Vant verdens største hundeløp – nå frykter han å bli koronafast i Alaska i flere måneder

– Det har ikke sunket helt inn ennå. Det er jo noe jeg har drømt om siden jeg var liten gutt, sier Wærner til NRK på telefon fra Alaska.

47-åringen ble onsdag morgen den tredje nordmannen som har vunnet verdens mest prestisjefulle hundekjøringsløp, Iditarod. Dét takket være et helt spesielt grep under forberedelsene til løpet.

– Jeg tror det har vært veldig avgjørende, sier Thomas Wærner til NRK på telefon fra Alaska.

Wærner støpte nemlig en betongblokk på 55 kilo, som han hadde med seg i sleden på hver tur, for å lære hundene å trekke tungt og tilvenne seg det å ha noe å dra på, fysisk og mentalt.

De uvanlige forberedelsene gjorde at Wærner var trygg nok på hundene til å satse på det som han beskriver som et «ganske kraftig stunt».

– Jeg kjørte i tolv timer i ett strekk. Det gjorde at jeg fikk en ganske bra ledelse, og den har jeg klart å holde helt hit, sa Wærner fra sjekkpunktet White Mountain, da det gjenstod 123 kilometer til målgang i Nome.

– Gull verdt

En som vet akkurat hva som skal til for å vinne Iditarod, er Robert Sørlie, som vant hundeløpet for første gang i 2003, og gjentok bedriften i 2005.

– Det betyr at hundene er vant til å jobbe hardt. De er ikke bare løpere, men er vant til å jobbe for at det skal gå fremover, sier Sørlie til NRK, på spørsmål om betydningen av Wærners sementblokk.

– Han har dratt veldig nytte av det når forholdene har vært som de har vært. For ham har det vært gull verdt, fortsetter Sørlie.

Wærner deltok i det 1570 kilometer lange løpet for første gang i 2015. Da ble han nummer 17.

– Det er ikke tilfeldig at Wærner får til dette nå. Det er mange års planlegging og mange års trening som ligger bak, sier NRKs hundekjøringsekspert Hans Petter Dalby.

Tror korona vil utsette hjemreisen

Thomas Wærner vant fjorårets utgave av Finnmarksløpet, som regnes som Europas tøffeste hundeløp. Årets utgave ble avlyst grunnet koronakrisen.

Det ble riktignok ikke Iditarod, men koronatiltak ble iverksatt.

Publikum ble oppfordret til å unngå kontakt med deltakerne og målgang ble flyttet ut av byen Nome. I tillegg forteller Wærner at kjørerne ble kastet ut av det ene sjekkpunktet og at banketten er avlyst.

– Jeg synes synd på dem som kjørte Finnmarksløpet og ble tatt ut så sent. Det må være jævlig. Men jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det her, for jeg har vært i bobla og vurderte aldri å stoppe løpet, sier 47-åringen og fortsetter:

– Problemet nå blir å komme seg hjem.

Han er helt avhengig av å få med alle hundene hjem til Norge, og det krever i utgangspunktet mye organisering. Nå som hele verden preges av korona, tviler han på at det blir noe lettere.

– Det kan ta måneder å få med seg hundene hjem. Nå er det jo helt kaos, forteller han.

Kona hans, Guro Byfuglien Wærner, var med i starten av løpet, men valgte å dra hjem til barna på grunn av koronaviruset.

– Jeg skulle gjerne ha vært der sammen med ham nå. Men det er deilig å se at hardt arbeid gir resultater. Dette er en seier som har tatt årevis med jobb og planlegging, gjennom avlsarbeid og trening, sier hun.