Skjelbreid skjems fortsatt over våpenuhellet som kunne ødelagt karrieren

Det er første gang hun forteller historien, og selv nå over 25 år senere, får hun klump i magen og tårer i øynene av å snakke om den gamle tabben.

NRKs ekspert og tidligere skiskytter, Liv Grete Skjelbreid, var hjemme i Hålandsdalen og trente sammen med skiskyttersøsteren Ann-Elen. Hun hadde ikke fått skuddene til å sitte, og skulle tørrtrene ekstra innendørs. Plutselig gikk et skudd av i veggen, igjennom neste vegg og inn i et annet rom, før det stoppet i våpenskapet.

– Jeg skalv som et aspeløv, tårene trillet og jeg bestemte meg for aldri mer å ta i et våpen. Det var den første reaksjonen min. Jeg var livredd for at det kunne ha skjedd noe med søsteren min, som stod tett innpå meg, forteller Skjelbreid.

– Inne på rommet hvor kula gikk så stod ofte faren min og pusset våpen, og låste det inn. Hvor er pappa? Er han der eller ikke? Det var så grusomt at jeg nesten ikke klarer å beskrive det, fortsetter hun.

Respekt for det farlige

Tirsdag dukket en person opp bak blinkene på VM-arenaen i Anterselva. Norges trenere vinket febrilsk for å få ham vekk fra forbudt område.

For det er kanskje ikke alle som tenker på at skiskytterne går rundt med et dødelig våpen på ryggen. Kulene som brukes er .22 kaliber – det samme som ble brukt i de kjente Orderud-drapene.

Det kan ta livet av en person fra en avstand på så mye som 1600 meter, og da selvsagt også gjøre stor skade. Sikkerhet er derfor ekstremt viktig, og reglene strammes stadig inn for å trygge både utøvere og alle rundt.

Fra tidlig alder lærer utøverne hvordan man skal behandle geværet. Hva man skal og absolutt ikke skal gjøre. Før man fyller 18 har ikke skiskyttere lov til å reise rundt på renn eller trening uten foresatte, som har gått et eget sikkerhetskurs og bærer børsa for dem frem til start og etter målgang. Det skal aldri stå ubevoktet, og utenfor konkurranse og trening sier regelverket at våpnene skal oppbevares i våpenskap eller vitale deler fjernes og legges i en sikkerhetsboks.

Respekten utøverne har for eget våpen er enorm, og rutinene innprentet. De beskriver selv reglene som «hellige».

Glemmer aldri frykten

Derfor skjer det også sjelden uhell. Men det hender likevel. Og for mange er det veldig vanskelig å prate om.

– Den redselen for at det hadde gått alvorlig galt er så forferdelig, og jeg skjems like mye den dag i dag over at jeg ikke hadde tømt magasinet mitt, forklarer Skjelbreid.

For henne ble ikke feilen skjebnesvanger. Og det var faren – som selv er erfaren skytter – som fikk sin datter til å komme over frykten.

– Han tok meg med ut for å skyte med en gang, vi gikk igjennom alle prosedyrer og fullførte treningen. For de få dette har skjedd med så er det noe man aldri glemmer. Jeg ble fryktelig streng med meg selv, og har aldri gjort samme tabbe igjen, forklarer 45-åringen.

– Du har panikk og er livredd

Tiril Eckhoff har hatt en lignende opplevelse. Hun skulle bare, som hun ofte gjorde, trene litt på rommet under et Norgescuprenn som 16-åring. Hun var sikker på at våpenet var sjekket, men i det ene magasinet lå det igjen en kule. Den gikk rett i veggen.

– Først er det et sjokk. Du tenker at du skal tørrtrene og bytter fra et magasin til et annet. Så tenker jeg at jeg skal trene på det og det, så plutselig skyter jeg da. Da ble jeg kjempesjokkert og begynte å gråte. Det var total panikk. Jeg fikk masse kjeft, og gjør aldri det igjen, forteller hun.

Kula ble sittende i veggen, men redselen for å ha truffet et annet menneske kom umiddelbart.

– Du har så panikk og er livredd. Du får en jævlig følelse. Det er mer den angsten for å ha skadet noen. Tenk om det sitter noen på andre sida der som ikke lever? beskriver Eckhoff.

Noen husker kanskje Andrea Henkel fra VM i Pyeongchang i 2009. Hun ble diskvalifisert fra jaktstarten etter at et vådeskudd gikk i veggen under treningen i forkant, fordi hun hadde glemt at et ekstramagasin i våpenet fremdeles hadde skudd i.

– Det var jo et sjokk. Jeg er så glad det ikke skjedd noe annet enn at det ble et hull i veggen. Det hadde vært fryktelig. Jeg er glad det førte til strengere regler, forteller den tidligere tyske stjernen i dag.

Sikkerhetsregler

I dag er det flere sjekkpunkter i forbindelse med renn. Før start sjekkes sluttstykket, slik at man er sikker på at en utøver ikke går ut i løypa med ladd våpen. På standplass er det så strengt at om en skiskytter skulle gå på feil matte, så må han eller hun ta våpenet tilbake på ryggen før man bytter matte – hvis ikke blir man diskvalifisert. Når de kommer i mål sjekkes det at alle magasinene er tomme for kuler før man kan forlate området.

Kula med patron veier 3,35 gram og har en utgangshastighet på hele 330 meter per sekund – eller nærmere 1200 kilometer i timen. Med andre ord tar det under 0,2 sekunder for kula å nå blinken 50 meter unna på standplass.

NRKs skyteekspert, Ola Lunde, blir selv overrasket når han skal vise effekten av et avfyrt skudd med skiskyttervåpen på VM-arenaen i Anterselva. Fra et par meter, typisk tørrtreningsavstand, skyter han mot en et trippelt lag av treplanker. Kula går tvers igjennom.

– Dette viser jo i hvert fall hvor farlig det er hvis man bryter sikkerhetsreglene, som alle skyttere, skiskyttere og jegere kan fra grunnleggende opplæring, sier Lunde.

Tror ikke mange vet

Men selv om utøverne er fryktelig bevisste på hva de gjør med våpenet, tror de kun et fåtall utenfor idretten er klar over skaden børsa de bruker faktisk kan forårsake.

– Det er mange som tenker at det er luftgevær eller papirkuler. Jeg så en familie som skulle campe i telt på skytebanen i Holmenkollen, en gang, og folk har også kommet for å spille slåball på skytebanen, sier Eckhoff.

NRK spurte et tilfeldig utvalg på gata:

Det er også noe av grunnen til at Skjelbreid velger å snakke om det som skjedde henne i tenårene. Noe av det verste hun ser er personer som ikke tar våpenet på alvor, og hun synes fokus rundt våpensikkerhet er et viktig tema.

– Våpenet er jo ikke farlig, det er personen bak det som er det. Det gjør at i skiskyting har man et stort ansvar, både for konkurrenter og for deg selv, når det kommer til sikkerheten. Jeg synes det er veldig positivt at vi har den frykten, fordi det betyr at dette foregår på ordentlig vis, sier Skjelbreid.