– Dette er skjelettet ditt med flesk og kjøtt utenpå, forklarer Magne Lund-Hansen.

I 40 år har kroppen på skjermen vært gjennom et hardkjør.

De siste årene har mannen, som får skannet kroppen, selv merket at noe har forandret seg.

Men han mangler svar på hvordan han egentlig takler kampen som foregår i kroppen hans.

Derfor lar han forskeren se tvers gjennom kroppen hans på jakt etter svakheter.

Spørsmålet er om alderen har innhentet ham.

Til våren er det slutt. Da har det gått mer en to tiår siden han tok OL-gull som 29-åring.

Men før karrieren er over har Anders Aukland gitt forskere på Norges idrettshøgskole og Rikshospitalet, i samarbeid med NRK, full tilgang til å undersøke innsiden av kroppen hans.

– Med alderen skjer det ting, men jeg tror man kan motvirke ting med trening, sier Aukland selv.

Når skiløperen stiller til start i langløpet Marcialonga søndag, har han innsett at han ikke vinner renn lenger.

Likevel var han, som 49-åring, under fem sekunder bak vinneren i Vasaloppet sist vinter. Før han legger opp gjenstår noen siste harde kraftprøvelser.

Det gir en siste sjanse til å hente ut bevis i den topptrente versjonen av superveteranen.

• Står han imot kroppens naturlige aldring?
• Har råkjøret vært sunt?
• Hvordan skiller hans kropp seg fra befolkningen ellers?

For å besvare spørsmålene er blod, hjerte, lunger, fett, muskler, skjelett og fysisk yteevne satt under lupen.

– Jeg er egentlig interessert i å høre om det er ting jeg kan gjøre noe med. Om det er mangler eller skjevheter i kroppen, sier Aukland.

Testene skal gi flere oppsiktsvekkende svar. Svarene skal også overraske Aukland.

For å starte med kroppen hans. Hva består den faktisk av?

Du merker det kanskje allerede. På et eller annet tidspunkt vil det slå inn for alle.

For 50-åringer er det nesten garantert at kroppslige endringer har slått inn for lengst. Den fysiske toppalderen mellom 20–35 år er forbi. Det eneste man kan gjøre er å forsøke å bremse fallet med trening.

For det går nedover, selv om kroppens endringer skjer med ulik hastighet:

– Alt dette kan påvirke prestasjonsevnen, sier Jostein Hallén.

Professoren på Norges idrettshøgskole er spesialist på menneskets yteevne. Hallén har testet folk i alle aldre, fra de helt utrente til de aller beste utøverne, gjennom flere tiår.

Eksperten påpeker at kroppen, akkurat som en bil, er satt sammen av mange deler. Delene kan ha svakheter. Det kan dreie seg om blant annet ledd, sener, hjerte og lunger. Hallén understreker at fysisk trening styrker så godt som alle deler av kroppen, kan redusere fallet i yteevne og opprettholde god helse.

– Men når man presser kroppen så hardt som det Anders og mange toppidrettsutøvere har gjort, så kan disse svakhetene slå ut i skader eller at ting ikke fungerer så godt, sier Jostein Hallén.

– Helsen er bra. Jeg har ikke skader i det hele tatt, sier Aukland.

Han var ni år da han begynte å trene målrettet. Siden er kroppen hans blitt herdet av mer enn 30.000 timer med trening.

– Jeg tenker at mange ser på det jeg holder på med som galskap og sprøtt. Men faktum er at det jeg har gjort de siste årene, har gitt meg samme gleden, som da jeg begynte med idrett, sier Aukland.

40 år med hard trening har gitt både OL-gull og flere VM-medaljer. Det har gitt seier i Vasaloppet og triumfer i Marcialonga. På veien ble han også en pioner i sin idrett.

– Jeg kan ikke se at jeg har fått mage, mer fett på kroppen eller blitt slappere. Men jeg skvetter når jeg ser mange venner i samme alder. Det er synlig at de har forandret seg fra de var 30 år, sier Aukland.

Noe skjedde likevel med kroppen da han nærmet seg 47 år.

