– Ein kan tenke at han (Cristiano Ronaldo) er ein av dei beste i verda, så då burde eg også gjere det, seier Casper Bachke til NRK.
Bachke, som er fotballspelar og elev ved NTG ungdomsskule i Bærum, er ein av mange ungdommar som ser opp til både arbeidsmoralen og mentaliteten til portugisaren.
Men 16-åringen har også lagt merke til korleis Ronaldo eksponerer kropp i sosiale medium.
NRK har tidlegare skrive om den såkalla «Ronaldo-effekten». Eit nytt omgrep ekspertar bruker for å beskrive ein skremmande trend som spreier seg i samfunnet.
For både Ronaldo og fleire andre store idrettsprofilar viser fram kropp og feittfrie diettar i kanalane sine. Det kan ha ein negativ smitteeffekt på unge menneske, meiner ekspertane.
– Ikkje optimalt
Det har Bachke og fleire av kompisane på ungdomsskulen lagt merke til.
– Det er jo ikkje optimalt at eit førebilete for mange frontar sånne ting. Det kan jo føre til at nokon utviklar litt usunne vanar med tanke på mat, seier Oscar Brannsten Strevens.
– Han vil jo gjerne vise den «packen» sin, men for unge folk som oss, som er i ein vekstfase, er det ikkje smart å tenke på å ha den «packen». Det viktige er å få i seg nok mat, supplerer Bror Kildahl.
Dei har alle ein draum om å bli fotballproffar. Dei har alle sett gutar på same alder som slit med mat.
– Det er jo fleire som har litt utfordringar med det, sånn som eg opplever i alle fall, seier Strevens openhjarta.
– Dei er stressa
Kjersti Rolfsen, klinisk ernæringsfysiolog på NTG Bærum, merkar at utfordringane rundt mat gjerne utviklar seg når elevane er skadde.
– Dei er vande til masse, så blir dei sette i ein situasjon der dei kjem ut av treningsvanar og kan kjenne dei andre skyt frå prestasjonsmessig. Dei blir meir sårbare og kan ta dette utover mat, forklarer ho til NRK.
Mange av ungdommane kjem også fordi dei er slitne og lurer på om dei et nok. Andre syns mat er vanskeleg, dei veit dei må ete nok, men er redde for å legge på seg på grunn av prestasjon og utsjånad. Dei endar med å ete for lite. Dermed oppstår det ein klinsj mellom helse og prestasjon, forklarer ho.
– For lite mat over tid kan endre tankesettet, og ein kan låse seg i eit mat- og treningsmønster som ikkje er bra. Det kan vere vanskeleg å endre, seier Rolfsen, som understrekar at dette ikkje representerer fleirtalet av elevane ho hjelper på NTG ungdom.
– Elevane lærer at dei ikkje lykkast utan å ete nok, men det er ikkje alltid så lett å få til i ein hektisk kvardag, påpeikar ho.
På NTG ungdomsskule har dei i samarbeid med foreldre og lærarar begynt å ha samtalar med elevane frå 9. trinn, såkalla «helsetider». Der kan elevane prate om utanomsportslege tema i grupper.
Rolfsen meiner det er viktig å snakke ope med elevane om mat og kropp, vekst og utvikling og kjensler, i eit trygt og fritt rom. Det vil vere førebyggande og bra for mental helse, påpeikar ho.
– Dei er jo stressa fordi dei skal prestere på to arenaer. Dei har både idrett og skule, og dei blir slitne.
– Det er gutar som også tenker mykje på kropp og mat, konkluderer Rolfsen.
Slit med å få i seg nok
Bror Kildahl trenar opptil 12 økter i veka, og er blant dei som innrømmer at det kan vere vanskeleg å få i seg nok næring i ein hektisk skule- og treningskvardag.
– Av og til slit eg gjerne med mengda. Eg har lyst til å ete. Eg kjenner at eg er svolten, men magen må stoppe, seier Kildahl, som påpeikar at han gjerne kjenner seg slappare enn vanleg i desse periodane.
Vidare påpeikar 16-åringen at dette berre gjeld i korte periodar. Men at energinivået går ned ved å ikkje få i seg nok mat i forhold til treningsmengde, er Kildahl klar over.
Det same gjeld Bachke.
– Det kan vere ei utfordring ein gong iblant, ein vil jo ha i seg nok næring på ein rett måte. Også må du samstundes tenke på treningar. Viss du et for nær treningar, så kan du kjenne deg litt full og tung. Men viss du et for tidleg, så er det ein stor sjanse at du ikkje har nok energi på treninga, seier Bachke.