Skikarrieren ble ødelagt fordi ingen visste hvordan de skulle håndtere Kjerstis menstruasjon

Kjersti Nordberg er blitt 37 år. Vi sitter inne i lokalene på Toppidrettssenteret i Trondheim. I dag jobber hun som fagansvarlig for idrett og fysisk aktivitet i Levanger kommune.

Det de aller fleste som følger langrenn i dag ikke vet, er at hun for to tiår siden var en svært lovende ski-løper. Faktisk en av de aller beste juniorene her i landet.

Men i 2007 sa det stopp. Karrieren var over.

Kanskje altfor tidlig? Og hvor mye hadde hun gått glipp av i årene frem til det var slutt?

Mange år av karrieren ble ødelagt av ting som det frem til i dag ikke finnes nok kunnskap om i norsk idrett. Og som er svært tabu og vanskelig å snakke om.

Nemlig påvirkningen menstruasjon og bruk av prevensjonsmidler har på en idrettsutøvers liv.

– Tenk hvor nøye vi er på restitusjon og trening. Vi skal huske å drikke nok, huske å sove nok, skiene skal være perfekte. Vi er så opptatt av detaljer i toppidretten, sier Nordberg.

– Men så ser vi bort ifra det elementet som gjør oss til dem vi er. Det er ganske drastisk å se bort ifra.

Tok ikke hensyn

Vi spoler tiden tilbake.

Helt fra hun var 12 år var Nordberg en svært lovende skiløper. Helt i toppen i sin årsklasse i 14-17 årsalderen.

Men fra pubertetsalderen begynte kroppen å utvikle seg. Med menstruasjonen fikk hun det hun omtaler som «store smerter og blødninger».

– Jeg slet mye med det. Men trente mye likevel. Jeg tok ikke hensyn, sier hun.

Det handlet om tøffe intervalløkter. Før trening hadde hun menstruasjonssmerter. Likevel presset hun seg maksimalt.

– Da jeg kom hjem kunne jeg ha hodepine, få enda verre smerter og ble egentlig sengeliggende. Det er klart, jeg hadde nok ikke så stort utbytte av den økten, da.

– Men det skulle litt til å droppe den økten. Du var ung og pliktoppfyllende jente, beskriver Nordberg åpenhjertig.

Året hun fylte 18 markerte ikke bare at hun var myndig. Men det var også på dette tidspunktet hun kom inn på juniorlandslaget. Nordbergs utfordringer med å trene og konkurrere med så sterke smerter og blødninger, førte til at hun på dette tidspunktet begynte på p-piller.

Gikk med håndbrekket på

Målet var å manipulere menstruasjonssyklusen, slippe smerter og blødninger ved viktige skirenn. Det førte heller til mange år med underprestasjon, hevder hun.

– Det skjedde nok gradvis, selv om det ikke tok veldig lang tid før jeg følte jeg var en skygge av meg selv. Det gikk dårligere og dårligere på skirenn, spesielt konkurranser på distanse. Jeg kjente ikke igjen kroppen min, sier Nordberg.

– Jeg sluttet å respondere på treningen. Kroppen ble død. Den ga ikke noe tilbake igjen med tanke på den jobben som jeg la ned. Det var som å gå skirenn med håndbrekket på, sier Nordberg.

Spørsmålene begynte å melde seg inne i hodet på det unge talentet: Hva er det jeg har gjort annerledes? Jeg trener som jeg alltid har gjort, det er ikke grunn til å tenke at jeg har trent for lite eller for mye?

– Anta at kvinner er små menn?

– Jeg har vært skremt over hvor lite vi vet om dette, sier NTNU-professor og leder for forskning og utvikling i Olympiatoppen, Øyvind Sandbakk, på NRKs spørsmål om hvordan han vil karakterisere kunnskapen og forskningen på kvinnenes kropp i toppidrettssammenheng.

– Det aller meste av treningslæren vår er bygget på menn, sier han, og anslår at over 90 prosent av dataene som finnes om treningslære omhandler studier på menn.

– Så da vil vi anta at kvinner bare er små menn? Men det er de jo ikke, sier han og sukker.

Sandbakk har doktorgrad i bevegelsesvitenskap med fordyping i fysiologi. Men han føler seg fortsatt kunnskapsløs innen kvinnefysiologi. Men nå blir det tatt tak.

Blant annet gjennom en stor bevilgning fra Tromsø forskningsstiftelse. Nå håper Sandbakk & co. at man i Norge kan bygge opp den kompetansen som trengs sammen med universitetet i Tromsø, Olympiatoppen, NTNU, og både skiskytterforbundet og skiforbundet.

Gjorde studier

Men Sandbakk og NTNU har allerede startet. Blant annet med en studie om omhandler menstruasjon og bruk av hormonell prevensjon. Den er gjort på utøvere i langrenn og skiskyting, fra de som går på skigymnas til verdens beste. Respondentene er 140 i tallet.

De har sett på og gjort studier av kvinners menstruasjon – hvordan de ulike fasene av syklusen påvirker treningskvaliteten og prestasjonen. Hva slags smerter får de? Hvordan de opplever at prestasjon og treningskvalitet endrer seg i de ulike fasene.

