Uhrenholdt Jacobsen ville ut av landslaget – fikk nei hvis hun ville gå verdenscup

– Jeg har sondert mulighetene for å tre helt ut av landslaget og fortsette satsingen på hjemmebane. Beskjeden var klar; da ville jeg miste muligheten til å gå skirenn på det høyeste nivået. Regelverket definerte egentlig valget til å stå mellom landslagsplass og å legge skiene på hylla, sier Uhrenholdt Jacobsen til NRK. 

Trener alene til november

Hun understreker at dialogen med Skiforbundet ikke har vært «konfliktfylt» og hun er ikke sur eller irritert på noen i ledelsen. Men ønsket om å tre ut av landslaget skyldes først og fremst en svært krevende hverdag som medisinstudent. Samtidig ser hun seg nødt til å oppholde seg i Oslo.

Den siste treningsøkten hun hadde med elitelaget for damer hadde hun torsdag sist uke. Slik det ser ut nå kommer hun ikke til å være med på en eneste samling før langrennsåpningen på Beitostølen i november, opplyser Uhrenholdt Jacobsen.

Saken fortsetter under bildet.

Utdanningen krever sitt

Den situasjonen har hun sett komme en stund. Hun har derfor tenkt at det i 2019/2020-sesongen kunne passe å bli klubbløper igjen.

Jacobsen har ikke vært inne på tanken om å starte sitt eget lag, eller som hun kaller et «sololøp med egne sponsorer». Hun påpeker deretter at Heming IL – klubben hennes siden 1997 – har en aktiv senioravdeling hun kunne vært en del av. 

– Jeg har et utdanningsløp som krever mye tilstedeværelse for å få klinisk erfaring. I tillegg har jeg god kontroll på hva som kreves treningsmessig og god matching av både damer og herrer i lokalmiljøet, sier Uhrenholdt Jacobsen. 

Saken fortsetter under bildet.

Diskusjoner inntil nylig

Da lagene for sesongen 2019/2020 ble presentert på et hotell i Holmenkollen i slutten av april, var Uhrenholdt Jacobsen blant navnene som ble lest opp.

Trener Ole Morten Iversen var glad for at Heming-jenta var med kommende sesong, men fortalte at hun skulle ha et tilpasset opplegg.

Hva det var hadde ikke partene blitt enige om. Iversen sa deretter at det ikke var vits i å spørre mer om det, i og med at ingen av dem hadde noe svar på hvordan satsingen ville se ut.

Blant diskusjonene helt inntil nå nylig har altså vært om det var mulighet for henne å kunne tre ut av landslaget. I stedet landet de på en egen avtale for 32-åringen.

Strengt regelverk

For hun er helt nødt til å være landslagsløper. I punkt 205.2 i Norges Skiforbunds fellesreglement heter det at «løpere som har avslått et tilbud om å delta på NSFs landslag, skal ikke tas ut av NSF til å representere NSF i konkurranser den sesongen tilbudet om landslagsplass gjelder, med mindre det foreligger særlige omstendigheter».

Temaet ble også diskutert ytterligere i den Norges Skiforbund-nedsatte gruppen kalt landslagsmodellutvalget. Se faktaboks under.

– At jeg er en del av laget nå føles ikke som tvang. Mitt ønske om å stå utenfor hadde først og fremst rotfeste i at jeg ikke er i stand til å følge et fullt opplegg. Regelverket ligger der for å ivareta landslagsmodellen, men er i noe grad fremprovosert av situasjoner og løpere med andre hensikter enn å følge et utdanningsløp. Da er det bra at NSF kan finne en løsning slik at ikke utdanning ekskluderer løpere fra elitesatsing, sier Uhrenholdt Jacobsen.  

– Partene har sånn sett vist forståelse for situasjonen jeg er i. Alternativet hadde faktisk vært å legge skiene på hylla uten å være lei hverken trening eller konkurranser.

– En billig løper

Jacobsen slo gjennom med VM-gull i sprint fra Sapporo i 2007 og står med 11 internasjonale mesterskapsmedaljer på seniornivå totalt. Hun kommer til å ikle seg forbundets klær med deres sponsorer, forholde seg til samme reglement som de andre utøverne, men tar ansvaret for at hun selv er i form til enhver tid.

– Jeg blir en billig løper for Norges skiforbund. Ikke får de samlingskostnader, jeg får sannsynligvis ikke den samme økonomiske støtten.

Saken fortsetter under bildet.

– Skaper presedens

Det kan fremstå som et paradoks, at en utøver som alltid har forsvart skiforbundets fellesskapsmodell og lojalt stilt opp i offentlige debatter om temaet der modellen utfordres, likevel ikke får gjennom et slikt enkelt ønske.

Når NRK påpeker dette, svarer Jacobsen at «hun ser at stadig flere deler av samfunnet blir regulert, også idretten».

Hun sier også at «årsaken er forståelig, men det har selvfølgelig noen nedsider, for eksempel at handlingsrom og frihet i noen tilfeller blir innskrenket».

– Dette er egentlig ikke så mye jeg kommer til å synse om. Per nå er disse prinsippene nedfelt i NSF langrenns regelverk, med henblikk på å bevare landslagsmodellen, sier Uhrenholdt Jacobsen.

– Hvilke nedsider kan komme ut av avtalen din med Skiforbundet kommende sesong?

– Det skaper presedens. Det jeg skal få lov til, skal alle andre få lov til. Da spørs det om det er flere som ønsker å ta utdanning. Det synes jeg hadde vært hyggelig og en lur idé, sier 32-åringen. 

Saken fortsetter under bildet.

Regner med forståelse og respekt

Langrennssjef Espen Bjervig har følgende korte kommentar når NRK tar kontakt om saken.

– Astrid har et tilrettelagt opplegg som gjør det mulig å fortsette studier og skisatsing. Det betyr lite reising og treningssamlinger frem til sesongstart. Jeg ønsker ikke å gå i detaljer da dette er en sak mellom utøver, trener og Norges Skiforbund.

På spørsmål om hvordan de andre landslagsløperne reagerte da Uhrenholdt Jacobsen fikk en egen avtale, svarer Bjervig slik:

– Astrid fikk en tilrettelagt modell for å kunne kombinere studier og satsing. Det regner jeg med alle har forståelse og respekt for etter så mange år som eliteløper.