– Det har skjedd veldig mye fra jeg var aktiv og til i dag. Vi har et kontrollsystem og en vilje til å ta dem som jukser nå. Det er mulig man kan beskylde meg for å være naiv, men det mener jeg oppriktig, sier Ulvang.
Han fortsetter:
– Nå er det en vilje som kanskje er så stor at den av og til går på tvers av rettigheter for de aktive, men det var det ikke før. Det var ikke vilje til å ta dem som jukset en stund, og det var et dårlig kontrollapparat. Nå har vi et effektivt kontrollapparat, det tas prøver, og som ivrig leser av resultatlister synes jeg at mye av det vi ser er veldig rettferdig og riktig. Jeg tror ikke det foregår mye juks i dag.
Det er ikke noen hvem som helst som snakker, og vi skal komme tilbake til mye av det han allerede har sagt i dette eksklusive intervjuet med NRK, som ble gjort under OL i Pyeongchang.
På 80- og 90-tallet vant Vegard Ulvang seks OL-medaljer og åtte VM-medaljer i langrenn. Sammen med Bjørn Dæhlie var han den store frontfiguren da Norge tok tilbake posisjonen som verdens beste langrennsnasjon.
MEKTIG: I 12 år har Vegard Ulvang vært leder i den internasjonale langrennskomiteen.
Foto: Anders Skjerdingstad / NRKLangrennssportens mektigste
Som aktiv var han også engasjert i kampen for utøvernes rettigheter. Det skapte internasjonale overskrifter da han talte IOC-president Juan Antonio Samaranch midt imot før OL på Lillehammer i 1994.
Siden 2006 har Ulvang vært leder i langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Han er sannsynligvis langrennssportens mektigste mann.
Hans komité bestemmer og kontrollerer alt, med ett unntak. Antidopingarbeidet ivaretas av andre instanser. Det skal i prinsippet være uavhengig.
Derfor kommenterer Vegard Ulvang sjelden dopingsaker.
– Jeg leder en idrettskomité som skal håndtere idrettsspørsmål. Om vi skal gå fellesstart eller enkeltstart. Hele Wada-koden går ut på at vi ikke skal ha all kunnskap om verken dopingprøver eller dommer. Dette er separate organer, og den uavhengigheten tror jeg er veldig viktig at vi får på plass i idretten, sier Ulvang, som gjerne vil ha et antidopingsystem som er enda mer uavhengig enn i dag.
Les også:
Mener juksemakere ble beskyttet
Han sier altså rett ut at systemet ikke fungerte i hans tid som aktiv.
– Det var opplevelser fra dopingkontrollen på 90-tallet hvor det var løpere som opplagt ble tatt i juks, men som det ikke ble kommunisert rundt. Så det var en ubehagelig opplevelse, sier Ulvang.
– Dine konkurrenter?
– Ja, ja. Jeg tror det er veldig kjente historier som er kjent også i pressekretser, sier Ulvang.
Ulvang har rett, det mangler ikke på historier i pressekretser. Problemet er at så lenge det ikke finnes beviser, kan det ikke betraktes som annet enn rykter. Udokumenterte påstander kommer ikke på trykk.
Nettopp derfor vil heller ikke Ulvang utdyper mer, selv om han er overbevist om at juksemakere ble beskyttet av systemet.
– Vi trenger ikke gå i detaljer på det nå. Men det var ikke like sterk vilje, og kontrollapparatet var dårlig. Man skal også ha bevis i sånne saker. Nå er det vilje. Man går til det drastiske skritt å nærmest utestenge en hel nasjon, så det er vilje til virkelig å rydde opp og ta dem man kan ta, sier Ulvang.
SKITTEN TID: Vegard Ulvang med to av gullmedaljene fra Albertville i 1992, en tid da systemet ifølge Ulvang fortsatt lukket øynene for doping.
Foto: Jon Eeg / NTB scanpix– Det vil forekomme juks
Likevel tviler han på at idretten noen gang blir helt ren.
– Det å vinne i idrett er prestisje, gevinsten er stor i mange land. Det vil forekomme juks, det har det alltid gjort, det er noen som prøver seg. Og så vil man si at noen kanskje løper fortere enn kontrollapparatet, men mitt inntrykk er at dette jobbes det sterkt med nå, og jeg har tillit til det apparatet vi har, understreker han.
