Verre blir det ikke

Det blir ikke verre enn dette.

Ikke for Manchester United, ikke for Ole Gunnar Solskjær. Den største kampen på kalenderen, med så mye av tittelkampen igjen.

0–5. På Old Trafford. Mot Liverpool.

Dette var total ydmykelse.

Man kunne velge og vrake i mørke øyeblikk. Målene var triste og komiske på en gang. Det røde kortet til Paul Pogba var fortjent. På tribunen tordnet Sir Alex Ferguson.

Men det verste var mot slutten, da Liverpool trillet ball på 0–5: fordi de kunne, fordi rivalen var knekt, fordi de faktisk kunne tillate seg å vise litt sympati.

Det skal egentlig ikke være rom for slikt i en rivalisering så tøff og bitter som denne.

Få dager i Uniteds historie har vært så flaue.

Maks volum

Denne katastrofen kunne knapt kommet på et verre tidspunkt for Solskjær. Selv om United regisserte et comeback mot Atalanta onsdag, har det stått en rekke spørsmålstegn ved laget – og treneren – de siste ukene.

De fleste har vært satt der med rette. United har aldri vært det mest organiserte laget under Solskjær, men de kollektive svakhetene har vært ekstra åpenbare siden starten av sesongen.

De har spilt uten en klar plan. De har ikke klart å kontrollere kampene. Selv når de har vunnet, har de ofte vært heldige, og oppgjørene har vært preget av kaos.

Her, mot Liverpool, hadde United sjansen til å dempe kritikken.

I stedet skrudde de opp volumet på maks.

Kollektiv kollaps

Solskjær skal prise seg lykkelig for at han har så mye tillit hos Uniteds styre. Fra 0–3 gikk inn, føltes denne kampen som den typen som gir en trener sparken.

Det er én ting å tape på tappert vis. Du kan bomme på sjanser, du kan være uheldig; du kan kjempe hardt og gå ned med flagget til topps.

Dette var ingen av de delene.

Det var heller ingen enkeltspillere som fortjente all skylden. Luke Shaw var grusom, Cristiano Ronaldo lyktes knapt med noe og Harry Maguire var alt annet enn den forsvarssjefen han er ment å være.

Likevel var dette en kollektiv kollaps. Det var et forsvar som ble revet i fillebiter, en midtbane som ble rundspilt og et angrep som ikke presset sammen.

Liverpool trengte ikke engang å være på sitt beste. Spesielt før pause ga de bort store rom som kunne og burde vært straffet – men som aldri ble det.

Alle disse elementene retter lyset mot trenerstaben, og da spesielt Solskjær.

Spørsmålet er hvordan han kommer tilbake fra dette.

Sjefen stikker

Basert på rapporter i engelsk og internasjonal presse blir han ikke sparket med det første. Før kampen fantes det ingen indikasjoner på at United har planer om å gi ham fyken.

Resultatet er dømt til å øke presset på ham, men om United plutselig skulle svikte ham basert på én kamp, ville det vært ukarakteristisk og ekstraordinært.

Faktisk fornyet United nylig kontrakten til assistenttreneren Mike Phelan til 2024, det samme året som Solskjærs kontrakt løper ut.

Det er heller ingen åpenbar erstatter for Solskjær på markedet. Dessuten planlegger visepresident Ed Woodward, Solskjærs fremste støttespiller, å forlate United mot slutten av året. Det gir lite mening for ham å kaste ut «hans» trener så nærme slutten.

Det kan også bli vanskelig for United å finne en ny trener, så lenge de ikke har en erstatter klar for Woodward, som i praksis er klubbens daglige leder.

Så slik det ser ut i skrivende stund, blir Solskjær værende enn så lenge.

Men hvordan skal han løfte dette laget nå?

Store forventninger

Dette er tross alt ikke bare et tap. Det er en moralsk knekk, og en bekreftelse på at rivalene er milevis foran United taktisk sett.

Før kunne Solskjær si at han trengte tid, at stallen var for dårlig. Han hadde et poeng. Også Jürgen Klopp trengte noen år før Liverpool ble gode.

Men i sommer hentet United tre stjerner i Ronaldo, Jadon Sancho og Raphäel Varane. Etter andreplassen i mai var dette sesongen hvor de skulle ta steget helt mot toppen.

Starten av sesongen var bekymrende nok.

Og nå denne kollapsen, hvor alle lagets svakheter dukket opp på én gang.

Det kan fort bli verre før det blir bedre – om det i det hele tatt blir bedre. Uniteds neste to ligakamper er mot Tottenham og Manchester City. Imellom der skal de spille borte mot Atalanta, som er ute etter revansj.

Dette på et tidspunkt hvor Uniteds tre tittelrivaler er i storform.

Bekmørkt

Situasjonen er bekmørk. Den engelske sesongen har allerede tatt form: De tre favorittene – Liverpool, Chelsea og City – er øverst i ligaen. United har seks poeng opp til tredjeplass, etter å kun ha møtt én av de tre favorittene.

Spiller de som dette, blir gapet langt større. De kan glemme Mesterligaen, med mindre de forvandler seg totalt. De er allerede ute av Ligacupen.

Realistisk sett er FA-cupfinalen i mai det beste Solskjær kan håpe på.

Det vil si, så sant han da fortsatt er Uniteds trener.