Turboen var ikke den samme i bakkene lenger.

Men han har ikke håndfaste bevis de siste fem årene. Det er da han har begynt å kjenne alderen.

– Det blir spennende å se hvor jeg ligger i forhold til hvor jeg burde ligge, og hva som har skjedd i kroppen med så mye trening siden jeg var 10 år. Det er 40 år med trening, sier Aukland.

En hul lyd slår ut i rommet mens en rød farge farer over skjermen. Det er blodet på vei gjennom det livsviktige organet.

Hjertet er selve motoren for de som skal presse kroppen.

At trening er sunt, er det stor enighet om blant hjerteeksperter. Samtidig har en rekke toppløpere opplevd hjerteflimmer. Noen har også opplevd hjertesvikt.

Men det er vanskelig å fange opp potensielt farlige tilstander i hjertet, blant ellers friske utøvere.

– Jeg har ikke hatt hjerteflimmer. Men jeg har merket ekstraslag. Noen ganger ved mye koffein har jeg hatt noe urytme i hjertet. Det har ikke plaget meg, men jeg har kjent det, sier Aukland.

Det er fortsatt ikke avdekket hvorfor enkelte får hjerteflimmer, slik hans bror Jørgen Aukland (47) fikk. Blant annet var broren, den tidligere skiløperen, på sykehus for å restarte hjertet, for å få normalisert hjerterytmen. Han fortsatte satsinge i en sesong til etter dette. Fortsatt trener han harde økter, selv om han la opp for seks år siden.

Samtidig er det dokumentert at hard trening kan gi forhøyet risiko for nettopp hjerteflimmer.

Et forskningsprosjekt på eldre deltagere i Birkebeinerrennet viste også at de mest aktive kunne ha en økt risiko for hjerteflimmer, sammenlignet med de som trente lettere.

Så hvordan ser hjertet til Aukland ut etter at han har strukket strikken i flere tiår?

– Over tid blir hjertecellene stivere, forklarer hjertespesialist Thor Edvardsen om hjertets naturlige aldring senere på Rikshospitalet.

Professoren undersøkte selv Auklands hjerte for seks år siden. Det omstridte spørsmålet om man kan trene på seg hjertesvikt, var under lupen i en hjertestudie av idrettsutøvere.

På Rikshospitalet tror man det er mulig.

Nå ser han etter usunne tegn i hjertet til Aukland.

Det normale, som gradvis skjer hos alle mennesker, er at hjertet blir stivere. Det blir dermed mindre i avslappingsfasen, når det skal fylles med blod.

– Da blir det mindre plass til blod. Og blir det plass til mindre blod i hjertet, blir det mindre blod som pumpes ut av det, sier han.

Når dette slår inn, er svært forskjellig hos folk. Men den gradvise endringen kan påvirke menneskets yteevne.

– Toppidrettsutøvere som Anders vil merke dette lenge før du og jeg vil merke det, sier Edvardsen.

– Høyresiden er større en forventet. Han har tykkere hjertevegger. Men det er hensiktsmessig for idrettsutøvere, sier Edvardsen.

Resultatene kan forandre seg under hard fysisk aktivitet. Men i hvile viser ikke hjertet aldringstegn. Funnene er også tilsvarende med det han målte som 43-åring.

– Det er et sunt hjerte med helt normal funksjon, sier Edvardsen.

Men hvordan fungerer det i praksis når kroppen presses til det ytterste? Aukland får svar i møte med lagkamerater som er 20–25 år yngre enn ham selv.

– Bare å bite tennene sammen. «45» siste 200. Du har det i deg, roper Karstein Johaug.

Hvert år samles Auklands langløpslag Team Ragde Charge i treningsrommet til sponsoren, til den ultimate selvpiningen.

Den 20 år yngre lagkameraten Johaug har vært ferdig med sin test i halvannet minutt idet Aukland er på «oppløpssiden».

Selv etter 700 kilometer på ski i 41 timer i strekk, i Nordmarka våren 2021, var han ikke helt i kjelleren. Maksimal innsats, til dundrende musikk her inne, er derimot en annen type lidelse.