At en av tidenes største dopingskandaler fant sted under OL i Sotsji for bare fire år siden, er en kraftig påminnelse om at ikke alle er opptatt av «fair play». Gjennom rettsprosessene etter Sotsji-skandalen har Ulvang valgt å holde munn.
Men etter at Idrettens voldgiftsrett (CAS) rett før OL i Pyeongchang opphevet IOCs dommer mot de fleste av russerne som var diskvalifisert fra Sotsji-OL og utestengt fra OL på livstid, snakker Ulvang for første gang om sine refleksjoner rundt saken.
Han legger ikke skjul på at det har vært en ubehagelig situasjon. Både sakens faktum, at Russland manipulerte dopingprøver, og prosessene etterpå, har gitt Ulvang mye å tenke på.
Langrennssesongen startet med at en rekke russiske profiler, med Aleksandr Legkov i spissen, ble utestengt fra OL på livstid av IOC. Da valgte FIS å også nekte dem deltakelse i verdenscupen. Gjennom sesongen har russerne som ikke var utestengt av IOC gått og ventet på invitasjon til å delta i OL i Pyeongchang.
Ber idretten rydde opp
En slik invitasjon fikk for eksempel ikke VM-kongen fra Lahti i fjor, Sergej Ustjugov.
Etter CAS-avgjørelsen som opphevet IOC-dommen mot Legkov & co., blir det plutselig trangt om plassene på de russiske lagene i verdenscupen etter OL.
– Det har vært krevende, og det å forstå at det er ulike aktører, det er Wada, det er FIS det er IOC som har domsorganer, og at den ene utøveren er en del av en kollektiv nasjonsstraff, mens andre har en fellende dopingdom, sier Ulvang på en måte som understreker poenget meget godt, det er vanskelig å henge med i svingene.
Han fortsetter:
– Her er det nyanser som er vanskelig å forstå og vanskelig å kommunisere, så jeg håper idretten klarer å rydde litt opp i dette. Det har også med idrettsutøvernes rettssikkerhet å gjøre. Det er uoversiktlig for meg, og jeg har ikke mer informasjon enn du som pressemann har. Det har vært veldig krevende å følge, og jeg forstår godt utøverne som synes dette er uoversiktlig og vanskelig å forstå.
– Bedre å la én jukser gå fri
– Synes du IOC har håndtert saken på en god måte?
– Jeg kan ikke sette meg til doms over det. Jeg har lest McLaren-rapporten, den er grusom. Det ser ikke ut til at det er særlig tvil om at det er systematisert juks fra en nasjon. Prinsipielt er jeg motstander av kollektiv avstraffelse, så den er vanskelig, sier Ulvang.
Likevel vil han ikke si det var feil å utestenge Russland fra Pyeongchang-lekene.
– Det som har skjedd er så alvorlig og graverende at det på en eller annen måte måtte reageres. Så må man passe på at man også har bevis som står seg i en rett, og der har det nå tydeligvis vært uenighet mellom CAS og IOC, påpeker Ulvang.
Som tidligere utøver tenker han på utøvernes rettssikkerhet i det hele.
– Vi må straffe dem som jukser, men vi må passe på å ha fellende bevis. I sånne prosesser synes jeg faktisk, som i all annen rett, at det er bedre å la en jukser gå fri enn å dømme en uskyldig.
DØMT, SÅ FRIKJENT: Etter å ha vært suspendert gjennom to mesterskap, er Aleksandr Legkov plutselig frikjent.
Foto: Dmitry Lovetsky / AP / APDmitry Lovetsky / APFor lang tid for Legkov
Ulvang har medfølelse for Alexandr Legkov og de andre utøverne som har svømt rundt i Sotsji-oppvasken i snart to hele sesonger.
– Uansett om man måtte mene Legkov eller andre er skyldig eller uskyldig, så fortjener de en hurtig og riktig prosess. Han har nå vært utestengt i to år, suspendert og utestengt uten en fellende dom. Det er lang tid, synes jeg, sier Ulvang.
– Er du bekymret for langrennssportens omdømme som en konsekvens av alle diskusjonene rundt russerne, vi har hatt to dopingsaker i Norge, det spekuleres i høye blodverdier og astmadebatten blusser opp igjen?
– Det er en utfordring hvis folk ikke tror at det er mulig å vinne uten å jukse, og at det foregår juks i kantene her. Det er en utfordring for alle, fastslår Vegard Ulvang.
