Slutt på storkvoter i folkefestene – norske ledere protesterte voldsomt mot drastisk forslag

– Vi har tidligere hatt et tak på nasjonal kvote på maksimalt 15 personer. Den er nå kuttet til ti, pluss at du kan ha med to utøvere som er under 23 år. Det er det viktigste sett fra norske skiløperes øyne, sier leder av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Vegard Ulvang, til NRK.

NRK-ekspert Torgeir Bjørn har følgende vurdering av avgjørelsen:

– I mine øyne er det brutalt for de nest beste i Norge. Det betyr at de får et enda trangere nåløyet for å gå verdenscup, sier han.

– Men jeg mener også at det er nødvendig hvis man ser det overordnede målet, i det store bildet, om å gjøre langrenn mer interessant internasjonalt.

For torsdag har Ulvang sammen med resten av verdens langrennsledere sittet i komitémøte for å vedta eller forkaste forslag til endringer i verdenscupen.

Blant dem et forslag fra FIS sin egen administrasjon om å redusere de nasjonale kvotene til en arrangørnasjon fra 15 til ti utøvere, hvor to av disse ti løperne skulle være U23-løpere. Med andre ord et dramatisk kutt.

15 utøvere er det antallet som til nå har vært tillatt for Norge å ta ut til rennene på Lillehammer, i Drammen og Holmenkollen. Verdenscuprenn på hjemmebane har vært ansett som en mulighet for de bak landslagsløperne til å få bryne seg på de beste. Ja, kanskje til og med vise seg frem og slå gjennom på toppnivå.

– Protesterte voldsomt

Men utenlandske konkurrenter har ikke likt utviklingen. Spesielt ett renn sist sesong har i ettertid har blitt trukket frem som et slags «versting»-eksempel på at de nasjonale kvotene er en utfordring.

Under verdenscupsprinten på Konnerud i mars, gikk 12 av 15 norske videre til kvartfinalene. Det er nesten halvparten av de som kvalifiserte seg videre fra prologen.

– Vi protesterte voldsomt på FIS sitt forslag om reduksjon. For de norske løperne bak landslagsutøverne er det stort å komme til verdenscup, sier Åge Skinstad til NRK.

To kompromissforslag

Han er Norges representant i verdenscupkomiteen og fulgte debattene sammen med langrennssjef Espen Bjervig.

Skinstad la på sin side frem ett kompromissforslag: Maks ti løpere på hjemmebane pluss to U23-løpere fra arrangørnasjonen. Det vil si totalt 12 løpere i hvert renn – uavhengig av hvor mange konkurranser en nasjon arrangerer.

Også Tyskland la frem et forslag. Der arrangørnasjonen kan stille med maksimalt 15 løpere til ett verdenscuprenn på hjemmebane, men kun seks utøvere som grunnkvote og maksimalt åtte utøvere dersom nasjonen har friplasser i form av leder av Skandinavisk cup og verdenscup, i de eventuelt resterende konkurransehelgene på hjemmebane.

Kvoteforslagene gikk til avstemning og torsdag var den klar: Norges forslag på ti løpere og to U23-løpere fra arrangørnasjonen ble banket gjennom.

Får juni-frist for Lillehammer-avgjørelse

Utover det har det blitt behandlet viktige, mindre viktige og det som må kalles lett, kuriøse saker i FIS’ langrennskomité torsdag.

Blant annet har verdenscuparrangørene fått frist til 15. juni å avklare om de faktisk kan arrangere renn til vinteren.

I Norge er et forslag om innreiserestriksjoner fram til 1. januar 2021 sendt på høring og skal behandles i Stortinget 12. juni. Dermed ligger skjebnen til tre verdenscuprenn på Lillehammer i desember i norske politikeres hender.

Verdenscuppoeng i stafetter

Oppsiktsvekkende er det at FIS fra og med kommende sesong trolig innfører individuelle verdenscuppoeng til utøvere i stafetter og sprintstafetter.

Sist sesong glimret utøverne som kjempet om verdenscupen sammenlagt med sitt fravær i stafettene. Emil Iversen var blant dem som ønsket fri fra lagkonkurranser for å konsentrere seg om individuelle renn.

– Det er ikke helt bestemt hvor mye det blir, men man kan se for seg at fire utøvere på et stafettlag som vinner, får 100 poeng på deling. Det vil si 25 poeng hver. Motivet bak er å øke deltakelsen fra de beste, sier Ulvang.

– For stafetter er noe av det mest spennende vi viser på TV. Men dette må godkjennes av FIS council (styret) og som det kan bli en diskusjon rundt. Det har ikke vært vanlig å gi individuelle poeng i lagøvelser.

Endrer VM-løype for herrene

I tillegg ble det i langrennskomiteen vedtatt endring av sprintløypen for herrene i neste års VM i Oberstdorf.

Den skal kjøres i den samme traseen som damene og blir dermed lettere. Argumentene handlet om at den rett og slett var for tøff og hadde for lang løpstid.

– Der har vi allerede konkludert før møtet at den skal gjøres kortere. Men vi har hatt store diskusjoner om damesprintløypene. Arrangøren har sagt at den skal være som den var i prøve-VM. Men der har jeg bedt om en egen rapport, sier Ulvang - og utdyper:

– Dameløypen er nå lik som herreløypen. Vi har en regel om løypene skal være tre minutter lange, pluss eller minus 15 sekunder. Nå kan prologtiden for damene være opp mot fire minutter på dårlig føre. Under prøve-VM var den 3 minutter og 38 sekunder på skarpt føre.

Russland nedstemt for Tour-forslag

Et forslag fra Russland om å redusere bonussekundene i sprint i lengre tourer, som Tour de Ski, ble blant annet effektivt stemt ned av blant annet Norge. Russerne ønsket blant annet 30 sekunder og ikke dagens 60 bonussekunder for sprint i tourer.

Åge Skinstad tror løpere som Johannes Høsflot Klæbo gliser over at praksisen fortsetter som før, mens løpere som Therese Johaug, Sjur Røthe og Hans Christer Holund tenker stikk motsatt.