– De gamle er eldst, lyder det fra sidelinjen da Aukland bøyer seg frem og hiver etter pusten.

– På en slik test er han noe bak. Men det Anders er rå på, er de lange seige øktene, sier Johaug.

Han har selv loggført en høyere snittpuls over 50 minutter her inne, enn den høyeste pulsen han målte under langløpene sist vinter.

– For min del er ikke seigheten problemet. Det er kondisjonen. Det er det jeg prøver på nå, å opprettholde oksygenopptaket så godt jeg kan. Jeg må jobbe med det, sier Aukland.

Men hvilken motstand møter han i sitt indre miljø? En bloddråpe på fingeren danner grunnlaget for et viktig svar.

– Alt du kan. Helt ut! Helt ut!

Årene står ut i tinningen i det Aukland begynner å riste. Munnen åpnes på vidt gap og det hives innpå med oksygen igjen.

CO-gass har på vegne av forskerne jobbet i kroppen hans. Sammen med et stikk i fingeren bidrar tømmingen av lungene til å regne ut hvor mye blod 50-åringen faktisk har i kroppen.

– Dette har jeg ikke målt før, sier Aukland.

Det er ikke bare hjertet som er forstørret hos topptrente folk. Mengden blod i kroppen, som er viktig for kondisjonen, reagerer på mye trening. En godt trent person har mer blod i kroppen enn en utrent person. Samtidig kan fall i blodmengden også avsløre kroppens aldring.

Etter hvert som testene om innsiden av kroppen blir lagt frem, må Hallén smile.

– Det vi har målt ser ut som en 25–30–åring, sier Hallén.

Det er ikke den jevne 25-åring han snakker om. Det er landets best trente personer som er målestokken. Tester av kjøtt, blod, lunger, hjerte, skjelett og fett tilsier at Aukland kunne vært en toppatlet på rundt halvparten av hans egen alder.

– Hvis vi sammenligner alle disse verdiene med de som er på landslaget i langrenn og andre landslag i kondisjonsidretter, så har han helt identiske verdier med dem når de er 25–30 år.

Testene av kroppen viser at Auklands kropp fortsatt ser ut til å være på topp:

– For å være 50 år så er det helt ekstremt, sier Hallén.

– Det er ikke unikt for en landslagsløper på 25–30 år. Men som 50-åring tror jeg ikke det er mange i verden som har en slik karakteristikk, sier Hallén.

Faktisk dukker det nå opp en positiv endring.

Auklands siste lungetest viste at lungekapasiteten er blitt bedre målt mot det man forventer på hans alder, enn for 15 år siden.

– Det var overraskende å se, sier Aukland.

Gjennom hele karrieren har han blitt medisinert for sin astmadiagnose. Derfor har han også gjennomført årlige tester. Samtidig har han merket at lungene ikke har blitt verre.

Hallén ser sammenhengen.

– Grunnen til at han har friske lunger nå, er antagelig godt tilpasset medisinering, sier Hallén og påpeker at vanlig medisinering er helt i henhold til reglementet.

En siste brikke mangler imidlertid. I hans egen kjeller finnes flere ledetråder om hvordan den vil se ut.

Stavpiggene dunker mot underlaget på tredemøllen i kjelleren. Kroppen er på et annet nivå enn på testen tre dager tidligere.

– Jeg får med meg pusten og blir ikke bare stiv. Det er det som er poenget, sier Aukland etter det tredje femminuttersdraget.

På veggen bak 50-åringen er store ark dekorert med et innholdsrikt rutenett med tall. Håndskrevne tall viser fart og stigning på hvert enkelt drag på utallige hardøkter, gjennom de siste ni årene.

Konkurrenten i kjelleren er den yngre versjonen av ham selv.

– Du ser om det går fort eller sakte. Du vet hvor du står. Det er tungt dersom du ikke går fort nok og vil gå fortere, sier Aukland.

Han syns det stort sett går nedover, men innimellom kjenner han fremgang. Særlig når han får trent kontinuerlig.

Men han ser forskjellen mellom nåtid og fortid i treningsdagbøkene han har ført siden tenårene.