Forskjellene er klare, kommer det frem i undersøkelsen. Og hvorfor det påvirker enkelte kvinner mer enn andre.

I tillegg har de sett på hva som skjer med utøverne når de bruker prevensjonsmidler. Slike preparater brukes av opp mot 60 prosent av kvinnelige utøvere over 18 år, ifølge Sandbakk, som betegner de funnene de har gjort som svært interessante.

Burde planlagt bedre

I dag sier Kjersti Nordberg at det ville betydd mye dersom ledere hun hadde rundt seg visste mer. Hun forteller at trenerne hun hadde forsøkte å hjelpe. De kunne for eksempel foreslå at hun tok det litt rolig akkurat den dagen hun hadde mye smerter.

Men nå, mange år i ettertid, mener Nordberg at de kunne planlagt treningen mye bedre basert på det man vet om hver enkelt kvinnes syklus.

– Noen har en syklus som varer i 15 dager, andre har en som varer i 35 dager. Har man den kunnskapen, så kan man periodisere treningen slik at man får utbytte av den og bygger seg opp i stedet for ned. At man trener hardt når det er mulig. Og litt lettere trening i andre tyngre perioder.

«Kroppen kjentes død»

Alt var riktignok ikke helsvart i årene som juniorlandslagsløper da hun brukte p-piller. Nordberg hadde en rekke lyspunkter i sprint. Blant annet en bronse som siste års junior i junior-VM.

Likevel følte hun gradvis at hun ikke fikk ordentlig igjen for den jobben hun la ned. «Kroppen kjentes etter hvert død. Det var frustrerende», forteller hun.

Etter hvert gikk dette også utover sprintegenskapene da hun ble seniorløper. De første årene i den klassen beskriver hun som forferdelige.

– Jeg var så langt ned på resultatlistene og tenkte at «dette kan jeg ikke drive med».

«Kan det være noe med p-pillene?»

De tunge følelsene fortsatte i fire år.

Da tenkte hun at hun skulle ta saken i egne hender. «Hun måtte finne ut av det». Da hun fortsatt gikk på p-piller og holdt på med langrenn på toppnivå, studerte hun idretts- og bevegelsesvitenskap i Trondheim.

Hun analyserte situasjonen. Så i treningsdagbøkene. Hun gjorde litteratursøk. «Kan det være noe med p-pillene?», spurte hun seg selv.

Hun fant fort ut at det ikke var gjort mye forskning. Etter hvert fant hun artikler som handlet om bruk av prevensjonsmidler. Ifølge Nordberg stod det at bruk av p-piller kunne redusere oksygenopptaket. Hun leste enkelte studier som viste at opptaket kunne reduseres kraftig ved bruk, forteller hun.

– Jeg følte meg sikker på at dette må jeg slutte med. Jeg tenkte at dette faktisk kan være en årsak til at jeg har hatt trøbbel. Jeg måtte komme tilbake til normal syklus.

Sluttet som 25-åring

Hun kuttet ut p-pillene. Det tok noe tid før hormonnivået stabiliserte seg. Da det skjedde, kjente hun igjen kroppen sin. Det var som å få den renset og komme ut av en boble, sier hun.

Nordberg fikk to gode sesonger etter dette, spesielt den siste. Hennes siste, i 2007, presterte hun såpass bra i sprint at hun faktisk ikke var så langt unna å komme seg ut blant de beste i verden for å konkurrere.

Hun begynte også å nærme seg de beste i distanselangrenn. Men etter den siste sesongen ble hun ikke tatt ut på noe lag.

Nordberg hadde ikke ressurser eller råd til å gjøre den jobben som kreves på egen hånd flere år. Hun føler likevel at hun hadde bevist for seg selv og andre at hun kunne komme tilbake på et høyt nivå.

– Jeg følte da at jeg som 25-åring presterte som jeg burde gjort da jeg var 21 år. Det var følelsen jeg hadde. Men jeg valgte å slutte selv om jeg var motivert. Det ble bare sånn, sier hun og smiler.

Mener Norge har mistet talenter

For professor Sandbakk blir én ting enda mer og mer klart. Han mener man ikke bare «i ytterste konsekvens har gått glipp av unge talenter» i idretter som langrenn og skiskyting på grunn av manglende kunnskap om menstruasjon og p-piller.

For Sandbakk er det helt åpenbart at vi mister lovende utøvere på veien mot toppen.

– Så gode som vi er på idrett i Norge, så bør vi bli bra på dette også. Ha nok kunnskap slik at flere jenter får dyrke idretten og talentet sitt. Jeg tror vi har mistet og mister flere. Min historie er ikke unik. Og jeg tror mange ikke er klar over at de slutter på grunn av disse årsakene, sier Nordberg.

– Da jeg skrev min masteroppgave, så fikk jeg bekreftet at jenter og damer har utfordringer med syklusen. Man føler seg dårligere, responderer dårligere på trening. Man tar ikke hensyn til det. Jeg er glad dette nå får økt fokus. Jeg håper både ny forskning og min historie vil hjelpe andre jenter! sier hun.