Tarjei Bø: – Jeg skulle hørt mer på Ole

– Enkelt og greit, veldig skuffende.

Slik oppsummerer Tarjei Bø årets sesong.

Det er to måneder siden han sto på startstreken før OL-sprinten i Sotsji. Sesongens store mål.

Alt hadde gått på skinner frem til mesterskapet. For første gang i karrieren hadde han gått over et halvt år uten sykdom.

Likevel endte han på en uhyre skuffende 39.-plass på sprinten.

– Oppkjøringen hadde gått knirkefritt, og da er det kjedelig å sitte igjen med en følelse av at jeg ikke har fått vist meg fra min beste side, sier Bø til NRK.no.

Ringreven

Samtidig som han selv måtte innse å ha bommet med formen, så han Ole Einar Bjørndalen ta karrierens sjuende OL-gull.

I motsetning til Bø klarte veteranen å prikke inn formen til OL, noe som ga ham ytterligere ett gull i mesterskapet.

– Jeg skulle hørt litt mer på det Ole sa i forkant for han er jo en ringrev på akkurat det der. Det er ikke tilfeldig at han gikk på sitt raskeste i OL. For min del var det jo motsatt. Jeg fikk en liten lærepenge, sier Bø ærlig.

OL-stadion lå på omlag 1 400 meter, noe som gjorde det ekstra utfordrende å treffe med formen. De fleste verdenscuprenn går i lavlandet.

Bjørndalens suksess

Ole Einar Bjørndalen, som landslagstreneren i høst omtalte som kanskje verdens beste på høydetrening, valgte å kjøre et eget høydeopplegg inn mot mesterskapet.

Mens resten av landslaget reiste hjem etter verdenscuprennet i Ruhpolding, valgte Bjørndalen å gå den siste konkurransen før OL, i Anterselva på omlag 1 600 meter.

Han tilbragte totalt mer tid i høyden inn mot OL enn resten av laget.

– Vi som lag gikk for en annen plan som slo litt feil ut for meg, sier Bø.

To antibiotika-kurer

Han klarte ikke å akklimatisere seg raskt nok, og da formen endelig kom var OL over.

– På stafetten var jeg meg selv igjen, men da var det dessverre for sent.

Derfor var han ekstra gira på å vise seg frem i siste del av sesongen som startet med verdenscupen i Pokljuka to uker etter OL.

Men da ble han syk.

– Jeg fikk en lei forkjølelse som satt i ekstremt lenge, sier han.

Bø ble satt på antibiotika og begynte å se resten av sesongen forsvinne sammen med formen. Han forsøkte seg på en hardøkt før NM forrige helg, men fikk et tilbakeslag og ble satt på en ny antibiotika-kur.

Bortsett fra den økta er det nå omtrent én måned siden forrige gang han kjørte en hardøkt, ifølge ham selv.

Drømmer om brødreduell

Kontrasten til lillebror Johannes Thingnes Bøs suksess er stor. 20-åringen tok fem verdenscupseire denne sesongen.

– Jeg er veldig skuffet over egen sesong, men veldig imponert over Johannes'. Det er rått å være 20 år å vinne fem løp. Han fortjener all den skryten han kan få, sier storebror.

Men den dagen de står side ved side på siste skyting er det slutt på skryten.

– Jeg tenker ikke på annet enn at jeg gjerne skulle gått selv og skutt mot ham på siste. Vi gleder oss til den dagen kommer. En brødreduell kan bli show, men da kommer jeg til å bli skikkelig sur om jeg taper.

– Jeg kan i hvert fall ikke lære ham flere triks nå. Han er blitt altfor god så nå må jeg være litt mer ego, ler storebror Bø.

Motsetninger

Tarjei Bø har nå hatt to sesonger som er rake motsetninger av hverandre.

I fjor fikk han hele sesongoppkjøringen ødelagt av sykdom og konkurrerte ikke før jul, men slo likevel tilbake med VM-gull i februar.

Denne sesongen hjalp det ikke at sesongoppkjøringen satt som et skudd. OL ble likevel en fiasko.

– Det viser at man ikke kan regne seg frem til gode resultater. Man vet aldri hvordan det vil gå før man står på startstreken.