– Hvis du ser i treningsdagboken da jeg var 43–45 år, så var det helt likt en proff skiløper på landslaget. Jeg trente stabilt og veldig seriøst, sier Aukland.

Noe har endret seg.

– De siste to-tre årene vil du se mye mer ustabilitet, mindre trening, mer avbrekk fra trening på grunn av barn, familie, flytting og alder, som har gjort at jeg har følt meg dårligere, sier Aukland.

Selv om treningsmengden har falt rundt 25 prosent, er alt av hard trening opprettholdt. Intensitet og styrketrening har faktisk bare økt.

– Problemet er at livet er litt annerledes når man er 50 år. Man kan ikke bare trene og ligge i senga, sier Aukland.

– Totalpakken er mer enn den bør være som topputøver.

Likevel tilsier testene så langt at kroppen fortsatt er på nivå med de aller beste skiløperne.

Men samspillet mellom alle delene i kroppen må måles under maksimalt press.

– Han er allerede godt over en gjennomsnittlig 20-åring, konstaterer Hallén fra sidelinjen.

Evnen til å få oksygenet i luften ned i lungene, ut i blodet og over i musklene er ennå ikke satt på prøve.

For Aukland står denne testen for det beste målet på kondisjonen. Han har mange tester rundt «85». Tallet nevnes ofte som «kondisjonstallet».

I praksis dreier det seg her om hvilken fart kroppen hans takler på tredemøllen, når motbakken er stilt opp til 10,5 prosent.

Det piper jevnt fra munnstykket som er koblet mellom Auklands munn og måleapparatet. Det er fem år siden han var koblet til et lignende apparat. Da lå han oppunder 80.

– Det er nå testen starter! Da øker vi til 12,5. Det er veldig bra Anders.

Aukland har på forhånd antatt at kondisjonen er blitt 10 prosent dårligere i løpet av de siste fem årene. Nå vil han ha konkrete svar.

– Løpt i fem minutter. Grave dypt nå, roper testleder Lund-Hansen.

– 72,9!

Pipingen øker. Det er fortsatt rundt 9 prosent opp til resultatet for fem år siden. Blodåren presser seg frem i tinningen til Aukland.

Så faller tallet.

– Dårlig «O₂», men ok ben, utbryter Aukland.

Det maksimale oksygenopptaket hans har falt til 72. Det har skjedd selv om Aukland har jobbet hardt, for å opprettholde kondisjonen de siste årene.

Han rister på hodet og ber om ny test på direkten.

– Det er skremmende å se hvor mye det har falt. Det som er spennende, er om jeg kan gjøre noe med det, sier Aukland.

Dette er kjernen i Auklands kamp mot den biologiske klokken. Alle de tidligere testene av kropp, blod, hjerte og lunger, har tegnet et bilde av en ung toppatlet.

– I utgangspunktet kan vi tenke at han da ville hatt det samme maksimale oksygenopptaket. Men alle tingene er målt i hvile, forklarer Hallén.

Så skal alt spille sammen når Aukland løper på tredemøllen eller konkurrerer. Det er dette samspillet som har endret seg.

I Auklands alder må også han forvente et fall i oksygenopptaket. Statistisk sett er det prosentvise fallet ganske likt som det befolkningen ellers opplever. Men Aukland kommer fra et skyhøyt nivå og kondisjonstallet er fremdeles skyhøyt sammenlignet med mannen i gata.

Ifølge alle testene som er gjennomført, ligger Auklands eneste beviselige fall her.

Årsaken til Auklands fall i kondisjon kan trolig forklares slik:

• Hjertet har blitt litt stivere og mengden blod i kroppen er kanskje litt redusert.
• Det fører til at det vil ta lengre tid å fylle hjertet optimalt for hvert hjerteslag.
• Derfor har hans makspuls blitt redusert.
• Lavere makspuls sammen med litt redusert mengde blod per slag, gir lavere mengde blod venstre hjertekammer pumper ut hvert minutt.
• Det gir mindre oksygen til musklene og redusert maksimalt oksygenopptak.

