Testene var ekstreme: Nå har noe skjedd i kroppen til Aukland (50)

– Da øker vi til 14 kilometer i timen!

Magne Lund-Hansen kaster et blikk på klokken. I testlaboratoriet på Norges idrettshøgskole har tallet på skjermen foran universitetslektoren økt til «74,5».

Pesingen øker i intensitet fra munnstykket.

På tredemøllen løper 50-år gamle Anders Aukland. Han er misfornyød med noe. Nå skal skiløperen få svar.

Spørsmålet er om 50-åringen faktisk kan bli bedre i løpet av noen uker?

– Jobbe på. Helt ut. Kom igjen!

Helt ekstrem

Før sesongen lot Aukland forskere se tvers gjennom kroppen hans. Tester av hjerte, lunger, blod og kropp viste identiske verdier som landslagsutøvere på 25–30 år.

– For å være 50 år så er det helt ekstremt, konkluderte professor Jostein Hallén.

50-åringen er inne i sin siste sesong på toppnivå, over tjue år etter at han tok OL-gull i stafett. Søndag går han det ni mil lange Vasaloppet.

Men før sesongen hadde kondisjonstallet tapt seg. Aukland syns det var skremmende å se hvor mye det hadde falt, selv om fallet er en del av kroppens naturlige aldring..

Han krevde ny test på direkten.

– Det som er spennende, er om jeg kan gjøre noe med det, sa Aukland etter forrige test.

Det sa han selv om et maksimalt oksygenopptak på 72 er regnet som helt ekstremt bra for en 50-åring.

Slik lå han an sist:

Nå er han tilbake på tredemøllen for å se om han har klart å heve nivået.

I mellomtiden er kroppen blitt herdet.

Nå får han også anledning til å sjekke ut effekten av de siste månedenes hardkjør. Blant inkluderer det en metode, som skaper debatt i norsk skisport.

Tre uker i høyden

I januar gikk han tre renn i langløpscupen Ski Classics i løpet av 15 dager. Nesten tre uker i høyden, der han bodde 1860 meter over havet, ble avsluttet med det sju mil lange rennet Marcialonga.

Men det er i februar Aukland virkelig høyner satsingen. De siste 5–6 ukene frem mot Vasaloppet definerer sesongen. Han blir råere.

– Følelsen min er at formen har løftet seg. Jeg staker fortere og går fortere på en stakemaskin, sier Aukland.

Det er midt i årets tøffeste periode at Aukland lar seg teste. Opplegget er tøft:

• Langturer på 4–5 timer, med innslag av tøffe avslutninger, annenhver dag.
• Dagene mellom langturene trenes intervaller, hardøkt eller styrketrening.
• Han slipper opp på treningen i etterkant av det siste langløpet, to uker i forkant av Vasaloppet 5. mars

Nylig bygde intensiteten og utmattelsen seg opp under en svært tøff økt, slik at magen til slutt vrengte seg.

– Heldigvis hadde jeg en pose ved siden av meg. Det er ikke ofte dette skjer, sier Aukland.

Men gir alt dette en effekt?

Resultatet

– Jeg løp fortere og lengre enn sist, sier Aukland.

Han puster heftig etter å ha spyttet ut munnstykket.

– Du har trent, utbryter professor Jostein Hallén og gliser godt.

Tallenes tale virker klar:

• Kondisjonstallet har økt med 3 prosent siden sist.

Nivået er høynet. Allerede imponerende testresultater for alderen er blitt enda bedre.

Men ni dager etter hjemreisen fra Italia er ikke dette kondisjonstallet hele svaret. Noe i kroppen har også endret seg.

Mengden blod i kroppen, kalt blodvolum, er viktig for kondisjonen.

– Det maksimale O₂-opptaket har økt fra 72 til 74 ml per kilo per minutt og blodvolumet fra 7,1 til 7,4 liter. Dette er positive endringer på 3–4 prosent og i tillegg løpe han lengre på mølla, sier professor Hallén.

Hallén påpeker at det er små usikkerheter rundt slike målinger. Derfor er det ofte forsiktige med å overtolke en liten fremgang eller tilbakegang. Det kan både skyldes dagsform og treningsopplegget.

– Men her er det altså både blodvolum og maksimalt O₂-opptak som har økt, i tillegg til at han løpe lengre og litt raskere på mølla. Da er vi sikre på at han er i bedre form, sier Hallén og legger til:

– Han vil kunne prestere bedre.

Men hvorfor har det skjedd?

Ser effekt

Aukland mener selv at kapasiteten er blitt bedre på grunn av tre uker i høyden.

– Det er ikke treningen i seg selv som har gjort meg bedre fra forrige test. Jeg ganske sikker på at det er høydeoppholdet, sier Aukland.

Hallén svarer at det er fristende å tro at det økte blodvolumet skyldes høydeoppholdet.

Men det som taler mot er at høyden der Aukland har oppholdt seg har vært for lav. Dessuten, ni dager etter hjemreise skal også store deler av økningen i røde blodceller borte.

– Blodvolumet svinger litt fra uke til uke, og jeg vil tro at økningen vi måler på Anders delvis skyldes disse svingningene og kanskje litt høydeeffekt, sier Hallén.

– Et udyr

Testene til Aukland møter i alle fall beundring fra hans tidligere landslagskollega, som også er 50 år.

– Han er et udyr, humrer Frode Estil etter at han får opplyst at Aukland faktisk har høynet nivået på nyåret.

Han ser hvordan undersøkelsen av Aukland bryter med en del vedtatte sannheter rundt når forfallet starter.

Sammen tok de blant annet OL-gull på stafetten i 2002 og VM-gull året etter. Forskjellen er at Estil la opp for over femte år siden.

Aller mest overraskende for ham er motivasjonen og gløden Aukland har fortsatt. Selv har han kjent på hvordan deler av kroppen har slitt etter karrieren.

– Min største utfordring har vært en utslitt rygg, noe jeg også slet stadig mer med mot slutten av karrieren. I tillegg har luftveiene fått en del juling opp gjennom årene, og jeg merker at jeg i større grad enn andre reagerer på kald, støvete eller tørr luft, sier Estil.

Selv ser Aukland nå frem mot søndagens ni mil lange kraftanstrengelse. I fjor ble Vasaloppet årets sterkeste dag. Da ble han nummer ni, under fem sekunder bak vinneren.

– Det er tjue stykker som slår meg på en normal dag. Så får jeg prøve å maksimere alt, som jeg klarte i fjor og året før, og være med feltet helt inn. Det håper jeg, sier Aukland.