også er ein del av toppidrettslivet. Men sjølv om ho møter motgang no, så nektar ho å gi opp fotballkarrieren.

– Eg jobbar som om at eg skal tilbake, og eg trur det. Eg har tru på at det her er noko eg vil kome meg gjennom. Så det eg har i hovudet kvar dag eg joggar dei 20 minutta, at det er 20 minutt som skal få meg tilbake, seier ho.

Og i klubblaget Vålerenga har ho fått beskjed om å ikkje uroe seg for framtida, og ho fortel også om lagvenninner som har vore fantastiske.

– Sigrid er her så mykje, og kan ikkje trene. Men ho er her med humør og sprer glede. Vi veit samtidig at ho har det tøft, men ho er utruleg sterk. Vi kjenner at vi saknar å ha ho på bana, seier lagvenninne Synne Jensen.

No jobbar Heien Hansen mot comebacket. Ho er i gang med opptrening igjen, og får no lov til å springe 20 minutt på mølle, annankvar dag for å unngå stor belastning på beinet. Dermed ser ho no framover og håpar å kome sterkt tilbake.

– Eg håpar at det kan gjere meg sterkare. Og eg trur det, eg trur at eg kjem til å bli betre av det. Men det må berre vere litt tungt først.