Dette kan være nok til å redusere kondisjonen.

– Det som er viktig, er at han har et ekstremt høyt maksimalt oksygenopptak til å være 50 år, sier Hallén.

Professoren hadde forventet et mye raskere fall.

– Når man ligger så høyt i oksygenopptak, så faller det normalt raskere enn hos en «normal person». Men hos han har det ikke gjort det. Det betyr som vi vet at han har klart å opprettholde treningen, og er omtrent like ivrig nå som da han var 30 år. Det er ganske imponerende, sier Hallén.

Likevel henger Aukland fortsatt med til sluttspurten i Vasaloppet. Noe kan skyldes hans evne til å holde ut og hans mentale styrke.

En annen ting vises i ryggtavlen hans.

– Jeg er helt klart sterkere nå enn da jeg gikk på landslaget. Jeg burde trent mer styrke den gang. Jeg kom fort opp på et bra nivå, sier Aukland.

For vanlige folk går maksstyrken ned. Og du må i alle fall jobbe hardere enn før for å opprettholde styrken.

For Aukland gjorde treningen etter det karrieretruende benbruddet som 42-åring, at han sprengte en ny grense.

– Du trenger ikke å falle dramatisk i styrke selv om du blir eldre. Men det skal mer til for å holde det ved like, sier Christian Wiig.

Auklands fysioterapeut designet opplegget som gjorde Auklands styrke råere. Han påpeker at muskelstyrke er noe som kan påvirkes gjennom hele livet.

– Anders, med sitt utgangspunkt i særlig godt trent, er et eksempel på det, sier Wiig, som jobber ved Vest helse og trening.

Det har Aukland også for lengst innsett der han akkurat har løftet 140 kilo i styrkerommet på Norges idrettshøgskole.

– Det er greit. Jeg tror 150 hadde blitt tungt, sier Aukland.

I fjor løftet han 150 kilo i markløft, men da terpet han også mer på denne øvelsen. Aukland påpeker at slik spesifikk styrke er ferskvare, før han svinger seg opp i en stang og tar 26 pull-ups. Det er fire for lite etter hans smak.

Auklands styrketrener ser også andre gunstige effekter av rå styrketrening for alle.

– De hormonelle prosessene holdes i hevd eller økes ved styrketrening. Man får eksempelvis økt testosteron. I tillegg påvirker styrketrening vår bentetthet i positiv retning, sier Wiig.

Til slutt gjenstår ett spørsmål.

«Toppidrett er ikke sunt». Det er nærmest blitt en klisje blant utøvere, som selv tyner kroppen til det ytterste. Selv ligger de timevis oppunder smerteterskelen fyrt opp av litervis med sportsdrikke, sportsbarer, laban og Red Bull.

– Ut fra alt det vi måler fra blodvariabler til skjelett til hjerte og lunger, så har han en supersunn kropp. Men han har selvsagt belastet kroppen sin ganske hardt i mange år, sier Hallén.

Hvordan et slikt langvarig råkjør vil påvirke Aukland på lang sikt, er uvisst.

– Jeg kan ikke garantere hvordan kroppen hans tar det når han blir 70-75-80 år. Men nå har han en supersunn kropp, sier Hallén.

Hallén legger til at alt tyder på at Aukland har et veldig godt hjerte. Han peker også på alle testene tyder på at 50-åringen ikke har særlige mangler i kroppen.

– Dette er helt klart et resultat av trening. Hadde jeg ikke trent de siste ti årene, ville tallene vært annerledes, sier Aukland selv om dommen.

Han syns det er betryggende å høre at kroppen er sunn, og at spesielt hjertet ser friskt ut.

– Det er kanskje den største bekymringen for eliteløpere og mosjonister, at det er farlig å presse kroppen. Det er godt å høre dette, sier Aukland.

Samtidig må også landets eldste topputøver bøye seg for kroppens aldring på et viktig punkt: kondisjonen.

– Det er en helt naturlig aldringsprosess som Anders har bevist. Ingen kan gjøre noe mer enn det han har gjort. Man kan kjempe imot. Men det er dette som skjer, sier Hallén.