36-åringen møter NRK på hytta si på Sjusjøen torsdag etter å ha lagt bak seg noen svært frustrerende uker. I slutten av november forlot Sundby langrennsåpningen på Beitostølen i frustrasjon.
Han endte med å pine seg gjennom to konkurranser med store ryggsmerter – der det gikk så langt at han brøt det siste rennet.
– Hvis det ikke løser seg i løpet av fire til seks uker, så må jeg ta disse skiene mine og legge dem på hylla, for jeg kan ikke fortsette som dette, sier han.
Han forstår godt at han har dårlig tid. Slik situasjonen er nå, er det Skandinavisk cup på Lygna andre helgen i januar, og NM i Granåsen i Trondheim en snau uke senere, som avgjør hvilke utøvere som skal til VM i Oberstdorf. I løpet av de to helgene gjennomføres så godt som alle mesterskapsøvelsene med Norgeseliten til stede.
– Det er skjebneuker for Sundby. I løpet av desember må han kunne belaste kroppen for fullt, slik at han i januar kan få kvalifisert seg for det han vil gå i VM, slår NRK-ekspert Torgeir Bjørn fast.
– Ikke vits å dra til VM for å bryte
Sundby er allerede kvalifisert til 15 kilometer intervallstart som regjerende verdensmester, men han ønsker å gå både tre- og femmil også.
Og han må få orden på ryggen – ellers stiller han heller ikke i VM.
– Ja, jeg kan jo stille på den 15-kilometeren, men jeg det er jo ikke noen vits i å dra til VM for å bryte et skirenn etter syv kilometer. Og jeg trenger en opptreningsfase, jeg trenger at ting skal fungere, sier han.
– Ganske tåpelig
På Sjusjøen trente han lett torsdag formiddag sammen med resten av norske langrennsløpere som forbereder seg til Norgescup denne helgen. Fredag er det sprint – og Sundby er faktisk påmeldt.
Selv om ingenting er endret angående ryggproblemene siden Beitostølen-helgen, til tross for besøk hos både leger og kirurger, stiller han trolig på start. Bare for å få på seg et startnummer igjen.
– Det er mye som taler for at det er ganske tåpelig å spenne på seg skiene. Samtidig som konkurransehodet drar i den andre retningen og har lyst til å håpe på mirakler, at her kan det skje ting, sier Sundby – og smiler.
– Det er ren mental helsehjelp. Ikke for at jeg søker prestasjon, men for å være litt med i spill. Og dette kommer ikke til å bli krise på tre minutter uansett, så jeg kommer til å komme meg … Jeg skal ikke bryte den sprinten, i hvert fall.
– Et bikkjeslagsmål oppi hodet
Det har blitt lite trening de siste to ukene – og mer tidsbruk på undersøkelser av ryggen. Sundby forteller at han kan leve med det, men han innrømmer at han sliter med å motivere seg for å trene fem-seks timer om dagen hvis han ikke får gått skirenn.
– Motivasjonen sier meg at «du er egentlig ikke så gira på å trene», men jeg må jo vedlikeholde. Legge korte planer for hvordan jeg skal vedlikeholde fysisk form og hvordan angripe den neste uka og likevel overleve mentalt. Det er et bikkjeslagsmål oppi hodet her rundt hvordan dette skal løse seg, sier Sundby.
– Jeg prøver å ha en langsiktig horisont, men nå er det mer sånn «hva skjer de neste to dagene», optimalisere det. Alt annet enn det blir irrasjonelt og blir destruktivt, på en måte. Enten blir det et kult VM, eller så blir det ikke noe i det hele tatt, men det hjelper meg ikke så mye å tenke på det nå.