Da Tom Hilde falt i Holmenkollen på torsdag, holdt hele stadion pusten. Men det var én som var enda mer nervøs enn alle de andre: Tone Hilde.
– Jeg forsøkte å få gutta til å starte med alpint, men det gikk ikke. De skulle hoppe, sier Tone Hilde, moren til Norges beste hopper denne sesongen.
Tom fulgte i fotsporene til storebror Terje. Lillebror Truls ville heller ikke være dårligere, og dermed hadde mor Hilde plutselig tre sønner å bekymre seg for.
- LES:
- LES:
Hun innrømmer lett at hun ikke likte dette, og selv etter over 20 år i hoppbakken er hun fortsatt nervøs når Tom setter utfor.
– Jeg er alltid nervøs. Det har jeg vært helt siden gutta startet å hoppe i Holmenbakken som seks- sjuåringer.
- Vile du latt barna dine hoppe 200 meter? Diskutér nederst i saken!
Da Tom Hilde som 18-åring debuterte i verdenscupen i et skiflygingsrenn i Planica var Tone med. Hun glemmer det aldri.
– Det var helt forferdelig. Det verste jeg har vært med på. Jeg bare gråt og gråt og gråt. Både før han hoppet, mens han hoppet og etterpå.
(Les videre under bildet!)
– Veldig lei meg
En annen hoppmor, Bente-Lill Romøren (mor til Bjørn Einar), har i motsetning til Tone Hilde klart å slå seg til ro med at sønnen lever av å kaste seg utfor hoppbakker.
– Jeg er ikke like redd som Tone Hilde, men jeg er nervøs når det gjelder resultater. Om Bjørn Einar klarer å gjøre det bra, sier Bente-Lill.
Det var derfor ekstra tøft å være mor da
.– Jeg ble veldig lei meg og skuffet da Bjørn Einar ikke ble tatt ut på laget, sier mor Romøren.
- LES:
Romøren hoppet med gips
Hun har fulgt hoppmiljøet på nært hold i mange år, blant annet som nestleder i hoppkomiteen i Norges Skiforbund i 11 år. Selv om hun ikke har vært ordentlig redd for sønnen, glemmer hun ikke en dag på Lillehammer for 17 år siden.
Bjørn Einar hadde brukket begge armene, men var lovet å få hoppe i Holmenkollbakken. Til den da 12 år gamle guttens store skuffelse var hoppbakken stengt for sesongen, men hoppe i en stor bakke skulle han. Da bar det til Lysgårdsbakkene på Lillehammer i stedet.
– Jeg sto og så han hoppe i 120-metersbakken med begge armene i gips. Det gikk bra både for Bjørn Einar og meg, sier mor Romøren om opplevelsen en del mødre nok er glad de slipper å oppleve.
I hvert fall Tone Hilde.