Sundby retter krass kvote-kritikk mot ski-politikere: – Det dreper rekrutteringen

– Man dreper rekrutteringen i Norge slik det er nå. Spesielt hvis man reduserer kvotene til store nasjoner, når intensjonen er å øke rekrutteringen i andre nasjoner. Jeg skjønner det ikke. Jeg begriper ikke den sportslige argumentasjonen for dette her, sier Sundby.

Så ung løper levere

35-åringen var riktignok i strålende humør etter en god NM-helg for egen del. Han kunne også glise for at han trolig slo seg inn i den norske troppen til Ski Tour 2020. Et av veteranens store mål denne sesongen.

Men han ble altså brått litt mer alvorlig idet han begynte å snakke om de unge, lovende skiløperne i Norge. Eller de som ligger rett under skorpen til elitelandslag.

For torsdag fikk landslagsveteranen blant annet se Harald Østberg Amundsen gå inn til en sterk sølvmedalje på 15 kilometer i fristil.

– Det blir for dumt

21-åringen er ifølge treneren sin i sitt livs form. Men at han får sjansen i verdenscupen virkelig lite sannsynlig.

Sundby misliker situasjonen. Han er bekymret for hva dagens kvotesystem gjør med motivasjonen til de unge utøverne.

Det uttalte hovedargumentet for at grunnkvoten til verdenscuprenn ble redusert til seks løpere våren 2016, handlet om å stoppe dominansen til de største nasjonene i langrennssporet.

– Jeg har vært med på dette sirkuset i mange år. Jeg kan ikke på noen som helst måte se at situasjonen har blitt til det bedre etter disse tiltakene man har gjort, slår Sundby fast.

– Det blir for dumt. Vi har folk som kan kjempe om pallen eller blir topp ti i verdenscupen, men noen av dem må sitte hjemme i sofaen. Det er sånn FIS har bestemt at det skal være. Men det sliter jeg med å forstå, sier Sundby.

Ola Kvisle er trener for nettopp Østberg Amundsen i privatlaget Norconsult. Han forstår godt hvorfor Sundby sier det han sier.

– Når alt kommer til alt så kjemper mange om få plasser. Får man ikke muligheten når man er god nok, og har noe der å gjøre, så er det tøft. Det er helt klart, sier han på vegne av eleven.

Norge og Russland herjer fortsatt

Men har den norske og russiske dominansen avtatt?

I verdenscupåpningen i Ruka i desember var åtte av de ti beste i mål på den avsluttende jaktstarten enten ikledd den norske eller russiske landslagsdrakten.

Den samme andelen norske og russiske løpere var det blant de ti beste på både tremila på Lillehammer, da man gjorde opp regnskapet i sammenlagtkampen i Tour de Ski og under tremila i prøve-VM i Oberstdorf sist helg.

Ville betydd alt for dem

Sundby mener det også er et problem med det han opplever som et fallende antall deltakere i herreklassen. Han trekker frem femmila i Holmenkollen som ett eksempel. Sist sesong var det kun 45 startende i herreklassen. Han frykter det blir enda verre denne sesongen.

– For hva er det egentlig som skjer? Jo, det er enkelte nasjoner som ikke gidder å gå verdenscuphelger. De velger det bort fordi det koster for mye penger.

– De sier de ikke har råd. Da står vi igjen med mindre startfelt fordi vi ikke skal være flere fra en nasjon. Folk som kunne hevdet seg på pallen eller vært topp fem i verdenscupen, det ville jo betydd alt for dem.

Ingen forslag fra Norge

Når NRK tar kontakt med renndirektør i Det internasjonale Skiforbundet (FIS), Pierre Mignerey, sier han at det alltid vil være en sjanse for at kvotene reverseres til det de en gang var. Men Mignerey forteller at en nasjon i det minste må komme med forslaget. Det har ingen – heller ikke Norge – gjort enn så lenge.

Han forteller deretter at målet med kvotereduksjonen i 2016 ikke handlet om «å drepe dominansen til Norge». Målet var heller «å gi mer rom til andre nasjoner».

Mignerey mener for eksempel at den fallende deltakelsen under femmila i Holmenkollen, der Norge har 15 mann på start på grunn av nasjonale kvoter, handler om at enkelte nasjoner føler de ikke har et håp om en grei plassering engang.

– Vil være i Norges interesse

Det viktigste for en løper fra eksempelvis Ukraina er minst å havne blant de 30 beste – en plassering som gir verdenscuppoeng.

For det ukrainske Skiforbundet i dette tilfellet har ikke store markedsinntekter, slik Norges Skiforbund har, forteller renndirektøren. De får i stedet penger bevilget av staten.

Dersom en ukrainsk skiskytter kan vise til flere verdenscuppoeng enn en utøver på det ukrainske langrennslandslaget, får skiskytterforbundet mer penger, hevder Mignerey.

Mignerey mener det i langrenn nå handler om å beholde antallet nasjoner, ikke nødvendigvis gjøre antallet høyere.

– Å utvide kvotene igjen vil føre til at færre nasjoner deltar. Det er også i Norges interesse å beholde langrenn som en internasjonal sport, ikke som en norsk-russisk konkurranse, sier han.

– For defensiv holdning

Sundby har signaler fra ski-miljøet på at Norge som nasjon antar at det er umulig å reversere kvotesystemet til det en gang var, fordi de i utgangspunktet er redd for at det skal slå tilbake på dem.

Med andre ord føre til at det norske landslaget får færre plasser enn det gjør nå. Derfor tror han norske ski-politikere vegrer seg.

– Men som verdens ledende langrennsnasjon, så er vi nødt til å fronte de meningene vi har uten å være redde for at det skal slå tilbake på oss. Etter det jeg har fått gjengitt så har vi en for defensiv holdning på disse FIS-møtene. Vi tør ikke fremme forslag selv, men det mener jeg vi bør med det ansvaret vi har for sporten.

– Har ingen alternativer

Sundby forstår dels argumentasjonen til Mignerey, men står på at dagens løsning ikke er bra for rekrutteringen når det ikke finnes et fullverdig alternativ til verdenscupen.

I dag går løperne utenfor verdenscupen både Skandinavisk cup og Norgescup og får svært sjelden sjansen.

– Harald Østberg Amundsen har ingen alternativer. Hva skal være det neste på veien hans? Vi eldre på dagens landslag har slått oss inn på de gamle kvotene. FIS sier nå til løpere at «du trenger ikke trene mer, jobbe hardere, for vi bare fjerner de åtte til ti som er foran deg på listen, slik at du blir topp 30 i verdenscupen».

– Det er viktig å forstå argumentasjonen til FIS, men jeg mener det er like viktig at en nasjon som Norge fremmer det vi faktisk mener, uten at vi er redd for å bli trykket ned av de andre nasjonene, sier Sundby.