I ukene før og under verdensmesterskapet i fotball for kvinner i Frankrike i sommer fikk de amerikanske fotballdamene tett oppfølging. Ikke bare på kosthold og trening, men også på egen menstruasjonssyklus.
Hver og en av de amerikanske spillerne fikk treningsopplegg og diett tilpasset sin kropp og månedlige syklus. Det ble en suksessoppskrift.
USA gikk hele veien og ble verdensmestere etter å ha slått Nederland 2–0 i finalen.
- LA OPP: Skikarrieren ble ødelagt fordi ingen visste hvordan de skulle håndtere Kjerstis menstruasjon.
– Ultimat vinneroppskrift?
Eksperter har sagt at kartlegging av syklusen, ved å finne ut når mensen inntreffer i tillegg til symptomer, er et nyttig verktøy for alle kvinner. I jakten på marginale fordeler i idretten valgte i fjor den daværende fysiske treneren for USAs fotballdamer, Dawn Scott, å hente inn ekspertise på temaet, forskeren Georgie Bruinvels.
Scott og Bruinvels fikk det amerikanske landslaget til å gjennomføre detaljerte undersøkelser om sin syklus og symptomer tilknyttet perioden, og begynte å overvåke hver og en av spillerne ved hjelp av appen FitrWoman.
– Vi fikk dermed gjennomsnittlig syklus og varighet for hver enkelt spiller, og kunne sjekke når den enkelte hadde symptomer til ulike tider, sier Scott til The Telegraph.
Med en omfattende forståelse av hver spillers månedlige syklus, var duoen i stand til å justere dietter, sovevaner, livsstilsfaktorer og treningsmengder slik at hver og en kunne yte litt bedre.
– Om det var den ultimate vinneroppskriften, hvem vet. Var det en av de hundre hjelpsomme tingene vi gjorde, ja – og for meg så hadde det stor betydning, sier Scott på spørsmål om dette var en genistreken som førte til at USA vant sitt fjerde verdensmesterskap.
Skremt av hvor lite kunnskap som finnes
NTNU-professor og leder for forskning og utvikling i Olympiatoppen, Øyvind Sandbakk, er skremt over hvor lite vi vet om hvordan menstruasjon og prevensjon påvirker kvinnelige toppidrettsutøvere.
Han har doktorgrad i bevegelsesvitenskap med fordyping i fysiologi, men føler seg fortsatt kunnskapsløs innen kvinnefysiologi.
– Det aller meste av treningslæren vår er bygget på menn, sier han og anslår at over 90 prosent av dataene som finnes om treningslære omhandler studier på menn.
– Det er en del forskningslitteratur som har sagt at kvinner er ikke bare små menn. Det er faktisk en kjønnsforskjell, og den må vi forstå og ta høyde for, sier Sandbakk til NRK.
Nå blir dette tatt tak igjennom blant annet en studie som omhandler menstruasjon og bruk av hormonell prevensjon.
Det mener skiskytter Tiril Eckhoff er på høy tid.
– Selvfølgelig er det dritt å vite at vi ikke er forsket på på lik linje med gutta, men det er vel som med resten av verdenshistorien: At vi kvinner blir vel satset senest på, sier hun.
Skiskytteren fikk med seg hvordan det amerikanske landslaget i fotball kartla spillernes menstruasjonssyklus i forkant av sommerens mesterskap, og synes det er kult at noen nå ønsker å investere i et forskningsprosjekt på jenter i Norge.
– Jeg blir stolt i kvinnehjertet mitt, sier hun og legger til:
– Jeg syns det er kjempe-, kjempeinteressant. «Girl power»!
Åpen for å prøve det samme
Også den engelske fotballklubben Chelsea, der blant annet de tre norske spillerne Maren Mjelde, Maria Thorisdottir og Guro Reiten spiller, kartlegger spillernes menstruasjonssyklus og tilpasser treningshverdagen slik som det amerikanske landslaget.
Fysisk trener og fysioterapeut på det norske landslaget, Gunnvor Halmøy, er kjent med hvordan de to lagene benytter appen FitrWoman, og er åpen for at dette kunne vært et godt alternativ også i Norge.
– Det jeg tenker er at vi kanskje tilrettelegger treninga litt for dårlig for jenter i forhold til gutter. Jenters fysiologi er litt mer annerledes enn gutta, spesielt med tanke på styrketrening. Gutta får det gratis gjennom testosteron. Vi har ikke tatt hensyn til det, har ikke hatt kunnskap om det. Så det er mye ny forskning som vil ha betydning for jentene, sier hun, og innrømmer at denne appen kunne vært et spennende å se nærmere på.
– Når vi snakker om at det har betydning, så blir vi veldig nysgjerrig på hva kan vi gjøre og hvordan vi kan gjøre justeringer som gjør at jentene blir enda bedre. Spennende, sier Halmøy.